Helgen er endelig her, eller for oss i permisjon så er egentlig helgen alltid her, men i følge kalender og ukeplan så er den startet i dag.
Helgerutinene her i huset er ikke så veldig annerledes fra hverdagen. Vi spiser snop når vi har lyst, og brusen er heller ikke forbeholdt den ene dagen i uka. Vi har verken fredagstaco eller lørdagsgrøt, og den berømte søndagsmiddagen som tar 5-6 timer å lage i følge gammel skikk lages en sjelden gang når vi har tid og lyst. Ikke nødvendigvis på en søndag.

Da jeg var ung, hadde vi virkelig helg når det var helg. Den dag i dag får jeg gjerne helgefølelsen av enkelte typer lukter som av og til treffer nesa mi, og da blir jeg helt varm og lodden inni meg.

I barndommen startet helgens dufter allerede torsdag. Svømmehallen brukte være åpen på torsdags ettermiddager, så da tok pappa oss med slik at vi kunne øve oss på å ikke drukne. Det gjorde vi ganske bra ettersom jeg nå sitter her og skriver, men noen stor svømmer ble jeg aldri. Når vi kom hjem fra svømming fikk vi alltid nybakt brød med masse smør og brunost. Og kakao.
Den dag i dag blir jeg alltid så sulten når jeg kjenner lukten av klorbasseng. Da er det nesten litt jævlig at de eneste gangene jeg lukter klorbasseng er når jeg er på ferie i mer sydlige strøk, 6 timer med fly unna nærmeste brunost. Så da kan jeg gå og være helt brunostbesatt i flere dager, og vil egentlig bytte ut den iskalde ølen med en kopp av mammas kakao. Mamma lager den aller beste kakaoen. Melk, O’boy-pulver og sukker nok til å få et titalls barn til å pløye en hel åker ved hjelp av bare sine egne tenner i løpet av et par timer. Vi snakker kakao som svir i ganen og legger et pelsbelegg på tennene monentant fordi den er så søt. Vi trengte tross alt energien, alle som har lekt både hai, havfrue og stuntmann i vann vet at det kan være passelig slitsomt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 I “gamle dager” var nemlig ikke sukker så skadelig som det er i dag. Noe må ha skjedd i raffineringen av sukkeret det siste tiåret, for før var det verste som kunne skje at man fikk hull i tennene om man spiste mye sukker. Selvfølgelig berget man seg om man bare husket å pusse tennene. Sukkeret som er på markedet i dag blir man både feit og urimelig av, så barn kan ikke få like søt kakao som vi fikk da jeg var ung. Samme med tobakk. I gamle dager var det sunt å røyke, mens i dag er det livsfarlig. Ikke rart alt var bedre før.

Vi hadde ikke taco i helgene. Jeg trodde alltid vi hadde pizza. Mamma lager en helt sinnsyk hjemmelaget pizza. Vi snakker bunn mellom 8 og 10 cm tykk, tomatsaus med kjøttdeig og pølser, og nok ost til å impregnere en fotballbane. Ikke noe tynn italiensk casa di mama her i gården! Nei denne pizzaen kunne du nok laget en tre-fire stykker av og bygd deg en solid gapahuk som hadde skjermet for selv det verste uværet. Og den brennheite osten hadde holdt deg varm fra november til den første løvetannen poppet opp i veigrøfta tidlig mai.

Derfor var alltid skuffelsen stor når det viste seg å være lasagne. Mamma leser ikke bloggen min, så jeg håper for guds skyld aldri hun får vite dette. Men til mitt forsvar så er pizzaen hennes tusen ganger bedre enn lasagne.

Anyhow, pizza og lasagne lukter skremmende likt. Skuffende likt. Men koselig var det uansett. På den tiden brukte man fortsatt kinakål i salaten. Bruker du kinakål i salaten nå, er du enten en fast food sjappe som ikke bryr deg så mye om trender i salatveien, eller en tulling med grilldress og campingvogn parkert ved en elv som bare må ha et eller annet som ikke er kjøtt sammen med grillmaten.

Men på den tiden var det altså kinakål som var salat. Jeg liker fortsatt kinakål jeg. Og vi hadde ikke fetaost i salaten, men mamma skar alltid små terninger med Norvegia og hadde oppi. Og thousand island dressing. Så der satt vi i sofaen og spiste lasagne og kinakål. Og så på nrk1, som da bare het nrk. Jeg elsket sendingene på kveldstid, der jeg satt i mamma eller pappas armkrok og gofflet i meg kinakål som om jeg fikk betalt for det. Nrk var så pompøst og “helgete”. Programledere med fet bart, paljetter og horninstrumenter som glinset som gull i solen.

Og til lørdagsgodt kjøpte jeg alltid potetskruer og rødbrus, fordi kombinasjonen smakte øl. Syntes jeg. Jeg tror egentlig ikke jeg hadde så veldig peiling på hva øl egentlig smakte nå når jeg tenker meg om.

Jeg håper i fremtiden at ungen min blir å minnes helgekos med gode dufter i hjemmet sammen med familien sin. Der klorvann 20 år etterpå får henne til å lengte hjem til nybakt brød, og en fast lørdagsrett gjør at hun vil sitte i armkroken min å se på tv hele kvelden. Jeg må bare finne ut hva hun liker skikkelig godt, og så lage noe som lukter helt likedan men smaker rumpe.