hits

Kjerringrd

Den som ler sist er treg, er det et ordtak som sier. Jeg kan fort vre den siste til le, men jeg ler kanskje ogs lengst. Jeg vet ikke om det finnes et uttrykk for det, men s lenge man har det gy er vel alt vel og bra.

Her i huset har vi akkurat vrt syk p tur. Frst den lille klonen min, som jeg forresten tror hadde rekord i tiden det tok fra hun ble syk til hun ble frisk. Litt surking, litt feber, bm, frisk.
S var det typens tur. Nr han blir syk s er han ikke av sorten som ligger p sofaen inntullet i et pledd og venter p bedre tider. Tvert i mot, s er han bde hyt og lavt for finne ut hvilke remedier som kan gjre han frisk. Stort sett dreier det seg om udokumterte tiltak som stammer fra bde kjerringrd og gamle skrnehistorier, og jeg m si at det hele er p en mte ganske underholdende.

Snn bortsett fra det faktum at han snyter seg til blods og sikkert har det ganske flt, s er det litt morsomt se hva han gjr. Han har en tendens til koke suppe blant annet. Denne suppen kan ikke vre ment til folk som har smakslkene intakt, for den bestr av nitti prosent lk, fem prosent vann og fem prosent salt. Jeg kunne forsttt oppskriften om han forskte framkalle abort hos en gris eller drive ut onde nder, men jeg kan ikke helt se at det skal bite p influensa.
Han drikker alt mulig. Kokt vann med hvitlk. Kokt vann med ingefr. Kokt vann med kokt vann. Han kunne sikkert kokt seg gjennom hele krydderhyllen om han bare hadde mageplass nok til alt vannet, men han er fortsatt like syk etterp.

Jeg har ikke troen p kjerringrd. Om du er smittet av et virus s kan jeg ikke fatte hvordan det skal hjelpe klippe av et kjnnshr mens Uranus str i linje med Merkur, og vente med grave det ned til den frste fullmnenatten etter konas andre menstruasjonsdag.
Har du tannpine? Sov tre netter med yelokkene fulle av prim i en gummibt. Ls mage? Slikk p fingrene dine og hold de inn mot stikkontakten. Husk nellikspikre mellom trne. Urinveisinfeksjon? Ikke vent til etter samleie med tisse, tiss under akten.
Det eneste rdet jeg synes er snn hvelig bra er varm melk med honning. Det kurerer ingenting, men smaker jvlig godt. Og s er det en gylden mulighet til f brukt litt honning, som jeg strengt tatt aldri egentlig skjnner hvorfor jeg kjper ettersom jeg bare bruker det i influensatilfeller.

Men s var det meg da. Min tur bli syk etter at typen ble frisk og endelig fant roen. Jeg bruker tiden til synes synd p meg selv og ser fram til rdblussende, flassende nesebor etter infernalsk kleenex-gnikking. Jeg blir nesten alltid sist syk, men jeg er til gjengjeld syk ganske lenge av gangen. Fra min side blir det ikke de helt store tiltakene for f det til g over, snn bortsett fra den abortfremkallende, ndedrivende lksuppen typen min er s snill at han bruker tilby seg lage. God bedring til meg!

 


Dette bildet er fra da jeg ikke var syk og hadde store visjoner om
gjre en karriere innen minigolf. Dessverre ble jeg forkjlt fire mneder
senere og mtte gi opp hele drmmen. Skal n vie tiden min til frimuring 
i stedet, der jeg setter opp sm murer i histen og pisten p frihnd.

Snurr film!

Jeg sliter med sovne for tiden. Eller, jeg sliter med f til og sovne p natten!

P dagtid rekker jeg ikke tenke s mye p mine egne bekymringer og problemer. Hodet er fullpakket av andre ting, og det har fltes veldig bra. Helt fram til natten kommer og stillheten sniker seg p.

Plutselig er det som om noen slr p en bryter, yelokkene som for fem minutter siden var tunge som bly, er p tur rulle bakover og inn i hodet som en rullegardin som har klikket bananas. Lyset sls p inne i hodet og fjorten karuseller fulle av tanker med tivolimusikk dundrer s hyt at jeg ikke lengre merker hunden som ligger og snorker ved siden av sengen.

Det florerer av ideer og bekymringer og alt gr s fort at jeg klarer nesten ikke gripe tak i en eneste n av tankene. I forbifarten ser jeg en tanke som handler om bilen jeg absolutt skulle solgt. Den neste tanken er skolearbeidet som skulle vrt gjort ferdig og levert inn for flere dager siden. Jeg mangler barberblad. Hvordan lager man serinakaker? Jeg fler meg ensom. Jeg har trent fem ganger og ser enda ikke resultat, vurderer gi opp. Har sykt lyst p pannekaker. Lurer p hvor juletreet skal st? Herregud s forelsket Rodney var i Anette i 2001. Magisk. Jeg er livredd for kjre den nye snscooteren min, for jeg tror jeg har glemt hvordan man kjrer.

Og s er det alle de hypotetiske scenarioene. Herregud jeg sverger at inne i hodet mitt har jeg levd tre ganger s lenge som i virkeligheten. Jeg ser for meg situasjoner og hendelser som har hendt tidligere, og spiller de av om og om igjen. Kanskje med en forskjellig vri fra gang til gang. Hva om jeg bare hadde sagt det? Eller gjort det?

Hodet er proppfullt av alternative endings og diskusjoner som aldri har funnet sted. Jeg har milelange manus klart i tilfelle en konfrontasjon skulle oppst, for jeg ver tydeligvis hver kveld s det sitter like godt som talen Mel Gibson leverte i Braveheart.

Det har vist seg at folk er ikke s konfliktskapende i virkeligheten som de tilsynelatande er inni hodet mitt. Heldigvis. For i hodet mitt kan jeg finne p avslutte en stygg diskusjon med karate.

Og nr jeg har vrt gjennom den remsa og tror jeg endelig skal f sove, s kan man hre en liten fortellerstemme utbryte: klar for kveldens visning av alle dine beste flauser i en festlig videocollage laget av din venstre hjernehalvdel? Snurr film!

S her ligger jeg. Og ser film i yelokkene mine. God natt!

 

 

Anatomi

Om man studerer kvinners anatomi i forhold til menn, s vil man oppdage noen vesentlige forskjeller. Eller vesentlig og vesentlig, p den ene henger morosakene p utsiden, og p den andre ligger det litt mer gjemt p innsiden. Puppene er ogs litt forskjellig, selv om jeg har sett jenter med brystkasser som tolv r gamle thailandske gutter og menn med partypatter p strrelse med mangoene til Adriana Lima.

Men snn oppe i nesen og der omkring tror jeg vi ser ganske like ut. Om du rsker huden av topplokket p en mann og en dame, s tror jeg ikke du klarer se med det utrente ye hvilken som faktisk er mann eller dame.

Derfor synes jeg det er litt merkelig at menn alltid m kommentere med n gang de hrer en kvinne snorke.

Da har man kanskje sovet som et lite barn og ant fred og ingen fare, og rekker s vidt pne ynene fr mannen ved siden av utbryter "du snorker!" i samme tonefall som Columbus da han oppdaget Amerika. "Amerika!!"

Eller han sa kanskje ikke Amerika, siden han frst oppdaget det da, kanskje det var mer som "Shit, et kontinent!"

Tidligere i livet mitt ble jeg veldig flau og ille til mote ved slike bemerkninger. Man nsket jo se ut som en bedrende prinsesse nr man sov, og helst ikke som en gapende blhval med en hjullaster som sto og spant i ganen.

N driter jeg i det. Hvorfor i all verden skal ikke jeg snorke. Jeg har akkurat like mange nesebor som en mann, mest sannsynlig er mine luftveier noks likt konstruert, og alt av polypper og bihuler er sikkert tilnrmet lik en manns. S ja, jeg snorker etter noen glass vin, nr jeg er syk eller om jeg ligger litt forkjrt. Jeg fiser og driter ogs, for det er nemlig slik jeg fungerer.

Jeg tror menn fr s mange falske forhpninger gjennom oppveksten nr det kommer til kvinner at selv den mest lydlse fisen fra ei jente kan vippe dem av pinnen. Vi jenter er jo s pene og ste og skal lukte godt at det er nesten utenkelig at maten vi spiser ikke bare fordamper i magen og siver ut av porene i huden vr som feromoner med sukkerspinnlukt. Vi ser ogs helt like ut nr vi str opp som nr vi la oss (her var det nok de fleste fikk seg et sjokk), og nr vi sover ligger vi stt med hendene under den ene siden av ansiktet. Ingen hylytt fising under dyna eller kraftige snork som kan trekke assosiasjoner til en btmotor som gir full gass i en tnne med rmmekolle.

 

Jeg skriver dette fordi jeg kjenner en kraftig antydning til influensa som mest sannsynlig kommer til gjre meg til et snrrete, klynkende troll hvert yeblikk, med alt det herlige som mtte medflge av sr hals, hovne yne, tett og rennende nese, og s klart snorking.
Og kjresten min som i morgen kommer til fortelle meg med en blanding av forakt, forferdelse og fascinasjon at jeg snorker.

 

God natt verden!

Prioriteringer

Hadde noen fortalt meg hvor mye tid et barn faktisk krever, s tror jeg at jeg hadde kommet med et forslag til regjeringen om merke ting som kan lede til babyproduksjon med en slags advarsel. Slike du finner p rykpakker og andre ting som er gy holde p med, men som dessverre frer til bde dd og fordervelse.

Hadde forslaget mitt ftt gjennomslag mtte alle madrasser og overmadrasser, komfortable bakseter og hotellrom, dusjkabinetter og skogholt vrt merket med store fryktinngytende advarsler. Jeg kan tenke meg at jeg ville valgt et ordentlig skrekkelig fdselsbilde p denne advarselen. Et bilde der det er zoomet inn alle veier der en vagina har revnet fra ytterst til innerst, kanskje et stykke forbi rumpesprekken p ene siden, og opp til navleomrdet p den andre, slik at det ser ut som et nrbilde av en blekksprut som har krpet inn i en tnne. Noe snt.

Kanskje en annen som sitter i bakgrunnen ifrt hvit tvangstrye med fett, uvasket hr og store poser under ynene som ser ut som han eller henne er p tur bikke over til en veldig psykotisk tilstand hvert yeblikk. S kunne teksten vrt noe snt som "ADVARSEL! Babyer frer til babytid HELE tiden". Eller noe i den duren.

N er det kanskje ikke riktig s ille. Jeg vil jo ikke akkurat pst at jeg gr rundt her hjemme og river meg i hret og holder p klikke i vinkel, for det gjr jeg jo ikke. Jeg koser meg i min egen boble sammen med barnet mitt. Virkelig.

Men jeg har alltid hatt det inntrykket av at babyer ikke gjr s mye utav seg. Det sies at det eneste babyer gjr er bsje, spise og sove. Hres enkelt ut spr du meg!

S viser det seg alts at det er ikke bare soving det holdes p med, det er assistert soving. Assistert spising. Bsjing er ikke assistert fr bsjing opphrer, s det er vel assistert after-bsj det er snakk om.

Og selv om det eneste som faktisk opptar noe srlig med tid er soving, s er det jo en del som skjer i mellom all denne assistansen. Babyen m nemlig underholdes. De som sier at babyer bare bsjer, spiser og sover er litt slue mennesker som nsker at andre skal ha like lite fritid som dem. Om noen spr meg, vil jeg si det som det er. Baby betyr assistert after-bsj, assistert spising og assistert soving. Og da er underholdning, opprydding, tilrettelegging og forberedelser ikke inkludert. Og det er nesten underholdningen som er verst. Jeg kan til tider fle at jeg er en slags fargerik stor plastikksak med blinkende lys man putter penger p, s hopper jeg og spreller, synger og gjr ablegyer. P nytt, og p nytt og p nytt. Bare for at babyen skal ha det kult og morsomt.

Som sagt s er det jo i og for seg forferdelig trivelig. Jeg er veldig glad jeg har muligheten til vre i permisjon s jeg kan gjre alle disse tingene. Det jeg bare ikke s for meg var at alt dette tar veldig mye tid. En uke fr babyen kom, begynte jeg male p loftet. Null stress, tenkte jeg. Tar andre strket nr jeg kommer fra sykehuset.
Malingsbtta str der oppe enn, seks mneder inn i baby-gamet. Sammen med det betydelige gjennomskjret av en grnnfarge jeg aldri har sett maken til.

For s lenge man bare er i denne baby-boblen s kan alt dette ta s mye tid det bare vil, men det er nr man forsker gjre andre ting at man virkelig ser at, herregud, det er bare ikke tid. Eller s er prioriteringene mine helt rva. Jeg holder nemlig p ta noen fag jeg tenkte kom til g som smurt, siden jeg har permisjon og greier. Det viser seg at den tiden jeg har tilgjengelig egentlig ikke strekker til. Det meste av skolearbeid blir forskjvet i det uendelige, for jeg vil jo gjerne sove litt jeg og. Ha fttene p bordet, se litt p tv og ta meg et glass vin kanskje. Klippe tnegler og bruke tanntrd i fred og ro.

Det at jeg fikk tid skrive dette blogginnlegget viser vel kanskje heller at det er prioriteringene mine det er noe galt med. Jaja, fr ta det av tnegleklipp-tiden.


 

Rickie Lee

Noen ganger har jeg perioder der jeg ikke fr sove. Eller jeg klarer bare ikke sovne. Jeg kan vre s trtt at mitt strste nske er legge ei stripe superlim p vtkanten p yelokket og bare klistre ynene igjen for tjue r framover. Jeg dagdrmmer om krype inn i en vrengt sau og bare ha trne stikkende ut i ene enden og armene i andre enden, og bare sove og sove i den deilige varme ulla. I akkurat denne fantasien tas det ikke med i beregning at det etterhvert ville blitt en noks anstrengt innvolls-odr etter noen dager. Denne fantasien er cruelty- free, innvolls-odr-free, og baserer seg kun p den deilige flelsen av vre omringet av en bred ullbelagt smultring.

Jeg tenker p hvor deilig det hadde vrt og lagt seg i et basseng med rykende ferske hamburgerbrd fra McDonalds, og bare rullet rundt i dem i ukesvis mens jeg hadde sovet som et barn.

Jeg kan vre s trtt jeg bare klarer, men allikevel sovner jeg ikke. Om du husker juleeventyret der Ebenezer Scrooge fikk besk av de tre ndene som tar han med p en runde i fortiden, ntiden og fremtiden s har jeg det litt snn p kveldene. Bare at de to siste ndene mest sannsynlig har sjekket inn p en fet ferieresort p Bali, og den eneste nden som giddet dukke opp var den sykt jvlige nden fra fortiden.
S der holder han p hele natten med trekke meg inn i alle de kleineste, jvligste, flaueste, dummeste og tragiske scenarioene jeg har vrt med p gjennom hele mitt liv. 
"Husker du da du syntes det var en god id med lys bukse nr du hadde mensen? La oss ta en titt hvordan det gikk". Eller "husker du den gangen du sa dette framfor ganske mange mennesker? La oss ta en titt p det de neste to timene". Og slik fortsetter det.

Denne nden synes ogs det er litt morsomt legge til noen ekstra "finishing touches" som egentlig aldri har hendt, men som er et godt virkemiddel for gni inn all idiotien. Alt dette er gjerne akkompagnert av musikk som ikke passer til i det store og det hele. I natt var alle fadesene mine det siste tiret spilt av til Marie Fredrikssons- Rickie Lee. P repeat. I det uendelige.

Alts hva faen.

Om dette fortsetter blir jeg vurdere sette opp en limbo-bjelke i hardmetall ved siden av sengen, s jeg bare kan lpe inn i den og svimesl meg selv. Det er tross alt bedre med litt skallebank og en kul her og der enn et slideshow av 30 r med flauser og svensk popmusikk.

 

Duften av helg

Helgen er endelig her, eller for oss i permisjon s er egentlig helgen alltid her, men i flge kalender og ukeplan s er den startet i dag.
Helgerutinene her i huset er ikke s veldig annerledes fra hverdagen. Vi spiser snop nr vi har lyst, og brusen er heller ikke forbeholdt den ene dagen i uka. Vi har verken fredagstaco eller lrdagsgrt, og den bermte sndagsmiddagen som tar 5-6 timer lage i flge gammel skikk lages en sjelden gang nr vi har tid og lyst. Ikke ndvendigvis p en sndag.

Da jeg var ung, hadde vi virkelig helg nr det var helg. Den dag i dag fr jeg gjerne helgeflelsen av enkelte typer lukter som av og til treffer nesa mi, og da blir jeg helt varm og lodden inni meg.

I barndommen startet helgens dufter allerede torsdag. Svmmehallen brukte vre pen p torsdags ettermiddager, s da tok pappa oss med slik at vi kunne ve oss p ikke drukne. Det gjorde vi ganske bra ettersom jeg n sitter her og skriver, men noen stor svmmer ble jeg aldri. Nr vi kom hjem fra svmming fikk vi alltid nybakt brd med masse smr og brunost. Og kakao.
Den dag i dag blir jeg alltid s sulten nr jeg kjenner lukten av klorbasseng. Da er det nesten litt jvlig at de eneste gangene jeg lukter klorbasseng er nr jeg er p ferie i mer sydlige strk, 6 timer med fly unna nrmeste brunost. S da kan jeg g og vre helt brunostbesatt i flere dager, og vil egentlig bytte ut den iskalde len med en kopp av mammas kakao. Mamma lager den aller beste kakaoen. Melk, O'boy-pulver og sukker nok til f et titalls barn til plye en hel ker ved hjelp av bare sine egne tenner i lpet av et par timer. Vi snakker kakao som svir i ganen og legger et pelsbelegg p tennene monentant fordi den er s st. Vi trengte tross alt energien, alle som har lekt bde hai, havfrue og stuntmann i vann vet at det kan vre passelig slitsomt.

 I "gamle dager" var nemlig ikke sukker s skadelig som det er i dag. Noe m ha skjedd i raffineringen av sukkeret det siste tiret, for fr var det verste som kunne skje at man fikk hull i tennene om man spiste mye sukker. Selvflgelig berget man seg om man bare husket pusse tennene. Sukkeret som er p markedet i dag blir man bde feit og urimelig av, s barn kan ikke f like st kakao som vi fikk da jeg var ung. Samme med tobakk. I gamle dager var det sunt ryke, mens i dag er det livsfarlig. Ikke rart alt var bedre fr.

Vi hadde ikke taco i helgene. Jeg trodde alltid vi hadde pizza. Mamma lager en helt sinnsyk hjemmelaget pizza. Vi snakker bunn mellom 8 og 10 cm tykk, tomatsaus med kjttdeig og plser, og nok ost til impregnere en fotballbane. Ikke noe tynn italiensk casa di mama her i grden! Nei denne pizzaen kunne du nok laget en tre-fire stykker av og bygd deg en solid gapahuk som hadde skjermet for selv det verste uvret. Og den brennheite osten hadde holdt deg varm fra november til den frste lvetannen poppet opp i veigrfta tidlig mai.

