Jeg er et D-menneske. Du har A-mennesker, B-mennesker, men jeg er utvilsomt et D-menneske. Jeg liker å være våken når andre sover, og jeg sover helst slik at jeg går glipp av både døgnåpne bensinstasjoner og sene åpningstider på matbutikker. Utrolig nok.
Jeg lurer på om jeg åndelig sett hører til i en annen tidssone? Kanskje jeg må gå til bunns i dette, og finne ut hvilken tidssone min indre klokke er stilt etter, får så å flytte dit å bo å leve som et A-menneske? Kanskje dette henger igjen fra et tidligere liv? Kanskje jeg er reinkarnert fra en Canadier, eller Hawaii? Jeg liker kulden, og er ikke spesielt glad i fregnene sola gir meg, og hvis dette er noe som henger igjen fra et tidligere liv, så er vel kanskje Canada landet jeg egentlig hører hjemme i? Nå er jeg ikke så inne på klimaet i Canada, men jeg har alltid sett for meg at det er veldig kaldt der. Men når jeg vrir globusen bortover, ser det ut som det er ca på lik linje med Norge, Så kanskje det er ca samme klima der?
Om du er geografisk og klimatisk anlagt, og nå ser at jeg driter meg loddrett ut angående min fritenkning om Canada, så får du bare bære over med meg. Er du nokså inne på Canada, så må du gjerne berike meg med din kunnskap.
Det jeg stortsett vet om Canada er det jeg har sett på TV. Jeg vet at de har rar aksent, hoppende hoder, og liker prompe-humor. Forbausende nok, har jeg lært dette fra South Park. I mange av Jean Claude Van Dammes filmer, kommer han alltid fra Quebec, som er en canadisk provins. Akkurat det har ikke lært meg så mye, annet enn at de må ha kraftig gjødsel i drikkevannet, for Jean Claude er en kraftig liten tennplugg, hvertfall i sine tidligere år.
Jeg har også sett mange snøscooterfilmer fra Canada, så kanskje det er derfor jeg tror det er så kaldt der. Hvem vet.

MEN! Drit i Canada, jeg er så utrolig lett å avlede, og skremmende nok avleder jeg meg selv like godt som noen andre.

Her for litt siden, begynte jeg gå litt ned i vekt av ren ensomhet og kjedsomhet, og det gjorde meg litt glad, på sin egen twistede måte. Så kom jula, og noe jeg tror er tvangsspising og akutt behov for konstant sukkerinntak. Desember begynte med flat mage, men nå har jeg altså begynt å få noe som nesten kan minne om gnagsår ytterst på magen. Den store bollemagen min subber borti alt på min vei, og det har faktisk blitt så ille at jeg vurderer ta ut navlepiercingen. Den fungerer ikke lengre som pynt, men som en slik ring okser har gjennom nesa for å dra de rundt omkring, elelr hva nå enn disse okse-nese-ringene egentlig brukes til. Her en dag tok jeg meg selv i å lage hjerteform med fingrene på den nokså utbulende magen min, slik som gravide gjør på bilder, mens jeg lo litt hånlig for meg selv. Jeg tror aldri jeg har spist så mye som denne jula, og nå klarer jeg ikke slutte. Å barbere seg nedentil er blitt en utfordring, hvertfall siden jeg såvidt ser tuppen på tærne mine når jeg står å ser rett ned.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Du tror kanskje jeg overdriver, men all overfloden av mat i høytider gjør at jeg virkelig lar meg rive med. Til eksempel fant søsteren min to-tre bokser med julekaker gjemt unna nå etter jul, og det er fordi mamma er så redd for at jeg skal spise opp alle julekakene FØR jul. Disse ble tydeligvis glemt av, men julekaker er nå like gode etter jul som før jul, mener nå jeg!

Så nå sitter jeg her å føler som så mange andre gjør i januar. “Kanskje jeg skulle kommet meg på trening?”. Ja kanskje jeg skulle det. Kanskje det hadde kunnet fungere som en fin balanse i forhold til mitt nåværende enorme matinntak, og jeg kunne gått rundt å følt meg litt mere avslappet, og ikke som hindenburg før den eksploderte.

Kanskje det er det som kommer til å skje? At jeg rett og slett eksploderer? Det kjennes hvertfall farlig sånn ut, for hver tygge jeg tar nå for tiden føles det ut som jeg eser mer og mer ut, og smertene er uutholdelige av den intense mettheten.

Så en dag når jeg sitter der med middagsbordet, og trør en merkelig middagsblanding bestående av krumkaker og fattigmann, finnebiff og spaghetti på boks, cola og seigmenn, bønner og tomatsuppe, pannekaker og seibiff inn munnen med stor iver, så skjer det. Jeg blåser meg sånn opp av gassene at jeg rett og slett blir sittende å levitere en halvmeter over kjøkkenstolen mens fråden renner ut av munnvikene mine, og så får jeg melding på telefonen. Batteriet på telefonen kortslutter mot en hårnål i lommen, og det dannes en gnist. På noen brøkdels sekunder antennes all gassen fra magen min som nå er blitt en slags aura rundt meg,  og der har vi hele hindenburg katastrofen, nyinnspilt hjemme på mitt eget kjøkken.

På kjøkkenet etterpå vil det se ut som 8 små djevelunger med hver sin nål har gått amok på et hundretalls ballonger, og det vil ligge flerrede biter over alt. Restene av meg må til slutt svables sammen i en liten haug, og leveres til resirkulering, der jeg blir smeltet om til biodiesel eller noe.

Fra nå av skal jeg kutte pent ned på matinntaket, til et mer normalt nivå, og jeg tror allerede i dag blir dagen for årets første skippertak på treningsstudio.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)