I går var kjæresten min hos tannlegen og trakk ut en visdomstann. Han hadde litt vondt, så når han kom hjem ordnet jeg puter og ullpledd, en varm kopp te, satt på favorittprogrammet «Bloggerne» på tv, og så koste jeg meg skikkelig.

 Jeg burde egentlig hatt forbud fra statens forbudsinstitutt fra å se noe som helst på tv. Jeg blir så lett påvirket, og det er vel ikke akkurat en hemmelighet at jeg er reklamebransjens yndlingsoffer.

Noen episoder av «bloggerne» og jeg var nesten all over mastercardet mitt for å kjøpe meg MacBook, neseoperasjon, restylane og sko. Det skal altså ikke mer til. Hadde en profilert person holdt opp en 2cm tykk skumgummi-madrass med bilde av Bernt og Erling på, så hadde jeg nok ville kjøpt den og.

Kjæresten min er en fornuftig kar, og synes ikke noe om impulskjøp i 40-50.000 kroners klassen. Så han måtte nærmest kapre en rutebuss og rygge over meg med den for å forhindre meg i å kjøpe alt dette. Det endte opp med en diskusjon der jeg påsto at det var min rett som menneske å eie en macbook, og at den ville gi meg mer livskvalitet enn all verdens multivitaminer.
Han var selvfølgelig ikke enig i dette, og da ble jeg kjempesur fordi jeg er et skikkelig troll når jeg ikke får lov å bruke mastercardet mitt til å ødelegge hele livet mitt.

Penger er alltid morsomme å bruke, og jeg tenker ofte kvantitet framfor kvalitet. Jo mer ting jeg får for pengene, jo lykkeligere blir jeg. I stedet for å kjøpe èn Calvin Klein truse til 600kr, kjøper jeg gjerne ti Alvin Flein truser til 99,50.

Derfor brukes de første to dagene etter lønningen på ebay. Resten av måneden er som julaften når postkassen fylles opp til randen av brune konvolutter og bobleplast fylt med de mest fantastiske ting fra Kina og andre billigland.

Jeg hater å handle klær i butikk, for da må jeg som regel prøve dem for å se om de er verdt alle pengene de koster. Da synes jeg det er greit å betale 1/5 del av det en bukse koster i butikken selv om det ene buksebeinet er sydd igjen eller skjorten mangler en arm. Jeg kan leve med feilproduserte varer til en billig penge.

Jeg kan også leve med at kjolene er så korte at overkroppen din ikke kan være lengre enn en vanlig kaffetermos, slik at ditt aller helligste vises om du tar et skritt større enn en treåring tar. Taktikken er å gå museskritt samtidig som du holder vesken foran «dåse-regionen».

Ikke fordi jeg satser på kortest mulig kjoler, men ut fra kjolene jeg bestiller fra kina, så kan det virke som kinesiske damer er sinnsykt korte i kroppen, og lange i brystkassa.
Eller kanskje kineser-dåsene sitter høyere oppe på kroppen enn på europeiske kvinner. Jeg må kanskje bruke ettermiddagen til å gå inn på diverse gratisporno-sider og finne ut av dette. Og det er kun i forsknings øyemed, og ikke fordi kjæresten er borte på jobb.

Ellers har jeg klart å gå ned 4 kilo. Jeg vet jeg har mast en del om de ti kiloene jeg har gått opp, og det plagde meg veldig, fordi innerlårene mine ble som to puddinger som stakk ut og var kalde hele tiden, og gnisset seg i mot hverandre om jeg ikke hadde bukser som gikk helt opp i livmora. Dette var ekstremt ubehagelig på både den ene og den andre måten, og det var da jeg fant ut at jeg måtte skjerpe meg litt.

Jeg har ikke gjort de helt store tiltakene, jeg har sluttet å bruke brus som tørstedrikk hele tiden, jeg drikker for eksempel nesten bare vann på jobb, og kan ta et glass brus eller to når jeg spiser middag, eller når jeg blir dritsur og har cola-abstinenser. Jeg drikker heller ikke to-tre øl hver dag når jeg er ferdig på jobb, kanskje et par i helgene bare, og det er alt jeg har gjort for å gå ned.

Jeg skrøt jo av denne gamle skole-pc?n jeg nå bruker til å skrive blogg på, og mistenker at jeg jinxet den. Slette-knappen virker nesten ikke mer, og det legger et stort press på meg til å skrive riktig med en gang, og da bukker jeg litt under. Bare på dette avsnittet har jeg måttet bruke oljeovnen til å slå ned på knappen kanskje 15 ganger, og det går jo ikke an. Kanskje jeg har et til argument til å kjøpe meg macbook?

Og med det vil jeg bare takke for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen J