I dag slanket jeg meg. Først ventet jeg med å spise frokost til jeg kjente at jeg var skikkelig sulten. Det tok ca 30 minutter. Så lagde jeg meg en ordentlig smoothie med bær og det hele. Siden det begynte bli lite vaniljekesam i kjøleskapet, erstattet jeg den manglende mengden med nutella. Selv om de to ikke har helt samme farge eller smak, var det det nærmeste jeg kom i konsistens.

20 minutter etterpå skulle jeg spise en banan, men så oppdaget jeg at stilken var altfor bøyelig etter min smak, og da kommer tvangstankene inn om hva som egentlig kan finne på å bo i tuppen på bananer, så den gikk ut vinduet. Og det rett på E6! Jeg ble litt bekymret av min handling, for jeg har da tross alt spilt så mye mario kart at jeg vet hva det kan føre til. Og for dere som ikke har spilt mario kart, så er bananskall og skilpaddeskall utmerkede våpen til å skade motstandere med. Har du en plagsom konkurrent foran? Skyt ham med skilpaddeskallet! Har du en plagsom konkurrent bak deg? Kast et bananskall! Er han uoppmerksom og kjører på det, kan du ta deg en snickers på at han seiler av veien fortere enn du klarer brenne melk i en vannkoker.

Jeg vurderte stoppe på veiskulderen å følge med på trafikken for å se om min frykt var reell. Jeg kunne ikke gå og plukke opp bananen, for da ville det få meg til å se fattigslig ut, der jeg går desperat og plukker opp mat fra veien og veibanen. Jeg har da litt selvrespekt.

Siden jeg ikke fikk bananmellommåltidet mitt, ramlet jeg rett i fella på butikken. Berlinerboller, sjokomelk og marsipanpølser var det som skulle holde humøret og energien oppe fram til middag. Jeg så for meg at slankeeffekten var høyest om jeg spiste halve berlinerbollen i stedet for hele, og tok små tygger av marsipanpølsen, slik at kroppen forhåpentligvis rakk å forbrenne alt før neste bit ramlet i magen.

Jeg følte meg tynn.

Hovedsakelig fordi jeg ikke kjøpte brus.
All denne slankingen gjorde meg veldig sulten når middagen var ferdig, så jeg spiste så mye at jeg nesten gulpet opp alt igjen. For å presse maten lengre ned i magen, spiste jeg litt til. Jeg kunne jo ikke risikere at maten kom opp igjen, for det ville vært bortkastede penger. Det er noe jeg synes alle med bulimi burde tenke på. Hvis du allikevel bare skal kaste opp all maten så kan du like godt sutte på en gulrot, og gi penger til de som setter pris på maten.

Trening går hånd i hånd med slanking, og ettersom jeg ble helt svett av å spise så mye middag, lar jeg denne smertefulle stunden på sofaen gå som en pilatestime. Pustingen har vært nokså lik, så jeg velger å tro at kroppen gikk i en automatisk pilatesmodus etter inntak av en gitt mengde kalorier.

Det er tungt å være så sunn, og endatil trene pilates ufrivillig etter en så stor middag, så nå skal jeg belønne meg selv med en liten powernap på sofaen slik at jeg klarer gå bort til kjøleskapet igjen om et par timer.

Takk for at du takk innom kjære leser, håper vi sees igjen!