Derfor var alltid skuffelsen stor nr det viste seg vre lasagne. Mamma leser ikke bloggen min, s jeg hper for guds skyld aldri hun fr vite dette. Men til mitt forsvar s er pizzaen hennes tusen ganger bedre enn lasagne.

Anyhow, pizza og lasagne lukter skremmende likt. Skuffende likt. Men koselig var det uansett. P den tiden brukte man fortsatt kinakl i salaten. Bruker du kinakl i salaten n, er du enten en fast food sjappe som ikke bryr deg s mye om trender i salatveien, eller en tulling med grilldress og campingvogn parkert ved en elv som bare m ha et eller annet som ikke er kjtt sammen med grillmaten.

Men p den tiden var det alts kinakl som var salat. Jeg liker fortsatt kinakl jeg. Og vi hadde ikke fetaost i salaten, men mamma skar alltid sm terninger med Norvegia og hadde oppi. Og thousand island dressing. S der satt vi i sofaen og spiste lasagne og kinakl. Og s p nrk1, som da bare het nrk. Jeg elsket sendingene p kveldstid, der jeg satt i mamma eller pappas armkrok og gofflet i meg kinakl som om jeg fikk betalt for det. Nrk var s pompst og "helgete". Programledere med fet bart, paljetter og horninstrumenter som glinset som gull i solen.

Og til lrdagsgodt kjpte jeg alltid potetskruer og rdbrus, fordi kombinasjonen smakte l. Syntes jeg. Jeg tror egentlig ikke jeg hadde s veldig peiling p hva l egentlig smakte n nr jeg tenker meg om.

Jeg hper i fremtiden at ungen min blir minnes helgekos med gode dufter i hjemmet sammen med familien sin. Der klorvann 20 r etterp fr henne til lengte hjem til nybakt brd, og en fast lrdagsrett gjr at hun vil sitte i armkroken min se p tv hele kvelden. Jeg m bare finne ut hva hun liker skikkelig godt, og s lage noe som lukter helt likedan men smaker rumpe.

 

 

 

Mestringsflelse

Det er lite som er s deilig som fle at man virkelig fr noe til. Ogs kjent som mestringsflelsen. Det er ditt eget personlige klapp p skulderen i en situasjon du kanskje ikke hadde s veldig hye tanker om deg selv. Eller der janteloven hadde ftt festet sitt grep s hardt rundt deg at du var sikker p at du kom til feile.

Mestringsflelsen er din egen psyke som egentlig bare roper "hva var det jeg sa!" nr du fr noe til. Den samme stemmen i psyken din som mest sannsynlig hadde sagt "hva var det jeg sa!" om du ikke fikk noe til ogs, bare i en mer sarkastisk og hnlig tone.
Mestringsflelsen kan komme selv for de minste ting. Det er bare du selv som vet hvilke begrensninger du har satt deg, s mestringsflelsen kan komme den dagen du bestiger en hy fjelltopp, eller om du klarer tisse uten sle utenfor doringen.

Da jeg begynte kjre lastebil kom mestringsflelsen p lpende bnd. Janteloven satt godt i meg, og jeg satt ofte og sa til meg selv at dette fikk jeg ikke til. Jeg satt mange ganger og skalv fordi jeg var s redd for drite meg ut, s nr ting endelig lsnet litt og jeg fikk til gjre ting akkurat slik jeg hadde tenkt, sto jubelen hyt inne i lastebilen. Da var det deilig vre p jobb. Det var deilig kunne si til meg selv at jeg var stolt. Jeg sa det ikke til andre, for det virker nok litt teit at jeg nesten skrek av glede fordi jeg klarte gjre det andre gjorde med den strste selvflge.

N nr jeg er hjemme i permisjon kommer flelsen sjeldnere og sjeldnere. Etter 30 r p denne planeten har jeg lrt meg bde kle p meg selv og skjre brdskiver som ikke er tykk i den ene enden og tynn i den andre. Jeg kan ogs lage mat, stort sett uten svi av huset, og jeg har ogs lrt meg hva som er opp og ned p ungen min. Men i dag fikk jeg en liten snikende flelse av stolthet i det jeg kjente varmen fra vedovnen. Jeg kan fyre i ovnen. Helt selv. I alle r har det krevd ca en liter tennvske, fire bind av Norges strste leksikon, to pakker fyrstikker og en offergeit til Satan selv for f ei lita glo inne i ovnen. Jeg har aldri klart tenne mitt eget bl, og mtte gi opp min drm om bli stavkirkebrenner ganske tidlig fordi jeg klarte aldri fyre p noe som helst.

N derimot, to pinner og en tennbrikett s kan jeg faen meg brenne ned hva som helst. Jeg er vedovnens Lars Monsen. Jeg skal redde den lille familien min om verden og samfunnet blir skrudd 1000 r tilbake i tid, og srge for at vi er varme og gode hele gjengen, og fr kokt tevannet vrt p ovnen i stua. 

Om det fantes tennbrikketter for 1000 r siden vel og merke.

 

 

 

Elefanter og jagerfly

Jeg har aldri vrt spesielt sensitiv for lyder nr jeg er trtt. Jeg kunne nok sovet meg gjennom bde atomkriger og dinosaurer som slss med kastanjetter og symbaler, og selv ikke en gravemaskin i full jobbing rett p utsiden av soveromsvinduet kunne ftt meg til pne ynene.
Derfor har jeg nok egentlig aldri lagt merke til hvor mye lyder et menneske kan lage p sin ferd gjennom et hus. Eller, de gangene jeg er premenstruell og irriterer meg over alt i hele verden s kan jeg nok ha lagt merke til det. Da irriterer selv en maurs fis meg s til de grader, at jeg fyrer meg opp i et vanvidd og nesten brenner ned hele skogen utenfor huset med litt bensin. Men nr jeg er normal s legger jeg ikke spesielt merke til slikt.

Etter at ungen kom til verden har dette forandret seg helt. N er jeg s var for lyder at jeg vandrer rundt som en sprell levende desibelmler. Lukke skapdr- 80 desibel. Lukke skapdr forsiktig- 50 desibel. Noen klapper foran ansiktet til ungen min- 120 desibel. Jeg som ber de slutte med det med sammenbitte tenner- 41 desibel.

Men det er nr ungen skal sove at jeg virkelig sliter med ikke lyddempe soverommet med skumgummimadrasser og eggekartong.

Jeg sverger, i det yeblikket ungen holder p sovne, s blir huset invadert av elefanter som ver seg p sl hjul gjennom tonnevis av tomme hermetikkbokser. Nr kjresten skal ta seg et glass vann hres det mest ut som han sveiver opp en betongdr som slipper hele vannkilden til vannverket gjennom kjkkenet vrt. Nr en dr lukkes er det som om et jagerfly lukeparkerer i 700 km/t mellom komfyren og kjleskapet. Nr hunden kommer inn p soverommet for se hva vi gjr der, og rister tilfreds p rene sine fr hun legger seg i sin egen seng er det som om ti agurker kastes i hver sin vegg s hardt man klarer, etterfulgt av lyden av en sementsekk som blir sluppet i en plankehaug fra tjue meters hyde. Da fles det veldig ut som all jobben jeg har gjort med puste lydlst og tenke stille tanker er helt forgjeves de to minuttene det tar fra ungen holder p sovne til hun er langt inne i drmmeland.

Verken kjresten min eller hunden brker noe srlig egentlig. Til vanlig legger jeg ikke merke til dette i det hele tatt, s jeg fr nesten drlig samvittighet av sammenligne de med elefanter og jagerfly. Men jeg tror egentlig kjresten tenker akkurat det samme om meg nr han legger ungen s da er vi skuls.

 

Siklende stinkbombe

Nr du leser dette har jeg allerede slettet denne setningen 56 ganger, for s skrive den p nytt. I en eller annen form.
For det er faktisk r og dager siden jeg har skrevet noe. Det er litt vanskelig vite akkurat hvor man skal starte etter et s langt skriveopphold, men jeg har savnet lire av meg bokstav etter bokstav, s jeg tror jeg bare hopper rett i det.

Siden sist har jeg alts ftt et barn. Det sies at det er det strste man kan oppleve. At livet plutselig gir mening, verden snus p hodet, og kjrligheten man har opplevd fr i livet blekner i forhold til den kjrligheten man fler for sitt barn.

Her vil jeg bare skyte inn et par ting. Livet mitt har alltid gitt mening. Jeg har virkelig levd livet p godt og vondt, med alle de oppturer og nedturer det har bydd p, og jeg har alltid flt at jeg har hatt en mening med det jeg har holdt p med.
S var det dette med at verden blir snudd p hodet. Jeg fulgte med i avisene dagene etter fdselen, men fikk ikke inntrykk av at Antarktis og Arktis p noen mte hadde byttet plass over natten. Jeg har hrt noe om at magnetfeltene rundt Nordpolen og Srpolen sakte men sikkert forflytter seg, men dette hrte jeg lenge fr ungen min kom, s det m vre et annet barn som har skyld i den bevegelsen.

Men allikevel er det noe helt merkelig med det f barn. Det er rart skulle bli glad i noen som gjr s lite for vinne din gunst. Hun innehar for eksempel noen fakter som jeg i en annen setting ikke hadde tolerert.

Hun raper og fiser som en full sjmann.

Hun gulper p meg. Gjerne etterfulgt av et smil. Enkelte dager presisjonsgulper hun. Ungen er helt trr, og klarer alts gulpe ned skjortehalsen min s alt p innsiden av klrne mine er vtt, klissete og avgir en slags varm stlig odr. Jeg synes ikke slike ting er stt og koselig.

Hun kan ikke gjre noen ting selv. Ikke det minste jeg ber henne om. Innvning av enkle kommandoord har s langt ikke ledet frem. "Bli" ser ut til vre det eneste som virker. Forelpig.

Hun bidrar ikke med hushjelp. Tvert i mot er hun enkelte dager grunnen til at jeg egentlig skulle hatt hushjelp. Til vre s lite mobil, etterlater hun seg dobbelt s mye rot som det jeg gjr.

Hun vekker meg nr jeg sover.

Hun lugger meg med de sm pitbull-hendene sine. Fr hun tak, er det bare klippe av hrtusten med rota, denne ungen slipper ikke uansett.

Hun frser nr hun "prater", gjerne i ansiktet og i munnen min. Enkelte ganger er det ikke bare "frs", men sm spyttbaserte klatter som drypper fra munnen hennes og p meg. Helst s nrt munnen min som mulig.

S er det dette med kjrlighet ovenfor barnet sitt. Hva er instinkt, og hva er ren kjrlighet kan kanskje vre vanskelig skille, men det er virkelig spennende gjennomg en helt ny type flelser, og kjenne p et innebygget reaksjonsmnster som sikkert har vrt installert i oss mennesker, og kanskje spesielt kvinner, siden tidenes morgen.

Nr hun har vondt, fles det ut som hele mitt indre bestr av et stort pulserende og verkende sr som aldri noensinne kommer til slutte gjre vondt s lenge hun ikke har det bra.

Nr hun smiler er det som tusen raketter smeller p en og samme tid, og det kribler helt fra reflippene og ned til ytterst p trne.

Nr hun hyler og roper til lekene sine er det som den vakreste sang fremfrt av alver, og det er bare helt fantastisk hre p. Hunden vr er ikke enig, ettersom hun hver gang prver unnslippe denne fantastiske "alvesangen" ved klore p dren og klynke mens hun vil lengst mulig vekk fra de hyfrekvente lydene.

Nr hun ler er det som et fullsatt Oslo spektrum trampeklapper av begeistring for en vits du har kommet p helt selv.

Nr hun er litt sjenert for omverdenen og begraver ansiktet sitt i halsgropen min fler jeg meg som en sterk og uovervinnelig kjempe.

Og nr hun sovner ved siden av meg i sengen og snur den lille nesen sin mot meg og sukker med den tynne stemmen sin er det som om all verdens valium og lykkepiller begynner virke samtidig.

Da er det helt greit at hun er litt hjelpels og til tider plaget med flatulens.

 

 

Hobbypatolog

Mange jeg kjenner fler at det er et problem at de aldri kommer p de virkelig gode tingene si i en diskusjon eller krangel fr det har gtt rundt to uker. Da kommer den. Kommentaren som hadde ftt hentesveisen til krlle seg som brent barbiehr p hodet til den du diskuterer med, atombomber til bli overfldige og Putin til krype rundt bena dine som en kosesyk kattunge. DEN kommentaren.

Dessverre ville man framsttt som om man hadde intelligensnivet til en stavmikser om man hadde rsket telefonen opp, ringt vedkommende, ytret den ultimate sjefskommentaren etterfulgt av et "HAH, ja s hva N din lille taper???" og slengt p rret to uker etter den aktuelle krangelen.
Jeg har det egentlig helt omvendt. Mange ganger mens munnen min snakker er hjernen min opptatt med andre ting. Som for eksempel prve huske tilbake til hvordan refrenget til Teenage mutant Ninja Turtles egentlig gikk. Eller om det finnes en mte lagre kraften fra et lynnedslag s jeg ikke trenger vre tilkoblet et kraftlag for ha strm i huset. Eller om jeg kunne tenkt meg fingerhekle et sengeteppe.

To uker etterp har hjernen min behandlet all informasjonen som gikk inn/ut den dagen, og typisk nok gr det opp for meg nr jeg ligger og vrir meg i sengen p natten hva jeg egentlig har sagt i denne diskusjonen da munnen tok kontrollen mens hjernen var opptatt med sitt eget. Om man kan ladde opp ting med negativ energi vil jeg tro at hodeputen min er p tur omdanne seg til en slags portal til helvete etter alle gangen jeg har stnnet oppgitt "neeei" inn i den, og forbannet meg selv og alt jeg str for.
Heldigvis venner man seg tydeligvis fortere til vre en idiot enn ikke vre en, s jeg anser ikke dette som verdens undergang. Det som plager meg mest angende etterpklokskap, er egentlig karrierevalg og slik.

Da jeg var mindre var nskene for hva man skulle bli som voksen veldig variert og forskjellig. Jeg hadde lyst bli veterinr helt til jeg fikk vite at en av oppgavene til veterinren var stikke armen inn i rompa p kyr. Ikke bare helt tilfeldig, de stikker den inn der av en grunn, ellers tror jeg veterinrer hadde vrt ordentlige dyreplagere
S ville jeg bli filmstjerne. Jeg har vel egentlig ikke noe god grunn til at jeg ikke ble det, annet enn at jeg ikke har utdannet meg som verken skuespiller eller forskt noe videre p bli det, s her m man bare anta at det var en relativt flyktig drm.
Jeg ville bli astronaut. Dessverre er det ikke alltid som p film. Ingen fra den amerikanske regjering kom p dra mi og ytret at verden ikke ville overleve om ikke de sendte meg og min fantastiske evne til lage mat i mikroblgeovn ut i universet for redde jorden fra en intens og truende fare. Jeg er jo ikke dum, jeg skjnner jo at det lage mat i mikroblgeovn ikke er spesielt viktig alene, men jeg har da sett nok film til skjnne at de setter sammen et lag av mennesker basert p de forskjellige egenskapene deres. Sammen er vi sterkere og s videre.

Jeg endte opp med kjre lastebil. Ingenting galt i det, og jeg synes jeg har en fantastisk jobb, men det er s forbannet irriterende og finne ut n at jeg tror jeg hadde gjort en formidabel jobb som patolog. Dette er ikke basert p personlige erfaringer m jeg bare f si med en gang, og har heller ikke noe med mine evner til lage ting i mikroblgeovn, men jeg tror virkelig det er min kopp med te. S blir jeg litt sint p meg selv. Hvorfor finner man ut av slike ting typisk i den alderen man ville vrt ferdig utdannet i akkurat det yrket? Patolog tar 12 r etter videregende om jeg har lest meg opp rett, og det finnes ingen snarveier. Ingen fra den amerikanske regjeringen som kommer henter deg basert p personlige egenskaper som matlagingsevner eller motvilje til fiste kyr. Ingen raske brevkurs gjennom NKI i patologi. Man m bare stikke fingeren i jordbaserte ting i stedet og innse at i dette livet er akkurat det yrkesvalget kjrt. Jeg blir veldig sint. Skulle nske jeg kunne gtt tilbake valgt annerledes.

Kanskje jeg kunne tatt opp patologi som en hobby og skt meg inn med realkompetanse. Fem r med hobbyobdusering.
Men kjenner jeg meg selv rett s hadde jeg kanskje sttt der i dag og skrapt litt p en svulst og sukket og tenkt hvorfor jeg var snn en idiot og ikke begynte kjre lastebil i stedet.

 



 

miste seg selv

Det er alltid s kjedelig miste noe. Nkler, penger, en fin topp, kanskje noe som str deg veldig nrt. Uansett, det er bde ergerlig og trist. De sier ogs at du ikke vet hva du har fr du mister det. Vel jeg mener at du kanskje vet akkurat hva du hadde om du faktisk merker noe til at det er borte.

Hvorfor skulle man ellers savne det?

Jeg vet jo at jeg har en bilnkkel fr jeg plutselig sitter der og forsker starte bilen med en kongle. Det er ikke snn at DA frst gr det opp for meg at jeg har hatt en nkkel fr som har gjort denne jobben, og at det ikke gr an stikke vilkrlige ting inn i tenningslset for utfre den samme jobben.

Men som regel brukes vel det uttrykket nr man mister folk. Selv om det er uhyre sjeldent at man mister folk p samme mte som man mister nkler. N skal jeg ikke g inn p folk som mister livet, for det er noe annet. Faktisk er det et tema som jeg ikke nsker er et tema.

Men miste noen ut av sitt eget liv.

Jeg har ved flere anledninger vrt med p handleturer med min mor. Utrolig nok s er hun og jeg ganske lik nr vi er omringet av ting som glitrer og pent oppstilte varer. Vi oppfrer oss som flyktige grunnstoffer, og er med ett bare borte, som dugg for solen.

S jeg har mistet min mor utallige ganger. Men allikevel visste jeg at jeg hadde henne fr hun penbart fordampet mellom gldeprene og batteriladerne p Clas Ohlson.

Jeg har ved et par anledninger mistet meg selv ogs. Det er de eneste gangene jeg ikke har vrt klar over at noe var borte fr jeg sto der, tom som en nyutflyttet leilighet, og like mrk til sinns som hrfargen til gothere p musikk dans og drama linjen p videregende. Om det n heter det det fortsatt.

miste seg selv hres ut som verdens strste klisj. Men siden det er et spass velkjent fenomen behver man i alle fall ikke frykte at man er helt alene i verden om akkurat den flelsen.

Hvorfor mister man seg selv? Er det slvhet som gjr at en selv glipper ut av fingrene p en som en sprellete nyfanget sei? Man skulle jo tro at det ville vrt like vanskelig miste seg selv som for eksempel sin egen fot. Den ramler jo ikke bare av i et uoppmerksomt yeblikk. I det ene yeblikket ser du p home and away, i det neste har du bare n fot. Oida liksom.

N er det jo slik at kroppsdeler som stikker ut av torsoen er litt utsatt for uhell. Folk mister jo bde fingre og tr over en lav sko om anledningen byr seg, og da kalles det uhell.

Er det uhell som gjr at man mister seg selv?

