Teknotrøbbel

Er det noe som gjør meg sinnsyk, så er det pc’n min. Min “lojale” følgesvenn gjennom mange år, synger nå på siste verset. Ikke det at jeg tror at duppedittene inni pc’n holder på å ta kveld, men snart kommer den til å flakse ut stuevinduet og ned på vår æredes Europavei 6, fortere enn du klarer å si “bustebartepinn”. Jeg er ikke noe teknovidunder på noen måte, så min tålmodighet er over for lenge siden, hva denne pc’n angår.

Den er treg og dum og henger seg opp. Folk jeg har irritert meg over med disse egenskapene, har jeg kuttet ut av livet mitt for lenge siden. Hvem ønsker vel trege, dumme venner som henger seg opp i småting? Ikke jeg. Så denne pc’n er ikke lengre min venn. Den er nå min bitre fiende, og voksen og moden som jeg er, får den erfare det med en dose psykisk terror. Jeg vet jo nemlig at det ikke vil hjelpe å slå den, for når den da konker ut så vil spor av mine knivstikk og harde slag med en butt gjenstand, lett avsløre at det var jeg som drepte den.
Så jeg unngår å oppdatere programvare. Jeg ser den har veldig lyst å oppdatere ting og tang. Den spør meg om det mange ganger for dagen faktisk. Det dukker opp små varselsbobler både her og der, oppdatering meg hit og oppdatering meg dit.
Men det skal den ikke få gleden av, sann mine ord. Pc’n får ikke lov å gjøre noe som helst uten min tillatelse.
Det har blitt en evig drakamp mellom oss. Egentlig er dette en tap- tap situasjon, for det eneste pc’n nå er optimalisert til, er å bruke som underlag når jeg skriver brev for hånd. Dette fordi pc’n min nå er for dum til at jeg kan bruke noen av de mange skriveprogrammene man får.

Når jeg ikke oppdaterer noe som helst, kommer jeg meg heller ikke inn i nettbanken. Ting som bruker java ler av pc’n min når den tappert prøver å besøke disse nettstedene, siden det aller mest kan minne om en halvdød triceraptor i rullestol som bruker sine siste krefter på å klatre inn i et hoppeslott. Det er så jævlig meningsløst.



Bare under dette blogginlegget fikk jeg tre ønsker om å oppdatere. Mellom “spør senere” og “oppdater firefox”, skulle det absolutt vært en knapp som het “reis til helvete”

Kjæresten min prøver å overbevise meg om at jeg burde kjøpe ny pc. “Tull!” sier jeg. “Man kaster da ikke noe som åpenbart enda fungerer! Blablablabla sløsing blablabla!”, og der står jeg og legger ut i det vide og det breie om hvor lenge man egentlig kan bruke ting før det må kastes.

Jeg vet jo egentlig at han har rett. Jeg har forferdelig lyst på ny pc, men så er det det at jeg har forferdelig lyst på mye annet også. En ny pc koster jo llike mye som en sydentur feks. Enn hvis jeg vil dra til syden? Eller sette på løsvipper og extensions? Eller kjøpe meg snowboard? Eller PS3? Eller karaokemaskin? Eller en ny sofa! Sofaen jeg har nå, gir meg både brokk og hemoroider, SÅ ukomfortabel er den! Hvordan skal jeg klare bestemme meg?

Jeg har sett llitt på svenske hollywoodfruer i det siste. De bruker penger som om det bare var å sope de opp med håv fra nærmeste kloakkum, og det har jeg forferdelig lyst å gjøre. Ikke sope opp penger fra et bæsjbefengt hull i bakken, men å bruke penger som om det aldri skulle ta slutt. Nå er det jo i teorien det jeg holder på med, bare at pengene tar slutt altfor fort. Faktisk nesten samtidig som jeg bestemmer meg for å bruke de. Akkurat som kontoen min er et badekar, og pengene er vannet som er oppi. Når jeg da får tanken “DET skal jeg kjøpe!”, så er det som om noen røsker proppa ut av badekaret, og bruker et bor nokså likt det de har på oljeplattform, og borer som om døden med ljåen sto bak og viftet med aids i nakken på dem, og etterlater badekaret som et tomt skall igjen på badegulvet, med alt vannet sporløst forsvunnet, mens jeg står som et spørsmålstegn og vet verken opp eller ned på en freia melkesjokolade.

Så jeg bruker smarttelefonen min til alt. Nettbank, facebook, twitter, bestille flybilletter, bestille hotell etc etc. Den eneste grunnen til at jeg egentlig trenger pc, er for å kunne legge bilder fra kameraet på, og blogge en gang hvert fjerde skuddår. Blogg.no har en app til telefonen, men så lenge den er så dårlig som den er, så har det ingen hensikt å bruke den.

Pluss at det ser kult ut å ha pc-veske. Jeg synes man ser viktig ut da. Og nå ser det jo litt halvfjernt ut å gå rundt med en stor pc-veske for så å bare trekke opp en smarttelefon, eller en tuppervareboks med brekkbønnesalat, så i mellomtiden får jeg bare ha den stinkende, råtne gamle pc’n.

Dette blogginnlegget har gjort pc’n så varm at gulvbelegget nesten smelter vekk under bena på meg, så jeg tenker vi avslutter her for nå.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)



 

2 kommentarer
    1. Hei
      Jeg er litt usikker på om du er ironisk eller om faktisk dataen din har disse problemene. Hvis ja så ville jeg anbefaler deg sterkt å ta ut de tingene(bildene, docs, o.l.)som du har på pcen. Så anbefaler jeg deg å installere et antivirus program og kjøre utdate samt fullstendig systemscanning. Skal du kjøpe ny pc, ikke kjøp den dyreste, jeg antar at du ikke behøver veldig stor datakraft, gjerne se på skjermen og gjerne prøv tastaturet for å kjenne om det er behagelig å skrive på. Hvis nei så må jeg selv få en restart av hjernen min 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg