Godt nytt år alle sammen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mange gleder seg til å starte et nytt år med blanke ark. Løfter til seg selv. En sjanse til å gjøre alt bedre. Legge bak seg det vonde, ta med seg det gode, og starte helt på nytt.

For å innfri så store forventninger tror jeg egentlig du trenger et kraftig hukommelsestap, eller så må du flytte så kjapt til et fremmed sted at det eneste du rekker er å rive med deg er tannbørsten i det døra smeller igjen bak deg.

1 januar er kanskje ikke dagen til å ta et oppgjør med alt du vil bli ferdig med i livet, selv om det kan være en fin motivasjon til å begynne gjøre ting bedre for seg selv.

2014 var for meg et helt fantastisk år. Jeg har ikke hatt et så bekymringsfritt år siden jeg var mindreårig tror jeg. Floker og problemer i livet har en tendens til å løse seg selv opp, om man bare lar dem, selv om det kan ta lang tid å innse at enkelte ting er man bedre tjent uten.

Som alle andre år er det noen mennesker som forlater deg på veien. Ikke nødvendigvis i form av dødsfall, men man vokser fra hverandre eller velger å gå forskjellige veier. Jeg vil uansett takke for turen, og den erfaringen man har fått på godt og vondt.

Jeg vil takke de som har vært der gjennom alle år. De som går forskjellige veier hele tiden, men aldri er så langt unna likevel.  For nå og da møtes våre veier, før de snirkler seg rundt og kanskje tar en annen snarvei eller omvei nå og da. Hadde livet vært utstyrt med et kart, ville jeg forsøkt å finne deres veier oftere, bare så jeg kunne sittet i bakhold og kastet egg på dere på livets landevei. Eventuelt gitt dere boller og saft, kommer litt an på dagshumøret!

Jeg vil takke de nye menneskene som har kommet inn i livet mitt. Noe av det herligste som finnes er å møte nye mennesker. Positive mennesker som inspirerer og gleder. Der har jeg blant annet fått meg en «svigerfamilie» som er helt utrolig! Jeg ble tatt imot med åpne armer og har strengt tatt aldri følt meg så velkommen i et annet hjem som hos dem. Så velkommen at jeg turte å bajse på toalettet deres i løpet av de første dagene, noe som er en helt vill prestasjon.
 Jeg husker veldig godt da jeg måtte beholde en hybel jeg hadde i 6 måneder etter at jeg hadde flyttet inn med en kar, bare så jeg hadde en plass å dra på do.
Så kjære «svigers», dere vil jeg gi en ekstra takk, kanskje spesielt fordi dere har en sønn som gjør livet og hverdagen min helt fantastisk.

2014 har gjort meg sikrere på meg selv og hva jeg vil. Jeg har blitt sterkere, og kanskje litt mer voksen og kjedelig. Ikke voksen nok til å kunne vaske klær uten å måtte vaske de fem ganger til før jeg klarer å få hengt de opp til tørk, og jeg klarer heller ikke handle inn matvarer for mer enn to timer framover i tid, men allikevel mer moden der det trengs. Økonomisk er jeg 800 ganger mer stabil enn jeg noensinne har vært, så jeg forventer snart bekymringsmelding fra Lindorff hvor deres hovedkunde har tatt veien. Håper jeg aldri hører fra dere igjen stinkende bæsjerumper.

Det er forresten også litt over et år siden jeg sluttet å røyke. Jeg har røkt siden jeg var 13 år, og synes dette var en kjempeprestasjon! Ikke at jeg har røkt siden jeg var 13, men at jeg klarte å slutte. Jeg merker godt på pust og hud at det er en kjempestor forskjell. Nå smaker jeg maten, og det har også vært en faktor for de ti ekstra kiloene jeg har vært så heldig å få i løpet av året.

Jeg har reist mye. Jeg har vært i Dublin, Mallorca, Barcelona og København, og jeg håper det nye året byr på mye reising. Eller reisning. Søsteren min har alltid vært min foretrukne reisepartner, for hun er akkurat som meg. Tar alt på sparket og stiller med et åpent sinn og gjør det beste ut av alt.
Men jeg fikk meg jo som sagt en kjæreste, og han er sannelig ikke så gal å reise med han heller. Han er nesten mer nysgjerrig enn meg, og tar utfordringer på strak arm. Vi utforsker og koser oss på tur, og det er aldri et kjedelig øyeblikk når man er med han! Dessverre er han også like glad i mat og iskald øl som det jeg er, så det kan bli litt mye spising når vi er på tur. Dette har også vært en medvirkende faktor i de ti kiloene jeg har gått opp i løpet av året.

Nyttårsforsettet mitt fra i fjor var å begynne bruke sikkerhetsbelte. Det skulle ta lang tid før dette  «festet» seg hos meg, men nå føler jeg meg naken uten. Spesielt etter et kurs jeg var på der foreleseren fra Statens Vegvesen sa noe som virkelig gikk inn på meg.
Når han fortalte om bilulykker, sa han ikke at personene omkom. Han sa de ikke fikk komme hjem mer. Dette var det som skulle til for å prente inn i hodet mitt hva det er som faktisk skjer når du dør.

Døden virker så fjern, det er så usannsynlig at man skal gå rundt i det ene øyeblikket og vase om alt og ingenting, og på et blunk så er alt over. Da får du ikke komme hjem mer, du får ikke se familien din, du får ikke kose med hunden din eller hente deg mat i kjøleskapet, eller drikke brus og prate sammen med venner og familie. Så siden det å komme hjem er noe av det beste jeg vet om, så ble sikkerhetsbeltet i bil noe jeg ikke skal sløve med lengre. Og det håper jeg ikke at du gjør heller.

Slike nyttårsforsetter liker jeg. Noe som er så enkelt, men allikevel utgjør så mye når det gjelder. Så derfor er årets nyttårsforsett at jeg ikke skal pille meg så mye i nesen.

Jeg håper 2015 vil gi deg og familien din mange gleder, og mange fine eventyr. Ta vare på deg selv og de du har kjær, og fortvil ikke over nyttårsforsetter som kanskje blir brutt. Det er lov å prøve igjen 1 februar, 1 mars, og hvertfall 1 april. Hvis det da ikke går, så kan du bare si at det var en fleip.

Nå skal jeg stikke på jobb, så jeg runder av her.
Takk for at du fulgte meg gjennom 2014, og håper du stikker innom i 2015 også.