Jeg tror kanskje man glemmer litt hvordan man skal vre seg selv i en verden der det nesten ikke er plass til vre noe annet enn det alle vil du skal vre. Samfunnet er s forhndsprogrammert p at man skal vre slik og slik, fle det og det. Finne seg i det og det. Om jeg forsker f enkelte av mine trekk til vre mer dominant enn det som faller naturlig for meg, tvinger jeg egentlig andre viktige personlige sider ned p knr i et forsk p vre mer akseptabel for andre. Gjr man dette mange ganger nok vil den nye adferden vre et innlrt handlingsmnster som opptrr. Til slutt glemmer man av hvordan man gikk rundt og bare var. Og er.

Som med alt annet er det mulig finne seg selv igjen. Kanskje ikke i lomma p den mrkebl buksa som sentrifugeres p 1200 omdreininger i minuttet nr du kommer p den, og heller ikke under sofaputene. Men en plass er man. Halve jobben er innse at man er borte.

badekarpunsj og toalettsushi

Det vanskeligste i verden:
Gjre det jeg vagt har planlagt.

 

Noen ganger kjennes det ut som hodet mitt skal koke over av alt jeg tenker p som skulle vrt gjort, men som jeg aldri gjr. Jeg har i lengre tid planlagt foreta en dyprens av huset, om man kan si det snn.

Gamle damer med skaut p hodet ville kanskje kalt det fredagsvasken, men fredagsvasken her i hus gr stort sett ut p holde passasjen fra ytterdren og rommene som deretter frer helt til soverommet og badet i en viss orden.
Til nd gr det ogs og bare trke over det andre mennesker ser nr de kommer inn.

S det trengs en dyprens. Vask av tak, vegger og alt det der. Jeg kjper ogs inn mer og mer utstyr for gjre dette. Hvis jeg skal bryte ned denne adferden psykologisk, vil jeg tro jeg gjr dette for at jeg tror det forhpentligvis skal bli enklere vaske. At alle produktene skal gjre det FOR meg. Skapet under vasken p bad og kjkken er fylt opp av remedier til ethvert rengjrende forml.
Sist kjpte jeg salmiakk. Det er liksom n jeg begynner tenke om jeg egentlig noen ganger kommer til faktisk vaske ned alt? I lpet av mine 30 r p denne planeten har jeg aldri fr kjpt salmiakk. Jeg har egentlig alltid tenkt at grnnspe er tingen. Klor til badet, og grnnspe til alt annet. Bortsett fra vinduer. Der er verken klor eller grnnspe tingen. Der er nylonvask tingen.

Jeg tror ikke det er selve vaskingen jeg utsetter. Vasking gr jo egentlig fort. Eller det er i alle fall det jeg tror fr hver gang jeg begynner. Slik som det male. Maling gr alltid s fort tenker jeg. Helt til jeg str der og maler, og ingenting gr fort. Da hater jeg male, jeg hater meg selv, jeg hater nynazister, soyamelk og alt som hates kan.

Men det blir alltid veldig fint og koselig nr man er ferdig. Det er jo liksom belnningen for blodslitet.
Tenk om jeg hadde brukt all denne tiden jeg har brukt p utsette vasking, eller handle inn vasketing p faktisk vasking. Jeg kunne servert sushi fra doringen, punsj fra hjrnebadekaret, og kirurger kunne brukt stuegulvet mitt til operere p.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at folk skal sitte p badet spise r fisk fra doen min. Jeg liker ha doen min i fred. Jeg liker sitte der og jeg m ikke p noen mte bli snakket til gjennom dren. Da er alt delagt. S jeg vil ikke ha sushispisende og punsjdrikkende mennesker der inne. Jeg kan se for meg spenningen i ha opererende kirurger p stuegulvet mitt, som en slags livestreaming av greys anatomy eller akutten. Men jeg har ikke sluk i stuegulvet, og jeg vet rlig talt ikke om jeg orker sope opp s mye blod at jeg vil la dette bli en fast greie. Det er liksom litt lettere takle blodsprut og andre kroppsvsker med sluk i gulvet og en hytrykkspyler.

Jeg trket av stuebordet fr jeg begynte skrive. Akkurat n fles det litt nok i frste omgang. Jeg mener ha lest at det ikke skal vre FOR rent i hjemmet heller for da kan man utvikle allergier.

S for min egen sikkerhet utsetter jeg resten litt til.

Viva las Vegan Lasagna

Bare for ha en ting klart for bde meg og deg, s er nok ikke denne bloggen et slags vellykket digitalt arkiv for oppskrifter, og jeg vil ikke legge ut en masse dritt jeg lager i et hp om gi ut kokebok i nrmeste framtid. Men noen ganger lager til og med jeg mat som er s god at det ville nesten vrt direkte ufint om jeg ikke delte det med omverdenen.

Det eneste problemet er at mye av det jeg lager, lager jeg p "slompa". P helt snn vanlig norsk vil det si at litersml og vekt gjerne str urrt i skapet under hele matseansen.

Men jeg skal n alts prve gjengi det hele slik at du kan lage det nesten like p slompa som meg. 
I dag hadde jeg nemlig en helt sinnsyk cravings etter lasagne, og klarte nesten ikke tenke klart i timene fr jeg lagde det. Nr jeg endelig inntok kjkkenet inns jeg at sulten min rett og slett ikke kunne tillate meg vente den tiden det ville ta og tine en kjttdeig, s da fikk det bli kjttfri lasagne.I tillegg reagerer jeg p melk, s bechamelsausen mtte bli melkefri. Og under disse forholdene velger jeg da kalle denne lasagnen for vegansk, til tross for at den kanskje egentlig er mer vegetarisk siden jeg hadde litt mozzarella og cheddar p toppen. Dette kan selvflgelig byttes ut med vegansk ost, eller slyfes. Angende det med ikke tle melk, gr det som regel bra med littegrann ost, men ikke en kombinasjon av ost og melk tydeligvis.

Jeg visste jeg hadde lasagneplater i skapet, men nr jeg fant en hel upnet pakke ble jeg med en gang kjempeskeptisk. Kjresten min tler ikke egg, og i enkelte typer pasta er det egg. Jeg undret om jeg hadde lagt denne i skapet fordi den inneholdt egg og jeg da skulle spare den til en gang kjresten blir mirakulst kurert, eller kanskje disse ikke inneholdt egg og bare rett og slett har blitt til overs.
Siden jeg ikke kunne svare p disse sprsmlene la jeg platene tilbake i skapet slik at jeg kunne glemme de en gang til, og sprre meg de samme sprsmlene en gang i framtiden.
I stedet for lasagneplater tenkte jeg at jeg kunne bruke tynne skiver av squash og stpotet.

Til denne gastronomiske opplevelsen vil du komme til behve:

"Lasagneplater"
1 stpotet
1 squash
En dsj olivenolje


"Kjtt" saus
1/2 lk
1 fedd hvitlk, hakket
1 gulrot, hakket
1/2 purre, hakket
1 buljongterning 
1 pk rde linser i lake
1 pk hakkede tomater
3 ss tomatpur
ca 0,8 dl vann
2-3 dl soyagranulat
Salt, pepper, oregano og basilikum etter smak. En yderst liten dsj kajennepepper.


Bechamelsaus
1 pk Oatly havreflte
3 dl vann
1/2 grnnsaksbuljongterning
2 ss smr (vegansk eller vanlig, alt ettersom hvor vegansk du vil ha sluttresultatet)
2 ss hvetemel
litt salt, pepper og muskatntt.

Sett ovnen p 225 grader.

Til begynne med heiv jeg en pakke linser, buljongterning og soyagranulat i ca 0,8 dl vann og lot det smkoke ca 10 minutter. S slengte jeg oppi en pakke hakkede tomater, tomatpure, hvitlk, lk, gulrot og purre og lot det koke rundt 20 minutter. Om soyagranulatet trekker til seg for mye vann s kan man ha litt ekstra vann oppi. Krydre etter nske og behov.

Dette er skikkelige saker




Kvalitetskontroll av tomatpureen.

 


wannabe-kjttdeig kjpt i Finland. I bakgrunnen kan du se det kjedsommelige arbeidet med hvle opp stpotet.



 

Jeg skjrte squash i tynne skiver og la det p et brett med bakepapir, slengte litt olivenolje, salt og pepper p, og lot det steke rundt ti minutter i ovnen mens kjttsausen skulle koke seg smaskens.

Jeg stekte alts squashen for sikkerhets skyld, for jeg tror kanskje den hadde blitt bitter om jeg hadde brukt den r i lasagnen.

 

Mens alt sto og godgjorde seg, skrelte jeg en gigantisk stpotet og begynte skive den opp med ostehvel.

Det var sinnsykt kjedelig og jeg holdt p gi faen flere ganger. Men s nrt mlet er det for dumt gi opp.

 

Nr sausen begynner se slik ut

Er det p tide begynne med bechamelsausen.

Den har jeg ingen bilder fra, da den lille kasserollen jeg innehar har s tynn bunn at man ikke kan la den st uten oppsyn p komfyren for da brenner alt seg fast, til og med fr du har rukket sl p platen.
Men bechamelsaus er uhyre enkelt lage. 
Sl plata p snn hvelig middels, sleng et par spiseskjeer smr/margarin i kasserollen og la det smelte. Hiv oppi et par spiseskjeer mel og visp det klumpefritt. Jeg bruker la det surre litt mens jeg visper i en slags tro om at det fjerner eventuell melsmak. Om jeg har rett vites ikke, men den blir alltid god s jeg tenker fortsette med det. 
Tm oppi havreflte litt etter litt, og visp godt. Dette blir ganske tykt s jeg sper ut med en del vann til nsket konsistens. Smuldre oppi en halv grnnsaksbuljongterning, litt salt, pepper og muskatntt, og erklr den for ferdig nr den smaker himmelsk og ser passe tykk ut.

 



For stable sammen alt dette, begynte jeg med et lag kjttsaus i bunnen. Slengte opp squash, s et lag stpotet, s bechamelsaus, s kjttsaus, s squash, etc etc.


Det siste laget avsluttet jeg med stpotet, og s blandet jeg ost inn i det som var igjen av bechamelsausen og helte det opp. 





S var det bare slenge hele greia inn i ovnen og la den st der fise i 20-25 minutter.


Hello you sexy little thing


Med den ene hnden tok jeg lasagnen ut av ovnen, og med den andre kjrte jeg middagsfatet mitt helt inntil formen, s det skulle g fort laste over. Jeg tenkte dette var ganske mye lasagne og regnet med mtte fryse ned mye.

En halv lasagne etterp vurderer jeg bare drite i fryse den ned ettersom jeg sikkert kommer til st opp i natt for spise det siste. Derfor kunne jeg i teorien ogs laget den med lasagneplatene som kanskje eller kanskje ikke inneholdt egg, for jeg vet ikke om denne lasagnen eksisterer nr kjresten min kommer hjem.
S jvla god var den. Jeg kdder ikke. S. Jvla. God. Var. Den.




 

Peanttsmr og stangselleri

Det sies at kosthold er 70% nr du vil g ned i vekt, eller bygge muskler.
Jeg vet ikke hvem det er som sier dette men de har nok sikkert rett.

Det sies ogs at drlig sex teller s mye som 70% i et forhold.
Det er ikke de samme menneskene som sier dette, men de har helt sikkert ogs rett. Om det gr an regne ut slike ting i prosent.

Jeg er ganske enig. Er sexen drlig, s er det vel strengt tatt ikke s mye satse p. Intimiteten er liksom det som skiller venner fra kjrester, og gr man bare ikke overens p soverommet s hjelper det lite at du er verdens snilleste. Tror jeg. Det er mye man kan gjre og ting som kan prves ut, men jeg tror det er veldig avgjrende hvilken kjemi man har.

Jeg tror ogs at et drlig kosthold er avgjrende for bde livskvalitet og framgang p trening.

Men for meg er ikke kosthold bare det spise sunt.
For meg skal mat smake noe. Jeg kaster ikke vekk tid og mageml p spise mat som ikke smaker godt, eller appellerer til meg p sultens niv.
Jeg spiser ikke for holde meg i live, for si det snn! Her leves det for spise!

Med den innstillingen er det klart at kiloene ikke kommer til renne av meg. Jeg er klar over det. Men livet er for kort til bytte ut to mltider daglig med en shake som smaker gjrme, men som gjr kroppen s godt, s godt.

Som alle andre nsker jeg  se ut som disse fantastiske menneskene som opptar hele instagram med deres fantastiske kropper og sminke som er on fleek hele tiden.

Jeg har alltid vrt reklamebransjens drmmeoffer. Er det en fantastisk vakker dame med et nydelig ansikt som prver selge meg et produkt som lover at jeg kan se ut som henne p null komma niks, ja s kjper jeg det ukritisk.
Jeg har kjpt ting fra tv shop som har lovet meg en finere kropp p fem minutter, jeg ga den seks minutter og s fortsatt ut som en tulling. Jeg har kjpt sminke som skulle f meg til se ut som den yndigste dukke, men jeg s likevel ut som meg selv etter ha smurt det p.

Jeg vet jeg blir lurt. Jeg vet at jeg er den jeg er, og jeg ser ut som jeg gjr. Den eneste mten forandre det p er kirurgiske inngrep. Hvis mlet er ikke se ut som meg selv. se ut som meg selv i en tynnere versjon eller en feitere versjon kan jeg nok klare uten inngrep.

S jeg tenkte prve p det. Se litt tynnere ut.

Jeg bestilte et kostholds og treningsprogram. Treningsprogrammet var ikke s dumt, men kostholdsprogrammet fikk meg til ligge p gulvet i fosterstilling rope nei s hyt jeg klarte.
Jeg VIL ikke spise eggehviter med havregryn. Jeg VIL ikke blande ut proteinpulver i havregryn, og jeg VIL ikke drikke mensblod tappet under fullmne iblandet proteinpulver og havregryn. Jeg vil ikke.

Jeg fant ut at dette kostholdsprogrammet var teit, og at jeg ikke hadde lyst til  prve det ut. Jeg ville heller rive ut min egen navle enn prve det ut.

S jeg fant en kjempefin dame p instagram som solgte kostholdsplaner som kunne garantere pupper som struttet himmelhyt, en rumpe som s ut som hoppbakken i Holmenkollen i profil, og ben som s ut som en gaselle p tur flykte fra en jeger hvert yeblikk.
Jeg betalte gladelig. Aner ikke hva pengene gr til. Kanskje et filler-fond, s hun kan pumpe ansiktet fullt av botox s ingen skal se det rykke i lgn-rynken p venstre ye i det hun forteller hvordan hun fikk en slik kropp med tenke p kosthold 70% og bare trengte trene 30%.

For hvor mye er det egentlig? En vanlig arbeidsuke, mandag til fredag, regnes som 100%. Jobber du 80% s har du en dag fri. Det vil alts si at hun trenger bare trene hele mandagen, og kanskje tre-fire timer p tirsdag, og s sitter hun  bare spiser riktig helt til fredag klokken fire.

DEN kjper jeg faen ikke. Eller jo, jeg gjorde det, jeg kjpte jo kostholdsplanen.

Kostholdsplanen sa blant annet at man skulle unne seg, merk UNNE seg, fire riskaker. P de skulle man fordele en spiseskje peanttsmr. Har du noen gang fordelt en spiseskje med noe som helst p noe? Jeg har aldri forsttt hvordan man skal kunne lage kanelsnurrer av en hel bolledeig med bare to spiseskjeer sukker og en spiseskje kanel som skal fordeles utover. Det gr ikke. Akkurat som det er umulig fordele en spiseskje peanttsmr over et omrde p en halv kvadratmeter, for riskaker er ganske store ufordyd.

I tillegg var det ene mellommltidet stangselleri. Med peanttsmr. Hva i helvete er det med amerikanere og peanttsmr.

Jeg s ikke for meg at jeg skulle tilbringe 30-rene mine slik. Med peanttsmr og stangselleri. Livet er for kort til overta enn flere bekymringer og belastninger i hverdagen. Skal jeg virkelig bruke mer tid p tenke ut hvordan en spiseskje peanttsmr skal fordeles s det har noen hensikt fordele det? Nei. Skal jeg prve svelge ting som smaker hgg? Nei. Skal jeg ikke bare nyte det livet har by p av mat og godsaker nr jeg kan? For helt rlig, nr vil jeg f sjangsen igjen?

 

 

Mais og avbitte kroppsdeler

 


Det er verre kvitte seg med drlige uvaner enn gode vaner. Synes jeg.

Gode vaner kan fort finne p skli ut i noe skikkelig drlig. Snn som det st opp tidlig p morgenen.

Det skal ikke mer enn et par fridager til for vippe meg av den pinnen for si det snn, og plutselig har jeg gtt fra vre et framtvunget a-menneske til det naturlige dovendyret av et d-menneske jeg er.

Uvaner er mye verre rette opp i. Snn som det ryke. Da synes jeg at det er lettere bytte ut en avhengighet med en annen. Og slik kan det jo g i en veldig ondskapsfull sirkel om man ikke passer p bytte ut med noe som er tilsvarende skadelig og farlig eller mindre. Man m helst ikke bytte til noe som er mer farlig enn det man allerede holder p med, for da kan det g riktig s ille i hele opplegget.

Jeg ville for eksempel aldri hoppet rett fra neglebiting over til heroin for komme med et eksempel.

Neglebiting m byttes ut med noe annet som ikke er farligere, men som ikke innebrer spise egne kroppsdeler, eller smake p dem om du vil, for s spytte de ut igjen.
Man burde ikke bite av seg en hel finger heller, for s spytte den ut.
Men samtidig m den nye avhengigheten vre lett tilgjengelig, og tilnrmet like tilfredsstillende.
Det er nrliggende tro at spise en maiskolbe vil gi ca samme effekt, men for alle som spiser negler vil nok dette fort ende opp med kraftig vektkning, og muligens et hakk i konomien som ikke var der fr.

Jeg biter negler nr jeg er anspent, spent, nervs, utlmodig, stresset, ivrig og nr jeg ser p tv.
Jeg blir ofte bde utlmodig og stresset, og det er ikke alltid det lar seg gjre koke en maiskolbe nr dette inntreffer.

Man kan selvflgelig ha med seg ferdigkokte maiskolber, men det vil igjen fre til andre problemer. Regner du med bite negler 8 ganger om dagen m du alts ha med deg 8 varme maiskolber. Jeg vil tro at den letteste mten holde en maiskolbe varm er ha den i en slags plsetermos. Eller maistermos i dette tilfellet.

Deretter m det ordnes med frakt av disse maistermosene, og det vil nok la seg gjre i et overdimensjonert patronbelte, der det er plass til termoser i stedet for patroner.
En kjkkenrull burde ogs ha plass i dette beltet, for alle som har spist maiskolber vet at dette kan  bli noks fettete og grisete.

S m man sprre seg om maistermospatronbelte vil vre noe som kan krsje med imaget ditt?
I mitt tilfelle ja. Jeg er ingen moteguru eller veldig oppegende p trend-fronten, men en plass m til og med jeg sette foten ned.

Forelpig er det enklest bare fortsette med neglebitingen inntil det dukker opp noe snedigere enn mais. 

small talk

I gr var jeg hos frisren. Hos frisren har du veldig f muligheter til forflytte deg rundt etter eget nske, ettersom de p en mte fanger deg i stolen med en kappe. Denne kappen vil de helst ikke at skal forlate salongen p noe som helst tidspunkt, og folk er hflige nok til respektere det.

Et par andre ting som ikke gjr deg i stand til g noe sted, er at frisren gjerne opererer en saks veldig nrt vitale punkter rundt hodet ditt, og da br man ogs helst sitte ganske stille om man er litt over middels glad i kunne se med begge ynene. Eller se i stereo om du vil.

Man kan ogs sitte med hret fullt av farge. Ingenting av dette gjr deg mindre mobil enn du pleier vre, men man vil kanskje helst ikke bli sett av andre mennesker med et halvt tonn kjemikalier i hret som er gredd bakover slik at man ser ut som Draco fra Harry Potter. Eller Kim Kardashian med blondt hr.

Jeg blir i alle fall meget lydig under disse omstendighetene, og sitter s rolig jeg bare klarer. Noen ganger fr jeg tilsnakk fordi jeg vingler og ikke klarer sitte pent, men det er vanskelig unng bli rastls nr man sitter i timevis og ser p seg selv i et speil. Ikke slik jeg vanligvis tilbringer dagen.

Jeg kan sitte timevis se p tv, og den eneste gangen jeg ser refleksjonen av meg selv er nr en episode av et eller annet p netflix er over. Da skvetter jeg som regel litt til, for det kan ofte vre et ubehagelig syn se seg selv i sofamodus.

For at man skal sitte stille hos frisren, uten hjelp av tv eller beroligende tabletter, m de ofte ty til small talk. Litt overfladisk prat som skal stimulere til mer overfladisk prat. De forteller deg kanskje ikke sine innerste drmmer og hemmeligheter, men man fr et kjapt innblikk i hva de gjr eller ikke gjr i hverdagen sin.

Jeg synes nivet av small talk frisrer leverer er imponerende. Nr jeg prver starte en samtale med noen jeg ikke kjenner blir det gjerne bare rart, og jeg klarer ikke alltid trekke samtalen over p et generelt tema. Det mest generelle er vr, men da vet mennesket du prater med at n er du litt ute kjre, samtaleemne-messig sett.

Med mindre det nettopp har vrt en orkan, hagl s store som vannmeloner har knust verandaen din, eller at det regnet frosker og skyene stavet etternavnet til alle i nabolaget ditt. Da er det kult snakke om vr.

Jeg vil gjerne prate om ting jeg tenker p der og da. For eksempel om fisk har flelser, kan man kjenne noe om man blir halshogd, eller hvor lenge etter at hodet har forlatt kroppen er hjernen fortsatt aktiv. Er det normalt f veldig oppblst mage av brd? Om du blir hjemskt av en nd du er i familie med, vil de snu seg vekk om du onanerer eller sitter p do? Vil det vre egoistisk og ondskapsfullt av meg fange en oterbaby og oppdra den som min egen oterbaby? Hvorfor er det s vanskelig tegne yenbryn? Tler egentlig avlpsrrene i gamle hus det alvorlig tykke toalettpapiret mange lag, foreninger og russ selger til inntekt for hva de n enn trenger penger til? Hvor gr grensen for hvor lang hrene p leggene kan bli nr man er i et forhold?

Frisrer spr ikke om slikt. De spr hva du jobber med. Om du trives. Om du kan tenke deg en kaffe. Kanskje du ikke drikker kaffe? Kanskje de tilfeldigvis ikke drikker kaffe selv heller, men har begynt drikke en spesiell type te som skal ha oppkvikkende effekt. Og stevia. Stevia skal vre bedre enn sukker. Kanskje de kom for sent en dag fordi noen hadde brytet innkjrselen deres full av sn. Eller at de synes solen gjr at vinduene i salongen ser skitne ut.

De er flinke til prate om sm ting, beregne tiden det vil ta fortelle den lille historien slik at det klaffer akkurat med nr du skal skylle ut fargen. Jeg aner ikke hvordan de beregner lengden p disse samtalene. Jeg tror at frisrer burde holde kurs for sjenerte mennesker som ikke vet hva de skal prate med noen om. Eller til de som skal p blind date. Egentlig til alle som skal prate litt med andre mennesker og egentlig ikke har noe annet fortelle enn at svisker har svrt fordyende effekt.

For hadde jeg vrt fanget i en heis med fem fremmede mennesker over flere timer, hadde det nok vrt mer betryggende om jeg hadde visst hvordan jeg skulle prate om flotte feriesteder eller hvordan man fikk til den perfekte eplekaken framfor mine bekymringer om luftbren smitte av alvorlige sykdommer.

 

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

 


 













 

Her kommer Oddvar Bjrgen!

Jeg kjpte meg et par brukte ski p facebook. Jeg vil trre pst at de var en halv mannsalder gamle, men tidspunktet annonsen ble lagt ut samsvarte med tiden jeg fikk et innfall om at jeg nsket g p ski.
Jeg hadde til da ikke gtt p ski p 18 r etter ha kastet fra meg skiene etter en skidag p skolen der jeg forbante meg p at jeg aldri skulle plante mine ben p disse terrorplankene igjen.

Formlet med skiene var ikke bli den neste Marit Bjrgen, med mindre noen hyt i toppen p skilandslaget skulle f ye p meg i skogen over huset mitt og tenke at ?HENNE! Henne m vi ha!?
Om ikke annet bare for bre utstyr.

Jeg ville egentlig bare renne ned en bakke, og kanskje g litt fiskebein. Skyte litt om jeg flte meg i det vgale hjrnet.

Den frste turen gikk litt s som s. Bare det spenne de p tok jo usannsynlig lang tid. Jeg lette etter samme type merking man finner p hodetelefoner, alts en R og en L som kunne fortelle meg hvilket ben skiene skulle p. Etter noen minutters nye inspeksjon mtte jeg bare anta at skiene kunne brukes p hvilket ben man ville, uavhengig om man hadde to venstreben, ingen hyrefot, eller bare helt vanlige ben.

Det gikk like sakte opp bakkene som ned, og jeg antok at det var den urgamle teknologien bak skiene som var rsaken. Kanskje de var mer opptatt av holde seg opp snen enn kunne g med de. Det at det var en halv meter nysn slo meg aldri som en avgjrende faktor for den manglende farten.

Den eneste gangen jeg fikk kjempefart var nr jeg skulle ned en bryteskavel. Da for jeg i en rasende fart og slo bde hode og stump, og jeg mistenker at jeg hadde merker etter bindingene p den ene skinken i ettertid.

Jeg bestemte meg for prve p nytt noen dager senere nr snen hadde satt seg litt. g p ski er nesten som sykle. Du husker hvor vondt det gjorde som barn tryne i hver sving eller bakke, s det slutter man sakte men sikkert med, og lagrer et par knep i bakhodet for hvordan man skal kunne holde seg oppreist uten skade seg.

Nr jeg i tillegg tok med hunden s ble det hele ganske trivelig. Jeg tror faktisk det er hunden som er mest glad for at jeg kjpte disse overprisede gamle skiene, for bare etter noen f turer blir hun helt tullete nr hun hrer svisjingen turbuksa mi lager nr jeg kommer gende ut av badet, klar for en ny tur.

Skiene er smrefrie. Ikke fra fabrikk, men fordi jeg personlig ikke orker fordype meg i hva som skal p nr. Det eneste jeg kunne tenkt meg smurt p er noe som kan f det til ikke g s fort i nedoverbakke. Jeg synes ikke de bremser nok, og er litt redd for ta inn masse sn i akterenden hver gang jeg setter meg ned for f stoppet den rennende ddsmaskinen.

Apropos maskin, s skulle det vise seg at de sm trrne og buskene man kjrer over med scooter om man ikke fr svingt unna, er betraktelig verre kjre over med ski. Dette var en a-ha opplevelse for meg, eller kanskje mer enn ao-a opplevelse.

En dag jeg hadde gtt ganske langt, klatret jeg opp p en stein med skiene p for nyte mestringsflelsen som krp over meg. Mens jeg satt der flte jeg meg ganske kul som var s langt utfor scooterlypa. Helt til jeg kom p at jeg var p ski, og da gjelder ikke de samme reglene. Ikke den helt store rebellen likevel.

Neste r tror jeg at jeg skal investere i nyere ski. Om jeg klarer legge fra meg tendensene til klatre p stein og kjre over trr. Og siden jeg fler dette var et positivt overraskende kjp, vil jeg ogs investere i andre ting jeg har tenkt at kanskje hadde vrt artig hatt. Slik som rulleskyter og ordentlig sykkel.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!



 

Dette skulle vre et vakkert stemningsbilde, men mine tekniske egenskaper begrenser seg til levere et bilde p tverra. Beklager det, hper du benytter anledningen til tye litt p nakken!

 

Sprechen sie Dick?

I rarely speak or write in English. I still consider myself quite good. In my head I speak perfect Oxford-English, with a slight touch of Downtown Abbey.
But as I said, I rarely communicate in English unless Im on my holidays. So when I finally open my mouth and try to speak out the beautiful, well articulated sentence I already made in my head, it comes out sounding like someone threw a bucket of words down a hill, and they tumble into each other on the way down.
Leaving me sounding like a mentally challenged meatloaf stuttering its first words.

I do not have a good explanation for this. Maybe its my mouth not being used to shaping the words. Or maybe Im just so afraid of sounding stupid that the language section of my brain freezes and leaves the part of my brain that decides whether or not I should shit my pants in charge. And that part of the brain only knows how to open or close body entrances, so the mouth just opens and closes like a fish out of water.

"blub blub blub" instead of "this risotto is simply marvellous, please do tell the chef I loved it!"

In addition to the stuttering and mumbling, I also tend to throw in some Norwegian words, making everything way harder for the person Im trying to talk to.
I worked in a caf once, and some foreign customers started asking me things in English, like where the ketchup was and so on. I was so unprepared for speaking English at the time, that I told them the ketchup stood in the hylle, while I was waving and pointing like someone trying to land a plane to get them to understand that "hylle" was a shelf standing a few meters away from the cash register.

So why am I writing on my Norwegian blog in English? Because I havent written anything constructively in English since I went to school. If you dont consider complaining to an ebay seller about broken merchandise, very constructively.

Its important to use everything you learn so you dont forget. Even if its just writing something in English.

 

Thank you for stopping by my dearest reader, hope to see you back soon!



 

 

 

Vinneren av billetter til midnattsrocken!!

Hola espadrillos!

Er det en sko? Er det et stykke kjtt? Er det en hflig tiltalemte? Hvem vet?

Spiller det noen rolle? Nei det gjr det ikke, for n har jeg trukket vinneren av billetter til seg selv og en venn til Midnattsrocken som gr av stabelen 9-12 juli.

Frst tenkte jeg at jeg skulle gjre det old school og klippe opp lapper med mail-adressen p, selv om akkurat det med mail ikke er riktig s old-school, og s trekke en tilfeldig lapp.

For det var nemlig utrolig vanskelig skulle velge en basert p det dere hadde skrevet. Det var veldig mange gode argumenter for og f seg billett, og en av favorittene var en historie om en russisk mann ved navn Oleg og en katt som hadde spist billetene i et uoppmerksomt yeblikk, og noen argumenter som kunne grense litt mot smisking til meg. Jeg skal rlig innrmme at jeg er svak for snt, og det kan nok ha blitt urettferdig mot de som argumenterte med at de bare virkelig, virkelig ville p Midnattsrocken.

Jeg spilte i en film der jeg ga uttrykk for hva jeg flte nr jeg ikke kunne ta absolutt alle som hadde deltatt med meg p Midnattsrocken i sommer, og her ser dere noen bilder som ble tatt fra premieren. Ble veldig godt mottatt.





S forskte jeg da alts trekke lapper fra en bolle, og det var veldig mye arbeid skrive s mange lapper. S dere vet det.







Jeg kunne desverre ikke ta med de som glemte fre opp e-post adressen sin, s det var veldig beklagelig. Men den endelige trekningsmetoden kan dere se i videoen under.







Og den heldige vinneren er Helle, som fr ta med seg sring-kjresten sin s han fr se Nord-Norge p sitt beste!

Gratulerer!

To hull og et elektrisk apparat!

I gr hadde jeg to ting p agendaen. Et mte, og en tannlegetime.
Jeg bruker alltid grue meg s forferdelig til mter, og har vel kanskje en psykisk innstilling til mter som jeg ville hatt til en eventuell henrettelse. Jeg blir nervs og fler at min siste time er kommet. Selv uten at det skulle vre noen penbar grunn til det.
Derfor var det uhyre befriende at selve mtedelen var jvlig kort, og den resterende tiden ble det snakket om lbrygging. Hvorfor er ikke alle mter slik?

Jeg hadde en klasseforstander p ungdomsskolen som var ganske kul. Skoletimer kan jo fles uendelige, og minuttviserne p klokka gr som om de skulle vrt dynket i tykk, tykk sirup. S nr timene fltes for lange, var det bare stille lreren et ikke-skole-relatert sprsml som man visste kunne engasjere han, og vips, der var resten av skoletimen gtt til heftige diskusjoner som kanskje begynte med fluefiske og endte opp med hvor usannsynlig pornofilmer kan vre. Jeg husker enn lrerens avsluttende ord i den diskusjonen- "Det gr ikke AN holde p i time etter time p den mten!! Det er rett og slett ikke fysisk mulig!"

Tannlegetimen gikk ogs over all forventning. En enkel kontrolltime med rntgenbilde av tenner, litt sliping av tannstein, og utrolig mye merkelig prat. De to frknene p Kolpus Tannklinikk i Alta er utrolig underholdende nr man frst ligger der, og jeg blir nesten frustrert over ikke kunne delta mer aktivt i samtalen. Min deltagelse i samtalene begrenser seg som regel til "mmm", "hmm?", "Mmm-mm", men jeg tror de skjnner hva jeg mener.
Desverre kunne jeg ikke lpe ut av kontoret og rope "null hull", for jeg slrver med tannpussen bevisst bare for f henge rundt p kontoret til disse damene.

Siden jeg alt var i Alta, tok jeg turen p elkjp for finne meg et magisk apparatus jeg kan lage meg smoothies med. Jeg hadde en stavmikser jeg presset til "the bitter end", og den kasserte jeg for et par uker siden da den plutselig begynte lage veldig mange rare lyder mens knivene ikke lengre gikk rundt, og svart vske begynte renne ut av selve staven og ned i den ikke lengre s deilige smoothien jeg holdt p lage meg.

Ettersom jeg ikke er en stor fan av drikke svarte, mistenkelige vsker som kommer fra steder det forventes vre trt, gikk den deilige kesam-br-juice-banan-svart vske-blandingen i spla den og.

Jeg har egentlig litt lyst p en kjkkenmaskin, den typen som elter deig, visper krem, kverner kjtt, tar ut av oppvaskmaskinen og gr ut med spla nr den er full, men siden teknologien ikke har rukket riktig s langt enn, gikk jeg for en smoothie-lager til 249,- der du mikser rett i drikkeflaska, og bare rsker den av maskinen og tar den med deg hvor enn du skal p din smoothie-vei. Er ikke det hvelig? Ja det er det!

Tanken er mikse meg en frokostsmoothie, og en lunsjsmoothie, for jeg skal rlig innrmme at jeg er ikke veldig flink spise s veldig sunt nr det blir lange dager i lastebilen. Det blir fort mye brus og kjeks, s en smoothie eller to i kjleskapet tror jeg er PRIMA!

Og for dere som venter spent p billetter til midnattsrocken, s tenkte jeg trekke vinneren i kveld, og annonsere ham eller hun i morgen!
Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Hva fikk jeg i pskeegget?

Hei alle, og vel oversttt pske!
Var du en av de som deltok i de mange pskeegg konkurransene p facebook? Jeg gjorde hvertfall en hederlig innsats i "lik og del" konkurransene i hp om stikke av med et pskeegg fullt av godterier eller annet gy.

Da s min kjre venninne Berit Villkokk sitt snitt til lage meg et pskeegg, og jeg kan bare si med en gang at jeg aldri har sett noe lignende i hele mitt liv.
Pskeegget er strre enn overkroppen min, og fylt opp veide det sikkert 10-15 kilo. Hun stpte det i gips, og egget ble s kult at jeg tenker bruke det som pynt i stua. Ikke helt sikker p hvor det skal st enn, ettersom jeg mest sannsynlig ikke klarer spise opp alt godteriet dette ret i alle fall.

Det var en stor fryd se hva som var i det, og koste meg STORT! S n vil jeg vise deg hva jeg fikk!




Egget!











Berit sa til meg "Om det er noe du ikke skulle vite hva er her i livet, s kan det fort vise seg vre en kopptue!" og det er vise ord jeg skal ta med meg videre.

Heisann hoppsann diabetes!



Dette er ca 98% mer truse enn de trusene jeg bruker til vanlig. Men om Berit mener dette er en viktig del av en undertysgarderobe s er det nok det!





Er det en banan jeg har i mammelukken, eller er jeg bare glad for se deg?







Her ser det ut som jeg har tidenes kamelt, med godt separerte kjnnslepper. Jeg kan forsikre deg om at mine ytre kjnnslepper sitter mye tettere sammen, og at dette er et resultat av en slarkete mammelukktruse. Men fin var den!




Jeg trenger nok ikke kjpe godterier de neste 3 rene! Det var egentlig en colaboks ogs oppi her, men det var det frste jeg konsumerte!








Fy faen for et egg sier jeg bare! Tusen takk Berit, jeg skal lage noe til deg ogs, hper du blir like glad som jeg gjorde!

Tenner p avveie

I natt sov jeg p sofaen et par timer. Jeg vknet kaldsvett og hyperventilerende, og holdt p begynne grte.
I frykt for sovne igjen satte jeg meg opp, og begynte lete etter ting p internett for holde hodet opptatt lenge nok til glemme flelsen jeg hadde nr jeg vknet, og forhpentligvis f tankene over p noe annet i tilfelle jeg sovnet av igjen.

Jeg drmte at ting rundt meg var ganske kaotisk. Jeg drmte at jeg hadde en sterk uro i kroppen, og manglet flelsen av kunne sl meg til ro. Plutselig ramlet en tann ut. Rart, tenkte jeg.
Jeg viste den til en venninne av meg i drmmen som ogs syntes det var litt merkelig.
I et hp om at tannlegen skulle kunne fikse det, la jeg tannen i lommen. Jeg hadde nesten ikke rukket f hnden opp igjen fr det skjedde p nytt. Store deler av tennene ramlet ut, nesten som om tennene var skjrt gjennom slik at forsiden av tennene mine ramlet ut. Jeg ble helt panikkslagen og s meg i speilet. Noen f fortenner hadde jeg igjen, og synet skremte meg s mye at jeg ble bare stende rope, samtidig som enn flere tenner falt ut.
Jeg visste at ikke det var mulig redde disse tennene. Hele tenner med rtter ramlet ut en etter en, og jeg klarte ikke forst hvorfor det skjedde.
I drmmen hadde jeg tenkt ringe nav si at her mtte det noen tiltak til, for jeg kunne jo ikke g rundt uten tenner! Men samtidig visste jeg at det var vel egentlig ikke stort de kunne gjre for redde alle tennene jeg n gikk og bar p i et stykke sammenbrettet papir. Jeg grt og grt, og det var vel p dette tidspunktet jeg vknet. Det frste jeg tenkte var at jeg skulle g bruke tanntrd, selv om jeg vet at det er ikke dette slike drmmer handler om.

Jeg har s angst for tannlshet og stygge tenner, at dette er faktisk noe av det verste jeg kan drmme. Kanskje det er forfengelighet, men jeg er opphengt i tenner. Bde mine og andre sine.

Jeg har drmt noe lignende n gang fr, men da var jeg veldig liten. Jeg husker at det var sommer og at jeg sto utenfor bestemors hus. Ved siden av bilen vr. Da fikk jeg den samme rare flelsen i munnen. Som et slags vakuum. Da ramlet alle fortennene mine ut, og jeg ble passelig stresset og redd. Skulle jeg begynne med gebiss fr fylte 10 r?

S n er det bare finne fram drmmetydeboken, penn og papir, og skrive ned alt av tanker jeg har hatt i forhold til bde jobb og privatliv og se der hvorfor underbevisstheten prver fortelle meg noe.

Heldigvis ramler ikke tennene ut p ordentlig om man gr gjennom forandringer i livet, men det kan kanskje vre greit finne ut hvorfor hodet mitt tyr til slike drastiske metoder.

Har du drmt noe lignende?

Giveaway! Billetter til Midnattsrocken 2015!

Jeg har uten tvil de beste leserne man kan ha p en blogg, og det fortjener en belnning i disse psketider. For vise hvor stor pris jeg setter p akkurat deg, har jeg klart hale i land en deal som kan gi deg og en venn tidenes konsertopplevelse!

9-12 juli gr Midnattsrocken av stabelen i Lakselv, og for deg som aldri har vrt der kan jeg love deg en konsertopplevelse av en annen verden!

Tusenvis av feststemte mennesker, fete artister og topp stemning hele helga er noen av stikkordene, og de som har vrt der vet at rocken er sommerenes happening du rett og slett bare ikke kan g glipp av.

I r fr du oppleve disse artistene:




S om du og en venn vil ha to gratisbilletter til Midnattsrocken trenger du faktisk bare skrive nummeret som str foran p visakortet ditt og de tre siste sifrene i signaturfeltet..

Neida, alt du trenger gjre er :

1. G p Midnattsrockens sider p facebook og trykke liker!

2. Fortelle meg helt kort i kommentarfeltet under her hvorfor akkurat DU og din venn skal vinne, og husk og skriv email adressen din slik at jeg kan kontakte deg om du vinner!:)

Kjenner du noen som fortjener et VIP-pass til midnattsrocken? Det trekkes en heldig vinner blant de inviterte p Midnattsrocken 2015 arrangementside p facebook, s inviter noen venner s kan det faktisk hende at de stikker av med et VIP-pass!

Lykke til og sees p Midnattsrocken!




Sharing is caring, s del gjerne innlegget om du har lyst :)

yenbryn og ultrabillige extensions!

God morgen alle dere vakre mennesker!

Nerdete som jeg er, hadde jeg veldig lyst f med meg solformrkelsen i dag. P en mte fr jeg det, for det er s overskyet at det er helt mrkt uansett. S nr klokken nrmer seg, skal jeg g ut p trappen lukke ynene med en tent lommelykt pekende mot ansiktet, og s skal jeg sakte skyve en papplate foran den, s jeg fler at jeg har ftt vrt vitne til denne fantastiske hendelsen jeg ogs.

Ellers s sitter jeg og nyter denne fridagen med en kopp te, som jeg vanligvis gjr nr jeg har anledning. Jeg har alltid vrt glad i te. Jeg aner ikke nr vannkokeren ble oppfunnet, jeg vet bare at vi ikke hadde det nr jeg var liten. Vannkokeren er jo utrolig praktisk nr man bare vil koke seg en eneste kopp med te, s jeg heier p den oppfinnelsen.
Nr jeg var liten, faktisk s liten at jeg mtte st p en stol for rekke opp til komfyren, kokte jeg teen min i en liten kasserolle. Helt selv. Hadde dette vrt i dag, hadde sikkert foreldrene mine mistet retten til eie meg, for koking p egenhnd nr du er s liten regnes som ekstremsport den dag i dag.

Jeg husker ogs at jeg en gang trodde jeg hadde glemt hvordan man kokte te p komfyren, og da ble jeg veldig lei meg begynte grte. Det gikk fort over nr jeg kom p at man bare hadde vann i en kasserolle og kokte den p riktig plate.
Det er ikke alltid s greit vre veldig liten med en hjerne som er s opptatt med alt mulig rart at selv den enkleste oppgave virker helt umulig om man bare glemmer seg av litt.

Jeg koker fortsatt teen min helt selv den dag i dag, og det uten begynne grte.

Men jeg drikker ikke bare te nr jeg har fri, mange ganger kan jeg st studere meg selv i speilet over lengre tid for mentalt dokumentere hva tidens tann gjr med en utrent kropp.

For si det snn, s er jeg superglad for at the Kardashians setter store rumper p kroppskartet, for her begynner det bli greit med volum. Og n skal jeg ikke ha noen bedrevitere her som kommer forteller at det er forskjell p store rumper. Enten ved innlegg eller mye squatting. For nr jeg presser rumpa mi inn i en altfor trang jeans, og stabler rumpa godt til hver side, s kan man nesten ikke se forskjell p en nordnorsk hengerv og en squatterv.

Hvertfall ikke forfra.

Jeg bruker ogs st studere yenbrynene mine. Jeg har utrolig lite yenbryn om man skal mle det i hr, og det har jeg blitt servert fra naturens side. S jeg drmmer om yenbrynstatovering, eller bli veldig flink tegne de p selv. Dessverre er jeg s drlig tegne at jeg ser ut som en gaupe i ansiktet hver gang jeg prver meg med yenbrynsblyant eller pudder, og jeg blir alts s forbannet.

Hvordan klarer folk g fra dette




Til dette



Det er et mysterium, s det jeg har gjort for lse dette problemet er bestille meg yenbrynsstensiler fra ebay. Der har de vrt s greie klippet ut et ferdig yenbryn slik at det bare er for meg legge det over det tragiske yenbrynet mitt, og fargelegge. Jeg husker fra barnehagen at jeg var helt r p fargelegge innenfor strekene s jeg tror det kommer til bli kjempebra. Skal vise dere bilder nr jeg fr de i posten!

Og ellers s er det utrolig hvor mye biltema har!




Herregud, jeg blir helt overveldet. Her kjper man seg kjempedyre extensions fra salonger og overprisede nettbutikker, s finner jeg faen meg akkurat samme hret p biltema? Kan dere fatte det? For 110gram extensions m man fort betale noen tusenlapper for ordentlig kvalitet, mens p biltema fr du det for ca 40kr. Du tenger ikke akkurat vre rakettforsker for forst hvor det lnnes kjpe hret ditt neste gang.






Jeg skal hre om de bestiller inn i flere farger s jeg ikke trenger bleike hret mitt igjen.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

hvite tenner og drlig mage!

Jeg har n drevet bleiket p de jvla tennene mine i ca 14 dager, men de blir bare ikke hvite nok.
Jeg tenkte bleike de verste tennene frst, og det fordi jeg synes det er vanskelig se noen umiddelbar forskjell nr det gr s gradvis, s jeg kan bruke underkjeven som mlestokk.
For det er nemlig jvla dyrt kjpe the real deal fra tannlegen, og ettersom jeg ikke driver en megapopulr superblogg der bde hue og rvv sponses av alle mulige slags aktrer og bidrar til opprettholde et plettfritt utseende, m slike ting g av min egen lommebok. Og lommeboken min synes ikke s veldig mye om at det skal kastes penger ut her og der fordi jeg ikke synes tannfargen min er helt optimal.

Jeg kan vre forfengelig, men jeg er altfor lat til gjennomfre alt det som m til for se ut som en hollywoodfrue 24/7. Ja og s synes jeg det er sykt mye morsommere bruke pengene mine p ebay. Der fr man jo masse dritt for slikk og ingenting, og det er snt jeg liker.

Jeg tok et bilde fr jeg begynte med denne tannblekingen, og et i morrest. Jeg ser jo n at jeg tok det frste under noe jeg vil kalle meget ugunstige omstendigheter. Nemlig under min knallgule badelampe, som gjr at det ser ut som jeg har bde snust og rkt uten pusse tennene de siste 20 rene, i tillegg til en lekker undertone av gulsott i huden.

Men det er kanskje mulig f fram at det der og da ikke var noen forskjell p over og underkjeven min. N er det litt forskjell, men tennene blir bare ikke hvite NOK. s det blir vel en uke til, og da er det s stor forskjell p tennene at jeg uansett m kjpe et bleikesett til underkjeven min.

Lekkert? ja det vil jeg pst. Dette er fr bleikingen begynte.

Dette er i dag. Jeg har tydeligvis bleiket hele meg. Litt forskjell oppe og nede, og s ser jo her at jeg m begynne vurdere restylane i leppene, for dette var mildt sagt trist. Leppene ser ut som en sammenrullet kondom jo. Vi fr se om det blir en smell i leppa nr skattepengene kommer.
Ellers kan dere jo overse den lekre umbro-genseren min, sponsorpakken fra nelly er desverre forsinket. Med 70 r.

Jeg kan ogs fortelle dere at planen min om spise bleik mat for ikke avfarge p tennene ikke har gtt helt som planlagt. Inntaket mitt av babygrt har i tillegg gjort at jeg ikke har hatt spor av fast avfring de siste to ukene, og det fles ut som jeg har hatt tidenes tarmskylling. Hver gang jeg kjenner en fjert er jeg livredd for slippe den i tilfelle det er noe mer, s babygrt-kur vil jeg ikke anbefale til noen over 3 r, eller som lever et bleiefritt liv, bare s dere er klar over det.

Og for runde av dette litt spesielle innlegget jeg hper du ikke leste mens du spiste frokost, vil jeg bare legge ved dette bildet av en gyngestol.

Kan dere fatte og begripe at gyngestoler har en snn verdi? Jeg lurer p om jeg skal stjele en drss med gyngestoler og selge de p gata hvis det er slike summer det kan dreie seg om. Jeg kan ikke forst annet enn at det m ligge mer penger i pushe gyngestoler enn stoff. Selv om silke ikke er billig det heller.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Vinnerne av vesker fra Makjo Design, og en gal badeand!

Forrige uke gjorde jeg et jeg alltid gjr. Gikk rundt og pustet, spiste og eksisterte, slik jeg gjr det best.

Det var med andre ord ingenting som skulle tilsi at forrige uke skulle vre noe mer annerledes enn noen av de andre 51 ukene i ret. Kanskje middagsmenyen var litt annerledes, og kanskje jeg klarte ha to like sokker p for en gangs skyld, men bortsett fra det var forrige uke ganske normal.

S sto jeg helt normalt p den ganske vanlige trappen min en helt normal morgen og sa til meg selv Ah, for en deilig og normal dag det er mens jeg strekte ut armene og gjespet normalt mot soloppgangen.

Men i det jeg akkurat hadde klart snrpe tunga p plass inni munnen min igjen for lukke den s jeg ikke ble stende der se ut som et gapende naut med tunga halvveis nedover knrne, skjedde det noe som ikke var normalt i det hele tatt.

En badeand p strrelse med en svr lastebil kom skliende ned fjellsiden i sikkert 300km/t, og alt i badeandas vei ble rasert p den elleville ferden.
Jeg klarte ikke gjre noe som helst, ble bare stende og stirre p den enorme gule anda som kom mot meg i en forferdelig fart. Hendene mine var fortsatt strukket ut fra kroppen min, og ynene holdt p trille ut av hodet mitt.

Hva..I..Helvete klarte jeg presse ut.

Jeg visste ikke om jeg skulle lpe eller bare bli stende i det anda kom nrmere og nrmere. Jeg kunne hre trrne som knakk nr anda traff de, og store steiner ble pulverisert til den fineste grus.

Jeg klarte ikke ta ynene bort. Det var som vre vitne til en kjedekollisjon. Jeg kunne bare ikke slutte se p.

Nr det var ca 50 meter mellom meg og anda, begynte den kolossale, gule skapningen snn smtt bremse opp.
Den stoppet rett foran trne mine, og jeg ble bare stende helt rolig. Jeg tror jeg sluttet puste for fem minutter siden, og begynte bli ganske r i hodet.
Forsiktig trakk jeg pusten, og lot ynene g sakte opp fra bakken. Oppover, oppover, oppover. Nr jeg ikke klarte bye nakken lengre bakover, stoppet blikket mitt, og mtte de store, svarte, runde ynene til badeanda. Jeg pustet ut.
Hei sa badeanda.

Hei sjl sa jeg.

Rundt oss var det helt stille. En og annen lyd fra en sten som rullet i sporet bak badeanda kunne hres nr den traff andre steiner, eller raslet inn i noen busker, men bortsett fra det var det helt stille.
Nesten litt flaut. S stille var det.

Jeg s meg rundt. Forskte se etter noe jeg kunne prate om for bryte den kleine stillheten, men det var generelt ganske lite som vakte oppmerksomhet akkurat der og da.
Har du lyst bade? Utbrt badeanda. N? Vi er jo midt i mars? svarte jeg vantro. Det kunne ikke vre mer enn kanskje 5 grader i lufta, og tanken p det kalde vannet fikk meg til grsse.
Jeg klarer jo ikke bade p sommeren heller uten pdra meg bde lungebetennelse og navlebrokk, s det fristet ikke spesielt dra skrotten ut i det iskalde vannet n heller.

Badeanda s forventningsfullt p meg. Det s ikke ut til plage den at det kanskje ikke akkurat var tropiske forhold.
Har du lyst bade? spurte badeanda en gang til. Denne gangen mye hyere. Nesten skremmende hyt. Ikke p en truende mte, men mer som en tte-ring som skjnner at den er p tur f viljen sin hvert yeblikk.

Litt forfjamset av denne noe bisarre hendelsen, mumlet jeg fram et ok, og begynte g mot sjen. Ikke riv ned noe her n sa jeg strengt til badeanda, og pekte rundt p hus og biler. Neida svarte den, og begynte skli rolig etter meg.

De frste skrittene ut i det iskalde havet fikk hvert hrstr p kroppen min til st ut som sm nler. Forsiktig tok jeg et par skritt til, og forskte venne meg til kulden. Jeg tenkte at jeg kom til fryse i hjel, jeg var ikke skapt for bade i slike temperaturer, og angret yeblikkelig p at jeg hadde gtt med p bade sammen med denne litt overivrige badeanda.

Det er kaldt sa jeg litt smsurt.

Du kan f sitte p ryggen? sa badeanda til meg, og fr jeg rakk svare, hadde den kastet meg opp ryggen dens. Her gjaldt det bare holde seg fast, for n hadde den tydeligvis tenkt seg noe sted.

P tur ut mot det pne havet suste vi forbi bde fiskebter og hurtigruta, og bde jeg og badeanda vinket. Naturlig nok s det ut som de andre btene ble litt skrekkslagne, for de snudde rundt og kjrte i full gass vekk fra oss.

Badeanden begynte fortelle meg hvor de beste badestrendene rundt omkring var, og hvor lenge den kunne holde pusten under vann. Den pratet faktisk s mye at det tok tre dager fr jeg kom til ordet. Hvor langt skal vi egentlig? spurte jeg. Kjempelangt svarte badeanden, og begynte synge intro-sangen til friends.

Som dere forstr har jeg vrt utrolig opptatt forrige uke, og har derfor ikke hatt tid til verken blogge eller vaske klr. N er jeg tilbake og gjr begge deler p en gang! Fantastisk! S n skal jeg trekke to heldige som fr vesker fra Makejo Design, som jeg lovte gi noen heldige lesere i forrige uke.
I denne omgangen trekker jeg to stykker som fr vesken de ville ha.

Jeg aner ikke hvordan andre bloggere gjr dette, og dette var tross alt frste gang for meg og, alts jomfrugiveawayen, s jeg gjorde som vi gjorde p skolen nr jeg var liten nr noen skulle trekkes ut til noe. Jeg skreiv alt p lapper, krllet de sammen, rotet de rundt, og trakk i blinde. Det syntes jeg var veldig gy!

S de to som fr veskene de ville ha er Lisa Marie med veske nummer 2 og Krostin med veske nummer 3! Jeg lurer p om du egentlig kanskje heter Kristin, men jeg skal ikke krangle med deg om du faktisk heter Krostin. S snart jeg fr bekreftet at begge liker Makjo Design's facebookside, s smeller jeg de avgrde i posten.

Takk for at du deltok, og gratulerer til de som fikk vesker!

GIVEAWAY FRA MAKJO DESIGN

Siden det er lrdag s synes jeg kanskje at vi skal ha en liten giveaway p bloggen. Det har jeg jo strengt talt aldri hatt s n er det p tide.

Grunnen til denne plutselige sjenersiteten er at jeg har vrt s heldig og ftt med meg noen vesker fra Makjo Design, som er en venninne av meg som designer og syr vesker.

Jeg har kjpt flere vesker av henne, og er kjempefornyd. Det er noe som ikke alle har, og de er bare s utrolig kule!



Min favoritt er en skalt "wristle" som er utrolig praktisk! Og se p det mnsteret! Elsk!




Derfor synes jeg det er ekstra stas kunne f dele noen vesker med dere. Jeg har plukket ut min favoritt s den fr dere desverre ikke, men dere kan velge fritt fra de andre! Alt du m gjre er g p Makjo Designp facebook og like siden. Skriv s i kommentarfeltet under dette innlegget at du har gjort det, hvilken av veskene du nsker, og legg ved e-post adressen din s jeg kan kontakte deg om du vinner.

Hres det greit ut? Hper det!

Her er veskene du kan velge mellom!


1. Dette er et handlenett! S kult!



2. Denne lekkerbisken var andrevalget mitt

3. Lekker slyfe i stedet for reim! Snasent!




4. Rocka Motherfucka! Denne er ogs rfet!


Er de ikke kule? Husk lik Makjo Designfor vre med i trekningen! P denne siden vil du kunne se mer av det hun har laget, slikt som dette:











Lykke til!:)




Colatenner

Hei og h!

Jeg drikker ekstremt mye cola. Faktisk s mye cola at jeg synes det er litt drlig gjort at ikke Coca-Cola har gjort meg til en vandrende reklameplakat med betaling.

drikke s mye cola gr ikke ubemerket hen, og snn bortsett fra litt dissende kroppsdeler s er det tennene som har tatt den verste styten.

Jeg mener at tenner er utrolig viktig, og jeg fler meg rett og slett som en vandrende bsj nr tennene begynner bli misfarget. Det er tross alt noe av det frste folk ser, og i alle fall hos meg som gr med tenna p trk i tide og utide.

