God jul!

Julen for meg er:
Å være for sent ute til alt. Hele tiden.

Selv om dette gjelder for 360 andre dager i året også, så merker man det kanskje spesielt godt når det er jul.
Jeg levde foreksempel lykkelig uvitende om julehandelstresset, helt til jeg tok turen til Alta en gang i november. Her i utkanten var den eneste forskjellen fra julen og ellers at på nærbutikkene sto det noen esker med innpakningspapir for salg i nærheten av kassen, mens i Alta klasket grønne girlandere deg i pannebrasken til ivrig julemusikk uansett hvor du snudde deg. En liten stund tror jeg også at julemusikken ble spilt baklengs slik at underbevisstheten fanget opp en skjult beskjed.
“Kjøøøp meeer, kjøøøp meeer”

Så jeg gjorde det. Jeg blakket meg totalt. For hver julegave jeg kjøpte til andre, kjøpte jeg minst tre til meg selv. På dette viset kunne jeg være sikker på å få alt jeg ønsket meg uten å måtte belage meg på andre.
Men jeg har kuttet ned på julegavelista. Jeg har bare kjøpt til familien og de nærmeste vennene mine. Det er tross alt bedre å sende en hyggelig julehilsen framfor en kasse full av ubrukelig dritt kjøpt under et middels hjerneslag to dager før julaften.

Men. Det er alltid en eller to gaver jeg ikke planlegger godt nok. Som må hastes ut å shoppes lillejulaften, rett før butikkene stenger. Julekjolen ble også kjøpt i siste liten. Uten å prøve den, for jeg hater å prøve klær. Kom hjem og fant ut at den hadde tidenes utrigning, men reddet dagen ved hjelp av en sikkerhetsnål. Utrigningen var kanskje ikke kirke-godkjent, men det så heller ikke ut som jeg var bestilt og betalt for å gi alle som satt i nærheten av juletreet en lapdance.

Treet ble saget ned natt til julaften, en flott tradisjon jeg og søsteren min har. Hvert år drar vi på leiting etter det perfekte juletre, og vi er bare senere og senere ute. Om 10 år har vi nok ikke treet i hus før påskeaften.

Den eneste som faktisk har kontroll hjemme er mamma. Hun tar det hele med knusende ro, for etter mange år vet hun akkurat hvor mye av hva hun trenger, og når hun skal begynne med alt. Så mens vi andre løper rundt oss selv som gale bier i et tappert forsøk på å beskytte en bikube under angrep, står nesten mamma stille i midten og lar seg ikke anfekte av den ukontrollerte og noe paniske adferden til oss andre.
Men stresset er vi ikke. Vi er prokrastinatorer, og det er slik vi jobber best. Vi tar alt med knusende ro helt til siste minutt, og da er det som om noen har kastet åpen flamme inn i et lager fullt av fyrverkeri.

Det eneste jeg ikke er så god å vente med er julegavene. Dette visste kjæresten min, og tok derfor en stor pakke med hjem til meg, som lå og fristet meg i lang tid. Lillejulaften ble presset for stort, og jeg reiv da opp pakken i et helvetes hattefokk.
Jeg var ikke så høy i hatten da dette var synet som møtte meg.

På den sto det:

Til Christin Røde
Denne gaven har 2 alternative utfall som jeg skal forklare lengre ned.

Fordi jeg vet du ikke er særlig god til å vente eller holde ting hemmelig håper jeg du har åpnet denne gaven i rett tidspunkt…for meg!

Mulige utfall:

1. Du KLARER IKKE la være åpne gaven før julaften. Da skal du bruke gaven å vaske hele huset i Langfjord med den, før jul..

2. Du KLARER vente til julaften før du åpner. Da skal jeg vaske hele huset i Langfjord den dagen DU vil, når du vil, 3 ganger.

Jeg trenger kanskje ikke si at jeg åpnet ikke flere pakker før julaften!
Morsom type det der.

Håper du har hatt en fin julefeiring, og at dagene som kommer vil gi deg mye glede med familie og venner.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg