Du vet de dagene når ingenting går som de skal?
Dette er en slik dag.

En av de dagene da du holder på å knekke nakken når du prøver ta på deg sokkene om morgenen.
En av de dagene alt du svelger tar turen innom lungene først, så du hoster til du nesten spyr opp din egen tolvfingertarm.
En av de dagene du er sikker på at du må ha gått opp 20kg over natten, og det er ingenting du kan gjøre med det.
En av de dagene du tror du har litt vondt overalt, og begynner tro at du lider av en eller annen skummel sykdom.
En av de dagene du ikke kan slippe en stille fis, for da er du garantert å drite deg ut. Bokstavelig talt. Og du vil så gjerne bæsje litt, men du tør ikke gå på noen andre toaletter enn hjemme.
En av de dagene da du heller sikler og snøvler framfor å få fram en helt ordinær setning når du blir snakket til.
En av de dagene du vil brøle så høyt du klarer, men en slimboble i halsen din får deg til å høres ut som en parringsklar frosk istedet for.
En av de dagene du får snø i skoen bare du ser ut vinduet.
En av de dagene da den ene sokken din er altfor slapp i strikken og sklir fram i skoen og mellom tærne dine når du går, og holder på å få deg til å tilte, slik at du dreper alle i en 50 meters radius.
En av de dagene da favorittbh’n din smeller av overkroppen din som en katapult fordi den åpenbart er en smule slitt.
En av de dagene du bestemmer deg for å kjøpe iste med kullsyre i et håp om at det skal være litt sunnere enn brus, og ender opp med å nesten få hjerteinfarkt og dø når du forsøker svelge det, fordi konsistensen på iste er så uvant etter månedsvis med konstant brusdrikking. Ja, det går faktisk tydeligvis ann.
En av de dagene uttrykket “FML” er like sterkt som “fytterakkern”.
En av de dagene du oppretter en egen spilleliste på spotify som heter “PMS”

Åjada. Jeg har pms.

Små kortfilmer spilles av i hodet mitt hele dagen. Mens jeg står som et frossent brød og ikke gjør noe som helst annet enn å stirre apatisk ut i luften, jobber fantasien på spreng. Inni hodet mitt river jeg varmepumpa ned av veggen og kaster den ut kjøkkenvinduet, samtidig som jeg brøler drithøyt og har en molotov cocktail i hånda som jeg drefser etter en uskyldig forbipasserende som er vitne til varmepumpekastet mitt. Helt uten grunn. Bare fordi jeg er litt sint. Og fordi det er deilig å kaste sore tunge ting å brøle når man er sint.

Jeg blir sint på alt. Jeg blir sint på radioen i bilen når den mister signalet. Eller så blir jeg fryktelig sint når jeg skal spille musikk fra telefonen på spilleren i bilen, og “ladestøy” kommer med som et lavt sus i høyttalerne. Istedet for å gjøre noe, sukker jeg bare veldig, veldig høyt. Som en trassig unge. “ÅÅÅÅH!!” Men inni hodet mitt bråbremser jeg, skyver setet kjempehardt bakover i bilen, tar springfart med foten å knuser hælen inn i den dumme spilleren, og stikker sunn setene i bilen med en kniv, samtidig som jeg kaster telefonen ut, og så spinner masse 360’er over den til det bare er plastsmuler igjen, og simkortet kaster jeg i tanken på bilen og tenner på.

Jeg tar av meg arbeidsklærne og prøver å børste håret pent. Ser i speilet, og jeg ser egentlig litt skummel ut. Litt sinte øyne, brydd panne. Jeg forstår hvorfor jeg har fått rynke over nesen for å si det sånn. Så sint som jeg blir når jeg har pms!
Når jeg ikke får til å gre håret så det ser pent ut, blir jeg helt gal inni meg. I virkeligheten legger jeg fra meg børsten, og blåser opp kinnene, samtidig som jeg ser veldig oppgitt ut. Slipper lufta fra kinnene sakte ut, slik at jeg hører selv hvor oppgitt jeg høres ut. Inni hodet mitt tar jeg hårbørsten og slår den inn i speilet på badet mens jeg brøler høyere enn en løve! Jeg slår hårbørsten så hardt inn i speilet at den blir stående fast i veggen. Jeg tar opp en speilbit fra gulvet og brøler og rister på hodet mens jeg skjærer av det dumme uregjerlige håret i store tjafser. Som en galning river jeg gjennom håret med hendene. Siden dette skjer inni hodet mitt, får jeg selvfølgelig en utrolig rocka og kul sveis etterpå. Sånn som på film når de skjærer av håret med brødkniv og farger det på dassen på en eller annen skanky bensinstasjon i nowhereland når de skal gjøre seg mindre gjennkjennelige for agenter som er på jakt etter dem, eller skumle karer som skal fange dem og alt de har er et smådårlig bilde fra et overvåkningskamera. De ser alltid utrolig flott ut etterpå. Jeg tror ikke noen som skjærer av håret sitt med glass eller kniv og farger det på en dass etterpå kan se bra ut. Det må være filmtriks! Jeg klarer såvidt å klippe meg selv med saks uten at jeg ser ut som en sprengt gorilla etterpå!

Men nå skal jeg ikke gjøre dere lesere deppa! Jeg har bare en skikkelig bæsj dag, og i morgen blir den nok enda “bedre” siden pms bare blir råere og råere til det plutselig bare avtar. Jeg skjønner godt at noen kan ha blitt frikjent for drap fordi de hadde pms for å si det slik!

Legger ved et par sanger som jeg la til på PMS lista på spotify. Slik musikk mente mamma jeg kom til å bli massemorder av når jeg hørte på det i min ungdom. Jeg har til dags dato ikke drept noen som jeg vet om, så jeg er ikke helt overbevist om at musikk er triggeren for denne jenta.

Snakkes når “helvetesuka” er over, med mindre jeg trenger å syte litt til.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!