Jeg er utrolig skeptisk til tannbleking man kjper p nett eller rundt p alle slags skjnnhetsjapper. S tannbleking til 600kr? Tror ikke det du. Det kan godt vre at det virker, for all del, men s mye som jeg herper tennene mine p daglig basis tar jeg ikke noen sjanser nr det kommer til bleiking.

S etter ha ftt tettet alle hull s var det bare investere i bleiking hos tannlegen min. Munnskyllevannet som fulgte med smakte billig manneparfyme, s det var litt vanskelig holde det i munnen uten bygge opp en lett kvalme, men ellers synes jeg det virker bra.




Nr man bleiker tenner fr man ikke lov spise noe som kan farge av p en hvit t-skjorte, ettersom porene i tennene pnes og vil suge til seg farge.
S da var det bare for meg handle inn all den bleike maten jeg klarte finne. Jeg er ikke s veldig kreativ p bleik-mat-fronten, s handlekurven ble fylt med banan, yoghurt og, tro det eller ei, babygrt.




Jeg var litt skeptisk til babygrten, siden det sto mais og banan. Ikke en kombo jeg ville valgt uansett hva jeg mtte ha inntatt, men den var faktisk overraskende god.

S god at jeg bare spiste og spiste og spiste. Jeg mtte til slutt forlate huset mitt for ikke spise opp hele pakken. Jeg kan ikke vre i samme rom som babygrtpakken. Det er nesten s ille at jeg m innrede et eget rom i huset til babygrten. Babygrtens rom.

Og s var det det med colaen da. Etter to dager uten cola ble abstinensene helt for jvlig. Sinnsyk hodepine etterfulgt av vanskeligheter med fokusere synet. S jeg har funnet ut at jeg m faktisk bare unne meg littegrann cola, etterfulgt av intens skylling av munnen s jeg kanskje berger bleikingen. Etter hvert m jeg kanskje ske meg inn p rehab for f bukt med colaholismen min?

Men n er det bare vre tlmodig, og vente p fine hvite tenner, og muligens trappe litt ned p cola-inntaket heretter.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Godt nytt hr, og andre nye ting.

Hola!

S hva skjer? Jo jeg har vrt i Troms p rekreasjonstur. Hvis man kan kalle det for det.
Jeg og kjrestens arbeids turnus krsjer litt av og til, s vi ser ikke hverandre s ofte som vi gjerne skulle nske. Derfor bestemte vi oss for en aldri s liten bytur nr friuken vrs endelig klaffet.

Dagen fr vi dro hadde jeg vrt hos frisren for noe litt mer avansert enn en touch-up. Frisren min har kommet fram til at jeg ganske snart kommer til bli skallet om jeg fortsetter bleike hret s hardt og intenst, og etter de to siste gangene med bleiking og mengde hr som l igjen i sluken s var jeg ganske enig. S vi skulle g for noe litt mer "naturlig". Noe som ikke krever at man til stadighet m bleike ettervekst, men heller ikke er bleika-blondt. Og jeg som har hatt blondt hr i sikkert ti r kan ikke si at jeg gledet meg s veldig mye til dette.
Av en eller annen grunn fler jeg at det blonde hret er meg. Jeg vet jo at jeg er mye mer enn bare hr. Jeg er for eksempel fot. Tenner er jeg og. Og tykktarm. Men hret. Hret er s veldig meg. kvitte seg med det blonde hret vil vre ta "lakken" fra "Mattilakken". Tenkte jeg.

Jeg fryktet at jeg ville se ut som en gr mus, en kjedelig dritt som ingen kommer til vite hvem er. Kanskje naboene ikke tror det er meg en gang. Jeg s for meg at det kom til sitte et fremmed menneske i frisrstolen nr frisren var ferdig.

Og jeg skal ikke lyve, disse tankene presset p i den 5 timer lange prosessen i frisrstolen. Bunnfarger, mini-color, alt kjemisk du kan finne i en frisrsalong var sikkert p et eller annet tidspunkt borti hret mitt, og jeg kjente jeg ble s redd. Ble redd for at kjresten skulle g fra meg for en pen blondine, tenkte at hunden min kom til bli aggressiv av se noen den ikke kjente igjen sette seg i sofaen hjemme trykke p eierens fjernkontroll.

I det den siste fargen ble skylt ut ble det rett og slett litt for mye. Trene begynte presse seg p, og jeg syntes jeg s ut som en gammel fleinsopp der jeg satt. Hele tiden forskte den stakkars frisren min roe meg ned. Betrygge meg med at hret kom ti bli lysere etterhvert, men det kom til vre mye mrkere i begynnelsen.

Inni meg fltes hret helt svart. Jeg flte meg som en emo-satanistisk langhret rotte. Nr jeg fikk g ut av stolen s kom trene. Og den stakkars frisren min mtte tr til og vre bde psykolog og frisr p en gang. Inni all trsten s sa hun det hun alltid sier "Om noen dager s har du roet deg, og da vet jeg at du liker det. Snn er det alltid med deg"

Ja og snn er det visst alltid med meg. Hret ble ikke s galt, jeg skrek de frste gangene jeg s meg i speilet, men n gr det bra. Kjresten min har ikke forlatt meg for en pen blondine, og hunden min blir glad for se meg. Men det kan jo vre den lille svikerbikkja blir glad av se alle. Neida, hun kjente meg igjen. Hper jeg. Jeg er egentlig ikke s veldig overfladisk av meg som det nok framstr her, men enhver kvinne som fr gjort noe veldig annerledes med hret sitt vil nok forst hvorfor jeg griner av noe s enkelt som en hrfarge,

Vel framme i Troms dagen etter sjekket vi inn p Grand. Jeg hadde hrt utrolig mye bra om bde The Edge og Radisson, men jeg vet at hadde jeg hatt rom p den ene av de hotellene s hadde jeg blitt sittende lure p hvordan det var p det andre hotellet. S jeg fikset rom p et helt annet hotell. N tenker jeg jo selvflgelig at vi kunne kanskje vrt noen netter p hver av dem, men jeg tenkte ikke s langt nr jeg bestilte.

Egentlig skulle jeg nok tatt en av de to anbefalte. Greit nok rommet var kult og stort, juniorsuite med fussballbord og fin lampe, og hyggelig betjening, men der stopper egentlig min ros av hotellet.

Linselusa mi sjekker ut kanal-utvalget



Vi klagde litt p en del sty fra utestedet Grnder som l i samme bygg, men fredagskveld angret jeg. Da kom ssteren min og hennes kjreste p besk og tok noen l, og vi spilte fussball s hylytt at jeg nesten fikk tinnitus og hjernerystelse.


roterommet

Jeg fikk faktisk en helt sinnsyk vannblemme av spille. De to frste rundene tror jeg vi gjorde litt feil, da snurret vi de spillerne s fort vi klarte, og nr 4 stykker sto rundt bordet og snurret for harde livet, s hrtes det ut som en liten hjullaster som sto og spant i grus inne p hotellrommet.


Ser du vannblemma?

Ellers s shoppet vi altfor mye, og spiste mye god mat. Steakers er jo et must nr man er i Troms, og vi tok ogs turen innom bde Tangs og Torghuken. Torghuken tok det faktisk ganske lang tid for meg skjnne at man ikke sa "Trr-kuken", men jeg er nok ikke den frste som har oppfattet det navnet feil.

For vre litt turist bestemte vi oss for ta fjellheisen. En liten vogn som trekkes via kabler opp en fjellside der du har panoramautsikt over byen. Jeg glemte selvflgelig at jeg har hydeskrekk, og kom p det nr billetten var betalt. Jeg fikk s sykt angst, googlet om det hadde vrt noen ulykker der, og hadde mest lyst bare rmme.

Hele turen opp satt jeg p gulvet. Turte ikke se ut av vinduene, s jeg mtte f typen til ta bilder. Jeg hoppet i strikk for en stund siden i den troen at hydeskrekken min kom til bli kurert, men der tok jeg usannsynlig feil. Den har faktisk bare blitt verre.




Nr vi kom p toppen latet kjresten min som om han holdt p ramle utfor rekkverket p utsiktsplatet hele tiden, og jeg sto brlte som en gorilla for f han til slutte. Typen virket ikke videre imponert over utsikten, og viet heller oppmerksomheten sin til en snfreser han fant der oppe.




I kafeen prvde jeg innta 8000 kalorier i et hp om at sukkeret ville fryse ut hjernen min s jeg ikke skulle vre s redd p turen ned, men det endte bare opp med at jeg var veldig gira og veldig redd. S jeg satt p gulvet hele veien ned ogs.





Glad for vre trygt nede, og litt uggen :p


Men! N kan jeg i alle fall stryke det av min "bucket list"! For fjellheisen skal ikke jeg ta flere ganger.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!




Se yngre ut med rullekake

Sttt og stadig dukker det opp en eller annen mulighet til f en yngre, vakrere hud. Gjerne bde kvise og arrfri. Jeg er jo livredd for bli gammel, og kjenner jeg snart m begynne se realiteten i ynene ettersom kinnene mine har begynt f bulldogtendenser.

Til deg som mtte trenge en videre forklaring p hva bulldogkinn er, s kan jeg vel bare si at det er nr kinnene dine begynner henge s flatt og punktert p sidene av ansiktet ditt at det dannes et markert skille mellom kinn-delen av ansiktet, og hake/munn partiet slik at du ser ut som en bulldog.

Jeg tror det finnes to mter lse dette problemet. Enten m du g spass mye opp i vekt, at underhudsfettet blser volum tilbake i kinnene dine igjen. Det er nok ikke mange som ville valgt denne lsningen, ettersom du erstatter et problem med et annet. Kanskje du risikerer bare ende opp med se ut som en veldig tykk bulldog.

Den andre metoden er plastisk kirurgi, der de snitter rundt trynet ditt, og gjr huden din litt kortere enn fr. Hepser den litt opp med andre ord, fr de stifter hudkanten p plass i hodet ditt igjen. Jeg lurer p hvor mange ganger man kan gjre dette fr du faktisk har flyttet neseborene til der tinningshuden din engang var.

Men s var det dette med kviser og rynker da. Ja og arr, for de som mtte vre plaget med det. Det finnes kremer, fillere, laser, piller, det ene og det andre, og i jakten p evig ungdom skal ingenting vre uprvd.

Jeg selv har vurdert bde botox og restylane, men jeg er s gjerrig at jeg fler kanskje det blir litt for dumt bruke s mye penger p noe som ser ut som menneskeplageri. Men vi fr se. Nr overleppa fles for liten og kratrene i kinnene fles for dype, ender jeg nok opp under sprytespissen jeg og. Den med heroin i. Det tror jeg er den beste mten injisere noe som gjr at du gir faen i hvordan du ser ut.

Rart med det, lurer p om heroinister fr et starterkit med spryter, boblejakker og et byeapparat til knrne utdelt ved frste stikk.

Nok om det.

Nr jeg logger inn p bloggen, fr jeg gjerne opp de siste innleggene fra folk som flger meg. Ikke sjeldent dukker det opp noe som heter swiss roll, som er en snedig sak som skal hjelpe deg f vakrere hud.

Jeg som har bena bedre plantet i matverdenen enn i hud og velvre-verdenen forbinder swiss roll med rullekake. Fordi det er jo det det er. Har det gtt s langt at vi smrer oss i ansiktet med rullekake?

Jeg tror jeg hadde blitt kjempetykk om jeg p daglig basis skulle rullet ansiktet mitt med rullekake, for hver gang jeg hadde rullet den forbi munnen min hadde jeg tatt en tygge.

Men s praktisk samtidig da! Tenk s mye tid du sparer p morgenen ved kunne ta morgenstellet p ansiktet samtidig som du fr i deg noe spise. Kanskje det finnes havregryn-rullekake med proteinfyll s det ikke blir s veldig usunt, uten at effekten du er ute etter p huden blir borte.

Desverre hadde jeg ingen rullekake tilgjengelig for vise dere hvordan det hadde sett ut, siden jeg mest sannsynlig hadde rukket gumle den i meg mens jeg rullet huden uansett, s jeg mtte ta meg friheten til redigere et bilde. De sier det er ekte kunstnere som klarer tegne en hnd s detaljert som den egentlig er, og jeg forstr det godt om jeg n blir tildelt bde studieplass og stipender ved kunsthyskoler. Er kunsthyskole og kunstgresskole det samme?

Selv om det meste som kom opp p google nr jeg skte p swiss roll var rullekaker i alle slags deilige varianter, skjnte jeg fort at dette kanskje ikke stemte helt. S jeg prvde noe jeg lrte i datatimene p skolen. Legg til flere ord for begrense skeresultatene. Ved legge til ordet "skin", ville det n vre mulig se om det fantes en egen swiss roll for din skin.

Og der kom den. Et hjul med masse pigger p, med et lekkert designhndtak du skulle rulle over hele trynet ditt, og hvor du ellers mtte ha problemomrder. Jeg tror det kostet rundt 1000kr, og det var i alle fall ikke jeg villig til betale for noe som ser ut som et miniatyr-tortur-vpen fra middelaldereren,

Slik ser den egentlig ut, og det hjulet foran har massemasse pittesm nler som skal trenge inn i huden din og lure den til tro at du har sm sr slik at den m fornye seg selv kjempefort.

Tror du p det?

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke p det til 1000kr. S jeg fant en p ebay til 30 kroner.

Jeg bruker rulle meg forsiktig i ansiktet med den av og til. Det kiler og s blir jeg helt rd. Men om den virker vet jeg ikke.

Jeg vet bare at skuffelsen var veldig stor, med tanke p at jeg heller kunne sttt p badet rullet meg med en fersk rullekake, der sukkeret hadde skrapet helt lett og deilig over kinnene mine, fr den drysset nedover p kroppen min, kanskje peelet brystkassen min p sin vei mot gulvet. Duften av deilig, nybakt sukkerbrd hadde gitt meg koselige relasjoner til ansiktstell, og smaken av det ste bringebrsyltetyet hadde gitt meg lysten p et kaldt glass melk s jeg hadde ftt i meg kalsium og alle de greiene der.

En dag nr alt annet er prvd, skal jeg st klar med rullekaken min, og garantere en vakrere hud kombinert med lekkert mltid.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Mattilakken i det fjerne

I dag skinte solen, og vret var bare helt nydelig. Nr solen traff fjellene ble det som vakre malerier bare naturen kan skape.

Det var nesten jeg kunne lukte solskinnetom jeg bare lukket ynene og strakte nesen litt lengre opp.

Samtidig fomlet fingrene i lommen rundt kantene p et pillebrett med to piller.

Skulle jeg virkelig delegge denne nydelige dagen ved ta de to tablettene?

Jeg har som kjent veldig intens tannlegeskrekk. Den er s ille at mine tannleger og jeg har kommet fram til at det er best medisinere meg fr jeg legger meg i stolen. Det funker veldig fint. Om jeg er veldig redd, s har jeg uansett glemt det til dagen etter. Jeg glemmer stortsett hele dagen fra tablettene er inntatt. Sm bruddstykker blir vrende, men det meste av dagen blir som ha fulgt med p en film fra et annet rom.

Du gr inn i rommet med tv'n av og til, og fr med deg akkurat nok til at du skjnner hva som foregr, men dialogen blir nesten som en grt av ord, selv om du kanskje fr med deg en og annen kommentar.

Men dagen i dag var jo s fin.

Det var s trist tenke p at jeg kom til g glipp av den, selv om jeg kjenner meg selv godt nok til vite at jeg mest sannsynlig ikke hadde gjort noe nevneverdig denne vakre dagen.

Men kanskje jeg kunne ftt en fin dag ute. Kanskje jeg kunne ha sittet ute drukket kaffe med en venn, og blitt sliten i ynene av all mysingen.

Kanskje jeg hadde skyntet meg hjem etter tannlegetimen for starte p fjellet med scooteren.

Kanskje.

Jeg satt med tablettene i hnden og prvde veie opp for om jeg skulle ta de eller ikke.

S begynte lyden av borret spilles av i bakhodet mitt. Lukten. Synet av tannlegeutstyret.

Fr jeg hadde rukket tenke noe mer var tablettene halvveis p tur ned i magesekken mens jeg pimpet i meg colaen s jeg ikke skulle brekke meg.

Jeg har ftt forbud mot kjre bil etter inntak av disse tablettene, noe jeg forstr veldig godt. Jeg tror egentlig ikke jeg er skikket til kjre handlevogn engang etter ha tatt de.

S jeg kastet p meg jakken hpet at jeg rakk smlpe de 20 minuttene det tar g fra mammas leilighet og ned til tannlegen fr medisinen rakk "kicke" inn.

Jeg hper at produsentene av ibux og paracet, eller p-piller for den saks skyld, en gang kommer i tale med de som lager disse tablettene, for det kan umulig vre noe som helst som virker s fort som disse tydeligvis.

Jeg tror ikke jeg hadde gtt langt fr jeg mtte fokusere p et sykkelspor foran meg for g i en rett linje.

Hele tiden mens jeg gikk tenkte jeg "ikke se folk i ynene", for det kjentes ut som ynene gikk hver sin vei, og opp og ned i hodet.

Det er faen meg en noks undervurdert egenskap kunne g i trapper skal jeg bare fortelle dere, for trappen med tre trinn jeg skulle g ned fltes ut som en hindring du kan finne i en indiana jones film. Det s litt ut som trinnene forskjv seg etterhvert som fttene fortvilt prvde peile seg inn p dem, og hele tiden var jeg sykelig opptatt av ikke vekke oppmerksomhet. Hva skulle folk tro om jeg klamret meg fast i handtaket ved siden av trappen og hylte som om det var rennende lava jeg prvde komme meg forbi?

Jeg kom meg endelig til tannlegen og fikk kjempemasse kjeft fordi jeg hadde gtt dit p egenhnd. De understrekte at ledsager var et must etter disse tablettene fordi jeg kunne svimle avgrde p ville veier.

Det tannlegen min ikke vet er at jeg har en app p telefonen som heter googlemaps som virker slik at en dame roper og gnler ustanselig om hvor jeg skal g etter ha trykket inn destinasjonen min.

Jeg flte meg veldig kontaktskende og ville prate masse med tannlegen, men jeg husker ha ftt til svar at de ikke orket snakke s mye med meg fordi jeg ikke kom til huske noe uansett i morgen. Det har de for s vidt rett i, for jeg husker stortsett bare det. Heldigvis har de som rutine ringe meg dagen etterp fortelle meg alt jeg har sagt, og det de enn mtte ha p hjertet.

Svigermor hentet meg og kjrte meg hjem. Snill som hun er!

Problemet nr jeg kom hjem var at jeg var s sulten at jeg var sikker p at jeg skulle d. Tannlegen hadde smurt fluor p tennene mine, og jeg hadde ftt beskjed om ikke spise p en time. Med en gang jeg fr beskjed om ikke gjre noe, fles det ut som jeg skal d hvis jeg ikke fr gjre det med en gang.

S jeg l vridde meg i ddskramper p sofaen og prvde beregne hvor lang tid som hadde gtt, og hvor lang tid det ville ta f mat levert p dra.

Dette var uhyre vanskelig uten noe begrep om tid eller rom, men jeg fant ut at det hadde nok gtt mange timer allerede.

