Kreatin, aminosyrer, proteiner, omega 3, shakere, gainere.

Hva i helvete er alt dette? Det eneste ordet jeg har noen form for kjennsap til er ordet gainer. Men ikke i noen treningsforstand what so ever. Jeg har hørt om feeders and gainers. En seksuell fetisj der en fôrer opp den andre til du nesten sitter der med en menneskelig semitrailer i senga. jo høyere BMI jo mer sexy. Her er det bare å stappe snoppen mellom valke nummer 4 og 5 under knehasen og jokke på.
Det høres forøvrig mye mer spennende ut enn den øverste setningen jeg har skrevet her på innlegget.

Nå for tiden er det tilnærmet umulig å logge inn på facebook uten å få servert en overivrig treningsstatus i newsfeeden din. Gjerne akkompagnert med et instagrambilde av kylling og ris og en shaker, lekkert freshet opp med et insta-filter. Hvem i HELVETE legger filter på mat? “Fy faen den kyllinggryta di så eksepsjonelt lekker ut med x-pro2 filteret! Jeg har aldri hatt så lyst på kylling før i hele mitt syndige liv! Fuck yeah”

Det er vel snart et halvt år siden jeg bestemte meg for at jeg skulle plassere støvsugerrøret i mitt eget rumpehull å suge på maks styrke med munnen og nesen godt tildekket, slik at jeg til slutt kunne suge øynene ut av mitt eget rumpehull om jeg så en status eller instagrambilde til som omhandlet trening, reps, sets, ris, kylling, “#foodporn”, shakere, eller andre ting som er ca like interessant som statuser om World of Warcraft, SV, slimpropper og slitasjeskader på brystvorter etter amming.

Men som alt annet her i verden, lærer man seg å leve med det. Joda, jeg kjenner det rykker litt av og til i drapsnerven når jeg ser de flittige tullingene som har tilbrakt hele kvelden på gymmen mens jeg, uten å overdrive, har inntatt 3000 kcal under kveldens episode av House. Jeg har til og med lært meg å senke hjerterytmen og kroppstemperaturen for å forbrennne minst mulig når jeg først legger meg til rette i sofaen. Jeg forbrenner ca 3 kcal i timen når jeg ligger slik, føttene slengt opp etter sofaryggen, den ene hånda godt plantet i navelen mens den andre roter opp sukkerbombe etter sukkerbombe fra godterskåla og fører det bekymringsløst inn i munnen min, som forøvrig er ca 3 twist-poser fra tannråte.

Etter å ha lest helt til hit, er det vel kanskje ingen hemmelighet at jeg egentlig er kjempesjalu. Jeg eier ikke viljestyrke nok til å kutte ut et eneste mellommåltid. Jeg spiser opptil 18 mellommåltider om dagen. Den eneste aktiviteten jeg får, er de kaloriene det koster kroppen min å reise meg opp fra sofaen, gå bort til kjøleskapet og rive opp døra. Jaktinstinktet som ligger i kroppen fra steinalderen aktiviseres også, idet jeg med haukeøyne speider mellom hyllene. Lydløst. Nesten. Den eneste lyden man kan høre er min tunge pust, og et og annet syltetøyglass som klirrer mot hverandre i jakten på neste kaloribombe. I slutten av måneden er det nesten slik at disse kjøleskapturene ender med at jeg tar fram smørpakken og stikker tunga så dypt nedi smøret at Gene Simmons ville blitt imponert, og lepjer i meg en smørklatt på størrelsen med en liten sammenlegbar kano.

Jeg planlegger jogging og trening ca 300 ganger om dagen. Hadde det virkelig vært tanken som telte, hadde kroppen min sett ut som en penisløs versjon av Jean Claude van Damme’s kropp i yngre dager.

Hver gang jeg forsøker å hive meg på gym-trenden, ramler jeg av fortere enn du klarer å si “fastelavens-ris”. Jeg trener max 3 måneder, og har da bygd opp appetitten til en gjennomsnittlig elefant. Så der står jeg, med et kaloriinntak på 8000 for dagen, med et kaloriforbruk på kanskje 1200.

Men hvem faen bryr seg. Hadde jeg orket, skulle jeg lagt alt favorittgodteret mitt i en strek rundt omkring i hele huset og løpt rundt og snortet alt ned i min sukkerhappye mage med et støvsugerrør. Jeg venter på at denne “strong is the new skinny” trenden skal gi seg, for snart blir det min tur. “Lazy is the new happy”.

Den dagen shakere blir byttet ut med 1-liters flasker med coca cola, kreatin blir byttet ut med nonstop, og 20kg bøtter med proteinpulver blir byttet ut med like store bøtter vaffelrøremix.

Skulle dette mot formodning aldri skje, så har jeg USA. USA har skjønt det. More is more, og supersize er funsize. Man kan også spise seg svett, så det sier seg selv at det kan være litt av en jobb det også. Så mens jeg venter på å flytte til USA, får jeg saumfare godterskapet etter nye ofre så jeg kan bygge kropp jeg og. Bare på en litt annen måte.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)