Jeg ringte en pizzeria og bestilte den strste pizzaen de hadde, og en stor pakke ris. Hvorfor jeg ville ha ris m gudene vite, men der og da fltes det helt naturlig ha ris som tilbehr opp en pizza.

S kom vi til punktet der de ville ha en adresse levere til, og da holdt det ikke si at jeg var hos mamma.

Med pizzeriaen p telefonen lp jeg ut i sokkelestene og fant et tilfeldig husnummer p en vegg. Jeg tenkte jeg skulle sitte klar i vinduet flge med nr de kom slik at jeg kunne lpe ut mte de nr de dukket opp.

Dette endte med at jeg sovnet straks jeg satte meg i sofaen, men jeg vknet da mamma kom hjem, brende p en pizza og en stor eske med ris. Hun hadde skjnt at jeg hadde bestilt maten, og ftt leverandren ned fra en av naboene sin trapp.

Jeg koste meg skikkelig med ris og pizza, selv om jeg kjenner n at jeg kanskje kunne spart meg for en av delene.

Jeg sovnet av igjen og vknet i kveld, mye mer tilstedevrende enn tidligere p dagen, og kjente jeg var skuffet over ha gtt glipp av solen.

Men for en dag allikevel.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!




Asosial emo sker sparebsse

Hei kjre leser! En tung uke med nattevakt er over, og jeg m rlig innrmme at det er litt deilig. Det skjer noe inni hodet til mennesker som er vken nr andre sover. Som er ute nr det er mrkt, og inne nr det er lyst. En hel uke med konstant mrke. For ikke snakke om den asosiale tilvrelsen. Det nrmeste man kom en samtale var ringe 175 for hre p sentralbordets tastevalg, og det sier vel kanskje sitt.

jobbe er deilig, men omgi seg med dette mrket og ensomheten gjr meg passelig emo i slutten av uka. Det kan vre tendenser til hulkegrt og forever alone flelser, selv om det aldri har gtt riktig s langt.

Denne nattevaktuka var ogs preget av mye drlig vr, og da var man ute p veien hele tiden og brytet. Nr vakten var over og jeg klarte dra den trtte skrotten min over drstokken hjemme, s sier det seg kanskje selv at det ikke var oppvask og klesbretting som sto verst p to do lista mi. Denne jenta valset mellom kjleskapet, toalettet og senga, slik jeg hrer ekte kvinnfolk skal, selv om det ikke var kokkelering av ypperste sort og dirty hanky panky som ble utfrt.

Det s faktisk ut som 13 ville grevlinger p en ukersrus p crystal meth hadde tatt seg inni kken min og torpedert kjkkenskap og klesskap, etter en hel uke med total neglisjering av husarbeid. Jeg kunne blitt kaptein p hurtigruta etter alle skippertakene jeg mtte ta for f satt inn i oppvaskmaskinen.

Nr uka med dagvakt begynte kjentes det ut som noen hadde satt en kjempestor spryte med livsgnist strakt i rumpeballen p meg, og det var nesten jeg hoppet i stedet for g mens jeg trallet og smilte. Jeg smilte faktisk s mye av se sollys og mennesker igjen, at flere s p det som en invitasjon til prate med meg. Mennesker jeg aldri har snakket med fr. Og jeg pratet. Jeg snakket og spkte, og flte meg som et nyfrelst fjols, ute i verden for tale min sak.

Jeg er egentlig ganske sjenert, og fremmede mennesker som tar initiativ til prat kan fort bli mtt med stamming og mumling etterfulgt av en god dose rdming, men n var jeg s glad for endelig ta del i dagen igjen.

Det hres nok helt rart ut, men jeg tror det er fordi vi mennesker ikke er nattedyr egentlig. En god dgnrytme kan nok vre viktig for bevare hodets ve og vel, selv om man godt tler jobbe natt. Bare man ikke alltid jobber natt. Det tror jeg ikke jeg hadde likt.

Ellers s har jeg innsett at spare i gjennomsiktige glass ikke er noe for meg, ettersom pengenes synlighet gjr at jeg tror jeg kan bruke dem. At det er som en 50 lapp som ligger ls i jakken, klar til slses vekk p brus og sjokolade.

S macbook-spare-glasset mitt fikk st i fred ca 1 uke fr hvert eneste re var borte. Om jeg skal spare hjemme, tror jeg spareinnretningen m vre i rustfritt stl. Den delen du putter penger i m ikke la seg pne p noe vis, og sprikken pengene skal inni m helst vre strmfrende i tilfelle fristelsen til stikke skarpe gjenstander inn for rote ut en penge blir for stor.

Aller helst m denne innretningen holde en konstant temperatur p 700 grader slik at jeg ikke kan bre den med meg for tmme den p et annet vis. Faktisk br den vre smurt inn med cottage cheese i et veldig tykt lag, for det er lite jeg finner s avskyelig som cottage cheese. Dette ekle underlivssopp-lignende meieriproduktet vil over tid f meg til fle sterk avsky mot spareinnretningen, slik at jeg holder meg unna. Da trenger jeg en spareassistent som kan putte pengene mine oppi sprekken slik at jeg ikke trenger nrme meg den selv.

Men nok om den, poenget var at det blir nok ikke noen macbook p meg med det frste. Sparing m skje p en overvket og bestemt mte som jeg ikke helt har klart pnske ut enn.

Nr jeg endelig kom over nederlaget ved vre inkompatibel til spare, s fant jeg ut at det er jo ikke verdens undergang om jeg kjper meg en billig pc som jeg kan bruke til jeg finner en lsning p spareproblemene mine. Pc m jeg ha ettersom jeg n skal utvide skriveriene mine, og kriteriene var at den mtte vre hvit, ha masse lagring, tastene mtte kunne trykkes ned og faktisk gi fra seg en bokstav, og kunne lese av minnekort.

Med s f krav, fant jeg en pc helt ned i 1700 kr, og jeg er veldig fornyd. Ingen sparing krevdes! Med mindre du anser unng--betale-strmregningen-din som sparing.

S om noen dager er den her, og jeg gleder meg! Det skal bli s ufattelig deilig kunne skrive uten mtte flge med om alle ordene sitter fast i hverandre fordi mellomromknappen ikke fungerer, eller at noen bokstaver mangler.

S jeg hper neste innlegg blir hamret ut p flunkeny pc. Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Tynn av nutella

I dag slanket jeg meg. Frst ventet jeg med spise frokost til jeg kjente at jeg var skikkelig sulten. Det tok ca 30 minutter. S lagde jeg meg en ordentlig smoothie med br og det hele. Siden det begynte bli lite vaniljekesam i kjleskapet, erstattet jeg den manglende mengden med nutella. Selv om de to ikke har helt samme farge eller smak, var det det nrmeste jeg kom i konsistens.

20 minutter etterp skulle jeg spise en banan, men s oppdaget jeg at stilken var altfor byelig etter min smak, og da kommer tvangstankene inn om hva som egentlig kan finne p bo i tuppen p bananer, s den gikk ut vinduet. Og det rett p E6! Jeg ble litt bekymret av min handling, for jeg har da tross alt spilt s mye mario kart at jeg vet hva det kan fre til. Og for dere som ikke har spilt mario kart, s er bananskall og skilpaddeskall utmerkede vpen til skade motstandere med. Har du en plagsom konkurrent foran? Skyt ham med skilpaddeskallet! Har du en plagsom konkurrent bak deg? Kast et bananskall! Er han uoppmerksom og kjrer p det, kan du ta deg en snickers p at han seiler av veien fortere enn du klarer brenne melk i en vannkoker.

Jeg vurderte stoppe p veiskulderen flge med p trafikken for se om min frykt var reell. Jeg kunne ikke g og plukke opp bananen, for da ville det f meg til se fattigslig ut, der jeg gr desperat og plukker opp mat fra veien og veibanen. Jeg har da litt selvrespekt.

Siden jeg ikke fikk bananmellommltidet mitt, ramlet jeg rett i fella p butikken. Berlinerboller, sjokomelk og marsipanplser var det som skulle holde humret og energien oppe fram til middag. Jeg s for meg at slankeeffekten var hyest om jeg spiste halve berlinerbollen i stedet for hele, og tok sm tygger av marsipanplsen, slik at kroppen forhpentligvis rakk forbrenne alt fr neste bit ramlet i magen.

Jeg flte meg tynn.

Hovedsakelig fordi jeg ikke kjpte brus.
All denne slankingen gjorde meg veldig sulten nr middagen var ferdig, s jeg spiste s mye at jeg nesten gulpet opp alt igjen. For presse maten lengre ned i magen, spiste jeg litt til. Jeg kunne jo ikke risikere at maten kom opp igjen, for det ville vrt bortkastede penger. Det er noe jeg synes alle med bulimi burde tenke p. Hvis du allikevel bare skal kaste opp all maten s kan du like godt sutte p en gulrot, og gi penger til de som setter pris p maten.

Trening gr hnd i hnd med slanking, og ettersom jeg ble helt svett av spise s mye middag, lar jeg denne smertefulle stunden p sofaen g som en pilatestime. Pustingen har vrt noks lik, s jeg velger tro at kroppen gikk i en automatisk pilatesmodus etter inntak av en gitt mengde kalorier.

Det er tungt vre s sunn, og endatil trene pilates ufrivillig etter en s stor middag, s n skal jeg belnne meg selv med en liten powernap p sofaen slik at jeg klarer g bort til kjleskapet igjen om et par timer.

Takk for at du takk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Hold in- Be strong

I helgen var det tid for min halvrlige hy-intensitets-sosialisering, noe som gr ut p dra p tilstelninger med mange mennesker tilstede for f den dosen med menneskelig kontakt man trenger for kunne g i skjul igjen en stund.

Hva var vel mer perfekt da enn dra p en revy med fest i nrmeste nabobygd? Med bde kjente og ukjente festdeltakere var det duket for en hyggelig aften, og jeg hadde gledet meg til denne kvelden lenge. Jeg er et semi-sosialt vesen som elsker prate med mange mennesker og vre med p ting, samtidig som jeg virkelig verdsetter stillheten og roen i det vre alene. Og nr jeg sier alene mener jeg vel sammen med kjresten, ettersom jeg blir noe destruktiv og apatisk om jeg er HELT alene.

Noen ganger merker jeg at friheten ved bo i en avsidesliggende bygd har gjort et litt for stort innpass hos meg. Det er deilig og ikke mtte jle seg opp s forferdelig for ikke fle seg uvel om man skal g ut av huset, slik som man ofte gjorde nr man bodde i by, men her har det skeiet litt ut.
Jeg har blitt ekstremt ukritisk til hva jeg kler p meg for tiden, og noen ganger brster jeg ikke hret p en uke. Hadde dette vrt en psykologitest hadde jeg nok gtt inn under kategorien deprimert og ute av stand til vare p seg selv, men slik er det alts ikke. Jeg dusjer og har rene klr p, jeg gir bare litt ekstra faen, og det er veldig deilig.

Men jeg har alltid vrt glad i pynte meg fr fest. Jeg fler at da kan jeg spandere p meg tiden det tar gjre noe ekstra, slik at jeg fler meg fin og flott og ikke lider av mindreverdighetskomplekser i lpet av kvelden. Men p et eller annet tidspunkt har det visst gtt galt her ogs.

Jeg har blitt mer bevisst p pengebruken min, og synes faktisk n at det er for jvlig bruke 80 kroner for ei hold-in strmpebukse fra denne Pierre Robert, som m vre i samme liga som Dolce & Gabanna med den prisen for en meter brunfarget nylon, for kaste den etter n kveld.
S n har jeg bestemt meg for bruke de flere ganger om de ser hele ut der det teller mest. S jeg fant en slik en da. S hel og fin ut i trne, ikke en rift oppigjennom bena, og s oppdaget jeg hvor det hadde skjrt seg sist gang.
Etter lang tids opphold fra hold-in verdenen hadde jeg visst glemt hvor mye arbeid det faktisk er jobbe seg inn i ei fersk hold-in strmpebukse.
For en utrent p denne fronten, kan det sammenlignes med 45 minutter intensiv aerobic-trening.
Det byes og tyes, squattes og dras, ufrivillig utfall med enarmsroing og thev, kraftig hoftevrikk og magebevegelser bare en eksotisk danser kan vise maken til, akkompagnert med hye stnnelyder og svetting. Og opp i alt dette gjelder det og holde trne stive som en ballerina, og hendene skal vre mfintlige og forsiktige som en hjernekirurg i arbeid. En feilbevegelse, og strmpebuksa til 80 spenn ser ut som en rekvisitt fra pretty woman.

Dette hadde jeg da glemt forrige gang, og har bare tatt tak foran og bak i strmpebuksa og dratt til som om det var et potetsekkelp jeg hadde veddet milten min p vinne. Dette medfrte da at de tre fingrene p hver hnd som hadde mest klipekraft, hadde boret seg inn i strmpebuksa og laget store hull.

Jeg sto og vurderte denne strmpebuksen nye, og tenkte at mine fjortisdager p fylla var over. Jeg skulle vel klare ha kjole p uten vise hoftepartiet mitt avdekket? Jeg tok sjangsen p denne strmpebuksen med de seks hullene strategisk plassert foran og bak i ds/rumpe-partiet, og prvde noen sumoby i bena med kjole p for sjekke at dette ville g uoppdaget hen.

No problem.

Det jeg alltid glemmer er hvor akrobatisk jeg egentlig blir i fylla. De stakkars sumobyene jeg gjorde hjemme foran speilet var bare en vits i forhold til bevegelsene jeg kom med i lpet av kvelden. Og selv om kjolen jeg hadde p meg var skremmende anstendig til meg vre, ja den rakk meg vel ned til knrne, s klarte den alts krype opp til mageregionen i samme hastighet som promillenivet steg.

Faktisk s langt opp at en av venninnene mine bemerket hullene helt oppe i strmpebuksa. S da vet jeg det til neste gang. Hull helt nederst og verst- ikke akseptabelt.

Men ingen s at jeg ikke hadde barbert leggene, s jeg sparte meg hvertfall litt tid og penger p det!

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!


Et siste hallo

Jeg blir alltid s glad nr jeg ser et kjent fjes. Befinner jeg meg i en litt strre folkemengde der alt av ansikter er ukjente og p en mte flyter sammen i et vissvass av frisyrer og klr, s er det alltid s utrolig deilig plutselig se noen man kjenner.

Det er som en premiert live-versjon av "where's waldo?", og jeg bryter nesten alltid ut i et passe hyfrekvent "hei". Faktisk s hyt at man skulle tro at jeg hadde tatt sangtimer hos Mariah Carey.
Jeg og en venninne var snoket litt rundt p klesbutikker, og plutselig s jeg et kjent ansikt. Jeg bryt ut i denne hyfrekvente hilsenen etterfulgt av et tpete stort smil.

Denne personen er det veldig lenge siden jeg har pratet med, og jeg er aldeles ingen god smalltalker. Jeg har ftt med meg at smalltalk gr ut p poengtere det penbare, for da stilles det ingen krav til intelligens eller det vre oppdatert p samfunnsrelaterte saker.
S jeg prvde meg p det. Konstaterte at hun hadde ftt ny hrfarge. Konstaterte at hun mtte ha vrt lei av den andre siden hun hadde farget hret i en annerledes farge enn fr. Det var nesten jeg ogs konstaterte at hun var en kvinne og hadde to bein ogs, men allerede etter hrfargebemerkningen begynte jeg kjenne den pinlige stemningen som smtt ulmet opp. Jeg klarte tilogmed og illustrere hvor mett jeg var ved blse ut magen og stryke over den! Snn i tilfelle hun ikke trodde p meg nr jeg sa jeg var mett.
Jeg fikk en flelse av at hun hadde lyst lpe bort i fortvilelse over samtaleemnene mine, og blikket hennes skte etter ting hun kunne redde seg med.

Jeg blir helt drlig av pinlig stillhet eller klein stemning. Jeg kjenner det sikkert fr andre kjenner det, det er min spider-sense. Jeg fr lyst lage en bensinbombe og kaste i nrmeste barnevogn for avlede oppmerksomheten bort s jeg kan rmme.

Allikevel var det en del av meg som syntes det var litt trist, dette mennesket hadde tross alt vrt mye mer enn bare en bekjent.

Inni meg sleit jeg en kamp der den ene delen av meg ville rope ut at en gorilla p Internett hadde lrt meg skrelle banan p en helt annen mte som fungerer s mye bedre enn knekke stilken, selv om jeg m bite av og kaste den frste tyggen av bananen nr jeg n pner den i andre enden fordi jeg lider av tvangstanker, og tror at insekter fra jungelen bor og trives i tuppen p den delen av bananen som ikke har stilk. S da gr jeg glipp av dobbelt s mye banan som fr, siden jeg ikke spiser den delen av bananen som n er bunnen av gammel vane.
Jeg hadde ogs lyst rope ut hvor rart jeg synes det er at jeg alltid svetter som en gris i bare den ene armhulen nr jeg er stresset, og ofte m stappe store mengder papir dit mens jeg venter p at stresset skal g over slik at jeg ikke m bytte genser hver gang jeg blir litt ivrig.
Men i stedet for rope ut alt jeg hadde i hodet, begynte begge to se etter fluktveier for komme seg ut av denne samtalen som tydeligvis var veldig ddfdt. "Retrett! Retrett!!" Hrte jeg en stemme som brlte inni hodet mitt. Allikevel kjente jeg munnen min pne seg, og om det var nsket om gripe tak i minnene av bekjentskapet, eller om det bare er jeg som er komplett idiot vites ikke, men jeg stotret fram "vi burde finne p noe en dag?"

Blikket som mtte meg s bde sprrende og tvilende ut. "Hva?" Sa hun.
Jeg ble bare stende mpe i noe som fltes som en evighet.

Hvorfor plagde jeg henne med all tullpraten min? Hvorfor kunne jeg ikke bare sagt "hei"p verdens kuleste og mest nonchalante mte, mens ynene mine svidt streifet henne, og s gtt forbi som om jeg var den reste motherfuckeren i verden?
Jeg hper hun ikke hrte det tafatte forsket mitt p invitere til sosialt samvr, jeg mumler noe mens jeg fortvilt begynte rase gjennom alle kleshengerne rundt meg. Lftet raskt p noen plagg og hpet det hele var over snart, og kjente skuldrene senket seg i det hun smlp avgrde.

Neste gang skal jeg bare si hei.

Sparing p 1-2-3

Etter ha tenkt nye og hardt over hva det kan vre som skiller meg og en toppblogger, ja sett bort fra at jeg ikke kan en dyt om mote, lrte meg sminke meg av et tv-program om transer, ikke burde hatt tillatelse til eie en slettetang eller har noe strre tilby p stilfronten, og oppdaterer bloggen hvert andre skuddr, s er det da alts denne macbooken.

Skal jeg bli numeros unos, s m jeg ha en snn! Uten tvil!

For hver episode av bloggerne jeg ser blir jeg sikrere og sikrere i min sak.

Om du har vrt innom her fr, s har du kanskje ftt snusen i at kjresten min er sterkt imot kjpe ting p kreditt. Jeg tenker ikke, jeg bare kjper, og er egentlig oppriktig drithappy for at han holder meg spass i tylene som han gjr.

S hvordan skal jeg f meg denne macbooken da? Jo jeg m spare!

Sparing er jo som kjent veldig kjedelig. Jeg fler at jeg har spart bra om jeg har en tohundre-lapp jeg klarer vente 3 dager med bruke, p samme mte som jeg mener slanking er vente en halvtime lengre fr du spiser etter at sultflelsen holder p drepe deg. Da blir du tynn da. Man kjenner seg hvertfall utsultet og dende, noe som er slankingens ml.

Men jeg har jo brukt opp alle pengene mine denne mneden, og nr jeg vil spare hele summen med en gang, kan det bli veldig vanskelig. Heldigvis ser jeg lsninger der andre ser problemer, og er allerede godt i gang med sparingen! Og det etter bare n time!

Frst m man sette seg et ml. Hvor mye har du tenkt spare?

- Jeg skal selvflgelig spare mest mulig. Gjerne 8000 med en gang.

S m du ha noe spare i. Dette er nesten det viktigste, for det opprettholder motivasjonen under sparingen. Et kjapt sk p butikken viste at et lekkert glass med lokk til spare i, kunne vise seg koste like mye som du kanskje klarer legge av en drlig mned, s heldigvis fant jeg et fint glass hjemme. Jeg merket glasset med en lapp der det str "macbook" s ingen skal tro at dette lekre glasset inneholder penger som skal serveres til kaffegjester for eksempel.

S var det pengene da. Siden jeg ikke hadde noen startkapital valgte jeg ta ut 2000kr fra mastercardet, og brukte 500 p flaxlodd.

Jeg trodde rlig talt med s mange flaxlodd at macbooken skulle betale seg selv, og enn kunne jeg betale tilbake de 2000kr p mastercardet uten at kjresten fikk vite om det, men slik gikk det ikke.

Premien fra flaxloddene var p den nette sum av 225kr, og jeg vil ikke si at det er en drlig sparestart akkurat!

Ettersom jeg ikke liker spare med ujevne tall, fikk jeg lne 275kr av en bekjent slik at jeg da egentlig satt igjen med 500kr.

Det viser seg at det ikke er like enkelt sette tilbake penger i minibanken som f de ut, s jeg puttet like greit de resterende 1500kr fra mastercardet i spareglasset.

S p no time har jeg spart opp en fjerdedel av en macbook! Jeg kan nesten ikke tro det selv.

Med slik mlrettet sparing er jeg nok eier av bde macbook og frsteplassen p bloggtoppen fortere enn du kan kaligrafiskrive ordet fylkestrafikksikkerhetsutvalgetssekretariatslederfunksjon!

Hper dere finner sparetipset mitt nyttig! Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Babyshower

En relativt ny greie, i alle fall i min verden, er babyshowers.

Da flesteparten av vennene mine begynte sprute ut smbarn for et lite tir siden hrte jeg aldri noe om babyshowers.

Jeg har vrt i barndp, der gr det ut p at du og noen av de mener br vre barnets nrmeste de neste 18 rene dypper ungen din i en skl med vann mens en prest lurer p hva ungen din heter. Nr du har svart p det, passer Jesus p ungen din i bakgrunnen til den melder seg ut av statskirken, eller lengre, om ungen velger fornye avtalen i en konfirmasjon.

En babyshower er mer en slags sammenkomst fr ungen har kommet til verden, og er mer materialistisk enn en dp. Jeg skal n lre deg alt jeg kan om babyshowers, slik at du kan arrangere masse av disse i framtiden. Siden jeg har vrt p n er jeg n nesten som en ekspert regne.

Mattilakken presenterer: babyshowers for dummies

Det beste er om du har en penbart gravid venninne. Det holder ikke at hun bare er feit, eller reagerer p gluten med oppblst mage, det m vre en menneskebaby inni magen. Den m ha kommet dit etter samleie, og ikke grunnet kannibalisme. Det kan heller ikke vre skjvet en baby opp i vaginaen under et samleie, den M som sagt ha blitt produsert inne i kvinnen.

Med mindre egget hennes har vrt tatt ut og befruktet ved prverrsmetoden for s bli satt inn igjen. Jeg hper dere skjnner hva jeg mener.

En babyshower br holdes en stund fr barnet kommer ut, ettersom mor kanskje fler at fokuset blir litt feil om babyshoweren blir holdt i sykebilen under fdselen eller 18 r etterp. Om du tenker lage bleiekake og allerede har ventet 18 r, s br du vente 50 r til slik at ungen kan bruke bleiene nr hun eller han har blitt s gammel at hun eller han glemmer hvordan man skal g p do.

S planlegg i god tid.

F noen flere enn deg selv med p dette. Wikipedia forteller at fra gammelt av er det bare kvinner som skal delta p dette, og det ogs for kunne dele erfaringer fra sine svangerskap.

Med andre ord, s br du og de venninnene som planlegger dette finne mange fle fdselshistorier p internett, gjerne noen veldig dramatiske fdselsvideoer dere kan fortelle om og vise den gravide venninnen deres, og skremme henne skikkelig. Ingen liker nemlig hre p erfaringer av det positive slaget.

Sitter den gravide venninnen din igjen med angst etter babyshoweren s har du gjort det riktig.

Det er ogs vanlig ta med seg noe man kan spise i lpet av babyshoweren. Man blir nemlig veldig sulten av prate om blod og klipping av vaginaer, og kvinner som er p en hcg-hormon-rollercoaster br alltid ha lett tilgang p sukker for ikke bli vanskelig ha med gjre nr s mange skal fortelle om erfaringer p en gang.

Kaker og fingermat er vanlig, og jo mer sukker jo bedre. Sukkeret gjr ogs at dette fles ut som en positiv opplevelse siden man blir s hy p cupcakes og smrkrem.

Kakene kan lages med babyshowermotiv, og det er veldig mange varianter velge mellom. Motivet er som regel umulig ta feil av nr det kommer til slike begivenheter, da det som regel er farger som antyder barnets kjnn, eller pynt som skal forestille selve begivenheten med vre smelt p tjukka.

En annen kake som ogs er vanlig p slike tilstelninger er bleiekaken. Uansett hvor sulten du er og hvor lavt blodsukkeret ditt mtte bli, s anbefales det ikke spise av denne kaken. Den bestr som regel av et berg av bleier, silkebnd og cellofan, og er mer en kake for yet og det framtidige fordyelsessystemet for barnet.

Dette sparer den vordende moren for slitet med skaffe seg barnevakt til den nyfdte klokken 03.00 p natten, for s kaste seg seg i en iskald bil og kjre i hui og hast p nrmeste nattpne bensinstasjon, for s finne ut at bleiene de har der egentlig ikke passer noen barn og river ut ammeinnleggene i frustrasjon mens hun brler ting p hebraisk og tar med seg en pakke dashboard-wipes og lager provisoriske bleier av til barnet.

S bleiekaken er nesten det viktigste med babyshoweren.

Et annet punkt er gaver. Selv om man kanskje skulle tro at en babyshower var noe man gjorde etter babysvmming, s er det ikke her ordet har sin opprinnelse. Babyshower betyr at man skal overse babyen, eller barnemoren, med gaver. Selv om du vet den vordende moren har nsket seg samuraisverd siden hun var 14, eller srt trenger en terrassevasker, s er det ikke slike gaver man skal gi. Klr til barnet og leker er godkjent.

Det er ogs vanlig leke noen leker i en babyshower, og her er det ogs spesielt utvalgte leker man gr for. Men vil du absolutt leke sisten eller flasketuten peker p, s gr nok det ogs fint om du fr de andre med p det. De mer vanlige lekene er gjette barnets fdselsdag, vekt eller far.

Jeg har ogs hrt at man skal sleike i bleier, men dette vil jeg frarde.

Mye av poenget er ogs klare holde dette hemmelig.

N er du "all set" til arrangere babyshower for dine venninner, i alle fall litt mer opplyst om temaet enn det jeg var for to uker siden.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

valiumbrd med spelt i

God aften!

I gr ble endelig gangen ferdig. Den ble s fin og koselig at man skulle ikke tro det var min gang!

Fra vre et torturrom for folk med tvangslidelser, overfylt av ting og tang som jeg nesten ikke ante eksisterte, er det n blitt en praktisk liten yttergang som kan f selv den mest uinviterte til fle seg riktig s velkommen.

Det hjalp godt bare f samme farge p alle veggene! Det kan jeg love deg. Et praktisk hyllesystem ble satt opp, og n trenger ikke alt stables i hyden, det vil si lag p lag med skrot og klr.

Det skranter dog litt p det tekniske her, s jeg fr eventuelt lage et eget innlegg med bilder om det er nskelig. Men jeg tror du skal klare forestille deg en bombet horegang som n er blitt en snasen entr.

Det eneste problemet n er at det fineste rommet befinner seg nettopp der. I yttergangen min. Dette setter et enormt press p meg til oppgradere resten av huset, siden folk n vil ha en betydelig strre forventning til de andre rommene nr de frst trr innenfor drstokken min.
Har jeg egentlig bare ordnet meg mer arbeid n?
Jeg fr fre statistikk over de som kommer p besk heretter. Et enkelt A4 ark med 2 kolonner, der den ene kolonnen har en smilemunn over seg, og den andre kolonnen har en surmunn over seg. S er det bare sette strek i den aktuelle kolonnen etter hvilket ansiktsuttrykk den beskende fr nr han eller hun kommer inn i stuen.

Hvis over 50% av de beskende i lpet av en uke (det vil si at begge de som bruker vre p besk her) fr surmunn av se stua mi, s m det mer oppussing til.

Siden jeg hadde littegrann overskudd igjen som jeg n prver i det lengste unng bruke til brette klr, fant jeg ut at jeg skulle forske bake speltbrd. Jeg er veldig glad i brd, og spesielt polarbrd. Polarbrd kan jeg sikkert spise hundre tusen fantasillioner av, og stopper som regel av at kjeven er sliten av tygge framfor en kroppslig enighet om at jeg er mett.

Jeg blir veldig oppblst av spise flere tusen fantasillioner brd, og fler meg fort litt udelikat da. Nr magen str ut p sitt verste bruker jeg legge fingrene over den mest utstikkende delen av magen i en hjerteformasjon slik gravide ofte gjr p sine mager.
S blser jeg den enn mer ut og str og stryker mt over den. Kanskje trekker jeg buksa nesten helt opp under puppene og svaier ryggen bakover slik at jeg om mulig ser enn strre ut. S ler jeg litt av meg selv, samtidig som jeg fr lyst til stikke hodet mitt inn i en vedklyver.
Sommerkroppen, hei jvla hei.
Jeg tror ikke jeg kommer til f strekkmerker nr jeg blir gravid. Magen min har p daglig basis strukket seg maks etter flere mltider, s jeg tror huden min er superelastisk. Noe godt m da komme av f struttemage, s det gjr ikke noe om strekkmerkefri barneframbring er en av godene.

Men! Jeg forsker da alts lage speltbrd fordi the word on the street er at spelt skal vre litt greiere for magen. For teste dette fullt ut, burde jeg egentlig dra kjpe meg et kneipbrd p coopen og spise hele jvla brdet og s mle rundt magen. Gjenta i morgen med et speltbrd. Men ettersom kneipbrdet man kjper i butikker egentlig smaker avskrapning fra gamle bodhyller, tror jeg at jeg bare spiser opp alle tre speltbrdene nr de er ferdig stekt, og s forteller jeg dere bare hvordan jeg fler meg. Flaks at jeg ikke hadde valmuefr og heller brukte opphakket valium til str opp brdene fr steking, jeg har nemlig en mistanke om at jeg kommer til fle meg tlig bra, selv etter tre brd. En stor og utstikkende mage vil jeg nok ta med knusende ro, s uten ha prvd ser jeg allerede at dette prosjektet er en suksess.

N skal jeg g se hvor mye mel jeg klarer fylle i buksa fr det renner ut der fttene stikker ut!

nsker deg en fin og flatulensfri helg, takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Det er ikke bare katter som maler

God morgen!

I gr tok prosjekt se-hvor-mye-du-kan-fylle-i-en-yttergang-fr-veggene-revner slutt. Jeg har hatt fire r p meg til bruke yttergangen min som et slags mellomledd og lagringsplass for ting som jeg har hatt ute men ikke kan ta med helt inn, og ting som jeg har inne som ikke kan vre helt ute.

S blant sko, hjelmer, bilforsterkere, subkasser og komfyrer, ble det en smule trangt til det yttergangen egentlig er ment til. Nemlig et lite sted til sette ytterklrne og skoa dine p vent.

Det er vanskelig for en selv vite nr det kanskje begynner bli p tide ordne opp i dette. Jeg har ingen problem med komme meg inn ved hjelp av parkour, en bevegelsesidrett der man skal komme seg fra A til B p den mest effektive mten. Det vil si at du kanskje hopper baklengs salto over alt det som ligger samlet i gangen og lander pent vedsiden av sofaen inne i stuen.
Jeg kan ogs bruke en teknikk der jeg ler meg sensuelt langs veggen i yttergangen for komme meg forbi alt, men jeg ser at andre mennesker ikke synes dette er like underholdende som meg.

Andre mennesker ser nok en potensiell samler i meg. Og ikke av den sorten som ender opp med kjempestore verdier i sjeldne samlinger av frimerker og annet vas, men den typen samlere som har sitt eget program p tv. Den sorten samlere som ikke har sett kjkkeninnredningen sin de siste 10 rene fordi kjkkenet er fylt opp med gamle elloskataloger og deler til gressklippere. Den sorten samlere som kan huske at de har ftt barn en gang, men rett og slett ikke finner dem lengre, og har gitt opp lete for mange, mange r siden etter ha lekt gjemsel i den delen av huset der samlingen av hvitevarer og de 700 pappeskene med julekuler befinner seg. Den sorten samlere som forbinder husdyr med en svak eim av forrtnelse under havet av madrasser. Ja du skjnner kanskje hvilken type samlere jeg mener.

Men i gr bestemte jeg meg alts for at dette mtte ta slutt. Ikke mer sensuell ling forbi kasser med bildeler, og ikke mer oppgitthet over aldri, aldri, aldri finne den andre votten mer.

Jeg ryddet ut alt. Det som skulle vre i gangen i framtiden fikk n stasjon i stuen mens opprenskingen foregr. Alt det andre satte jeg ut p terrassen i pvente av sin nye skjebne. Lagring eller skroting.

S skulle malingen iverksettes. Dette er et gammelt hus, og jeg begynner mistenke at de som har satt det opp enten har hatt problemer med bestemme seg, eller bare led av splittet personlighet. I en gang p 3-4 kvm var ikke n vegg lik den andre, og gav ikke akkurat inntrykk av at en gjennomfrt stil var frste pri.

Den ene veggen var alts bl, den andre var grnn, den tredje var lysegr koreaplater og den siste veggen var trehvitt panel etter et ytterdrskifte for noen r tilbake. Hrtes ikke dette koselig ut? Hadde jeg hatt en stor hvit hest med sorte prikker hadde kanskje denne gangen vrt litt kul og oppbevare hesten min i. Litt snn pippi-stil.

Hver gang jeg begynner p slike prosjekter har jeg en illusjon i hodet mitt om at maling er s gy og gr veldig fort unna. Jeg tror det sitter igjen fra barndommen da man lekte med vannmaling. Da var det bare stappe penselen i et glass vann, gni den altfor hardt mot en farget sirkulr klump, og stryke penselen ivrig mot et ark til du har farget en s stor andel av arket som nsket.

Slik er det ikke nr du voksenmaler. Frst m man bruke maskeringstape, for det er ikke pent om du kommer borti lister og lysbrytere med maling. Uansett hvor lite maling som kommer borti. Jeg mener selv at jeg er s god presisjonsmale at jeg kan male uten maskeringstape, eller jeg liker i alle fall tro det. Listene ser ut som helvete etterp, men det er lettere leve med det enn miste den fliken p taperullen hele tiden. HELE tiden. Og s river den seg opp i en tynn strimle, skjrer seg over i en vinkel og blir helt ubrukelig.
Fr jeg har ftt maskert inn s mye som en vanlig stikkontakt er jeg p randen av sammenbrudd. Rullen med maskeringstape er som regel klar for take-off ganske tidlig i maleprosessen., og flyger gjennom rommet akkompagnert av noen fantastiske nord-norske gloser.

Jeg kjpte maleruller til bde grunne og male. har du pensler? hadde den hyggelige damen p Byggtorget spurt meg. Ja jeg hadde pensler. Mange pensler, sa jeg.

Koreaplatene gikk fint rulle. Selv om jeg mtte pensle inni de falske strekene som gr mellom treverket. Jeg hadde glemt hvor vanskelig det var male inni disse. Spesielt med rull. Og spesielt med penslene jeg hadde vrt s pstelig at jeg hadde. Pensler som mest sannsynlig kun egner seg til legge yenskygge p elefanter med.

S skulle jeg rulle panelet. Hvorfor tenkte ikke jeg p at rullen ikke ville komme seg mellom hver av plankene? Jeg fikk alts rullet to planker p en gang, med en glippe p et par cm der jeg uansett mtte bruke malerkost. S tilslutt ga jeg helvete i hele rullen og penslet med den ynkelige penselen min. Jeg penslet s fort i forbannelse at jeg har gnagsr p fingrene jeg holdt penselen med, og hvite malingsprikker har sprutet p hver eneste ledige hudflekk p framsiden av kroppen.

Det verste nr man begynner er at man ikke kan gi seg heller. Da ender man opp med en bl vegg, en grnn vegg og en vegg med koreaplater. S vi fr se i dag om jeg klarer gjre meg ferdig eller om jeg bare finner meg et annet fint hus flytte inn i. Helst ferdig malt og mblert slik at jeg bare kan bruke dette huset som en stor fargeklatt av en bod.

Takk for at du stakk innom kjre leser, hper vi sees igjen!

Forbanna gode Pannekaker uten egg

God morgen! Jeg ble litt sulten her p morgenkvisten og bestemte meg for lage pannekaker. Kjresten min tler ikke egg, og siden jeg ikke vil drepe han mer enn ndvendig med min matlaging, m jeg nesten ta litt hensyn og eksludere hnseabort fra kosten.

Det finnes mange oppskrifter der ute, og jeg er ikke spesielt opptatt av at det skal vre s sunt, s jeg satte sammen min egen.

Pannekakene ble s jvlig gode at jeg velger derfor dele den med dere lesere. Kjempefin en dag du er fri for egg, eller plutselig finner deg selv i en allergisituasjon.

Du trenger:

1 eple revet

Litt hakket sjokolade (jeg har brukt lys kokesjokolade og hvit sjokolade)

3 dl mel

1/2 dl havregryn

1ss bakepulver

3dl melk

2ss sukker

2ss smeltet smr

1ts kanel

Bland alt det trre, ha oppi alt det andre, rr sammen, la st 5minutter eller lengre, stek p svak varme i pannen.

Smaker s inni helvetes godt med et kaldt glass melk til!

Les mer i arkivet Desember 2017 Oktober 2017 September 2017
mattilakken

mattilakken

101, Alta

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker