God ettermiddag fantastiske mennesker, forvokste gorillacyster og shitstains!

Til dere jeg kategoriserer som gorillacyster og shitstains vil jeg bare si at innlegget mitt i går var skrevet med ironi, sinne og en god dose humor. Til og med hunden min med en hjerne på størrelse med en knyttneve skjønte dette.
Om jeg ikke hadde sett humoren i dette selv, hadde jeg da for helvete aldri postet et så forbanna stygt bilde av meg selv i bloggen min, jeg hadde jo heller forsøkt å få dette til å gå forbi i stillhet, og forhåpentligvis hadde det aldri vært nevnt igjen.
Det var det kanskje 10% av dere som har vært innom her som ikke skjønte.

En avis snappet opp innlegget mitt, og da så dere tastaturmisbrukere deres snitt til å varme opp pølsefingrene deres og bare gjøre seg klar til å spy ut deres daglige dose med eder og galle på internett. Hva slags mennesker er dere egentlig? Er dere formenn i undergrunns syklubber der dere slenger dritt om deres egen mor bare dere får sjangsen?
Om dere så dette som en invitasjon til å fritt fram kalle meg stygg, feit eller andre nedsettende ting både på bloggen min og sosiale medier, så må jeg virkelig spørre dere hva eller hvem som har oppdratt dere. Dere setter normal folkeskikk i et dårlig lys, og det viser hvor sneversynt og humorfattig dere må være.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Er det riktig synes dere, at jeg skal gå rundt med en knute i magen fordi jeg nesten ikke tør lese hva slags dritt dere kommer opp med i kommentarfelter, innbokser osv, fordi jeg fleipet med et bilde av meg selv, og kjeftet på de som hadde tatt det.

Jeg sier ikke at jeg er verdens vakreste, men det er ikke poenget her. Jeg synes allikevel ikke det gir retten til å være ufin.
Jeg har i alle fall blitt oppdratt til å ikke si til folk at de er stygge om jeg synes de måtte være det. Da holder man heller kjeft.

Jeg stiller meg spørrende til at internett leverandører og el-kjeder ukritisk leverer trådløse routere og kommunikasjonsutstyr til folk som egentlig burde bodd langt oppe på en vidde der de ikke kan ødelegge for andre. Men det er bare min mening. Jeg vil i tillegg si til dere KOM hit å si det!

Til dere som er fantastiske, som forsto at dette var mer underholdning enn noe annet, som fikk seg en god latter, og som kommer tilbake for mer, takk skal dere ha 🙂

I to år har jeg vært en slags D-kjendis.
I to år har jeg vært eksponert for media og journalister, kanskje ikke i et så veldig bredt omfang, men absolutt mye i forhold til hva man hadde opplevd før.
Etter mye pes fra folk om jeg ble feilsitert eller tolket på frihånd, valgte jeg å nesten slutte å blogge i tillegg.
Jeg var lei av at ting jeg sagt ble framstilt på en måte som fikk meg til å virke som en forbannet suicidal emo, og jeg var lei av bilder der jeg står med øynene igjen, eller et ansiktsuttrykk som tilsier at jeg nettopp har svelget en flue.
Jeg var drittlei av å måtte kreve å få lese artikler før de ble publisert, eller printe inn i hodene deres hvilke bilder som var okei å bruke eller ikke.
Allikevel ble dette mange ganger gitt en god jamn faen i, for journalister er vel ikke kjent for å gjøre ting i størst favør for andre enn seg selv.

Så når jeg går med på et aldri så lite opplegg i lokalavisen om tannlegeskrekk, siden jeg er mer redd for tannlegen enn ufoer og spøkelser, tenkte jeg at det kom til å bli bare kos. Hvertfall når journalisten virket som en koselig kar.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Når dere til og med sier “vi skal ikke bruke bilder som stiller deg i et dårlig lys”, lot jeg tvilen komme dere til gode. Jeg valgte da å ikke si “ingen bilder nedenfra og opp”, ettersom det burde være det mest åpenbare i hele verden når du tar bilde av et kvinnfolk med potensiell dobbelhake og et kviseutbrudd de fleste 13 åringer bare har mareritt om.

Så hva faen skjer her?

En kortvokst person med t-rex armer og grå stær i siste stadiet kunne tatt et mer flatterende bilde enn dette.
Jeg spør en gang til, hva FAEN skjer her?

Spilte du candycrush under hele fotokurset, eller hadde du tatt egenmelding når det fant sted? Eller får dere journalister kanskje ikke slikt?

Du skal være jævlig glad at jeg gir en såppass god faen i utseendet mitt at jeg ikke tørner helt på grunn av dette. Du skal være jævli glad jeg har en kjæreste som vet at jeg spretter opp buken på han og kveler han med sine egne tarmer om han våger å ta dobbelhaken min i betraktning når han lurer på om jeg virkelig er hans hjertes utkårede,
Og sist men ikke minst så skal du være jævlig glad for at jeg ikke er en person som lever av utseendet mitt, som for eksempel Sophie Elise, som mest sannsynlig hadde dratt rassen sin umiddelbart vekk fra macbooken og speilrefleksen og løpt ned i nærmeste smug og kjøpt 10gram heroin og skutt det direkte inn i tinninga om hun hadd sett at det var et slikt bilde dere valgte å bruke i en artikkel.

Bilder på FØRERKORTET mitt er bedre enn dette!
Det eneste positive som kommer ut av dette, er mest sannsynlig at jeg blir å kutte frityrolje fra min daglige kost, så takk for det!

Jeg vet ikke om jeg skal si at det er høst eller vinter nå, årstidene er så forbanna uklare for meg. Jeg vet når det er sommer, da er det kjempevarmt og masse insekter. Vinteren snør det og jeg må ha dumme små felger på bilen min.
Vår og høst smelter liksom litt inn i de andre årstidene, og gjør meg derfor usikker. Er det vinter først når det er masse snø, eller er det vinter når man legger om til vinterdekk?
Før elsket jeg når den første snøen kom. Det kom alltid en god del første dagen, og da ventet jeg til natten slik at ikke så mange andre var ute å kjørte, og så kjørte jeg tulling hele natta. Spant i sirkler og slengte rundt som en gal med bilen i time etter time. Jeg kjørte med vinduet åpent for å snuse inn den deilige lukta som kommer når det snør. Så rent og friskt. Og så bare kjørte jeg.

Nå kan jeg ikke gjøre slikt mer, for nå jobber jeg veldig mye.
Når man jobber veldig mye må man desverre si adios til slike småting som er veldig gøy. Jeg verdsetter hvert minutt jeg får med søvn, og presser inn sex og middag i de timene av døgnet som gjenstår etter en lang arbeidsdag. Er jeg riktig heldig får jeg vasket litt klær.
Disse glemmer jeg gjerne i maskinen én uke, og må vaske de på nytt mens jeg står å ser på timeren på maskinen. Da når jeg henge de opp eller stappe de i tørketrommelen.
Så henger de på stativet en uke eller to, kommer helt an på hvor lang tid jeg bruker på å skitne til de klærne som lå i tørketrommelen fra før, i tillegg til de som henger på stativet.
Håndduker vaskes når jeg til slutt står å tørker meg i gardinene på kjøkkenet etter en dusj, eller bruker varmluften fra tørketrommelen til å blåse meg tørr, om jeg har tid.

Noen ganger har jeg kanskje tid til å treffe en venn. I en time toppen. Dette har gjort at min faktiske venneliste, altså ikke den på facebook, men den man bruker når man er kontaktsøkende og føler seg sosial, har krympet til et minimum.
Det har faktisk blitt så ille at jeg føler at jeg har ingen å ringe til om jeg har et ledig øyeblikk i nærmeste tettsted. Dette gjør meg veldig trist, og får meg til å føle meg som verdens mest ensomme menneske i noen minutter.

Jeg skulle ønske jeg kunne samle alle vennene mine hvertfall en gang i uken under samme tak og bare pratet og pratet, så man hadde sluppet slik ting er nå. Folk blir så fremmed, samtalene blir så rare, så påtatt. “Går det bra, hva gjør du for tiden” er samtaler som er typiske samtaler jeg bestandig har hatet, men nå bruker mer enn en gjennomsnittlig 60 åring på sitt lokale samvirkelag.
Jeg savner å bli invitert med på ting. Jeg savner å faktisk kunne dra på disse tingene.
Jeg savner å kjøre rundt i timesvis med en god venn, og jeg savner å føle at jeg har en god venn.
Jeg har jo venner, selvfølgelig, men noen har flyttet, og noen har nok gitt opp. Noen har det akkurat som meg, og noen har startet helt nye liv der jeg kanskje ikke passer inn.
Er det sånn det er å bli voksen? Eller er det sånn det er å bli grisk etter et par store lønninger, slik at man aller helst jobber så mye at det nærmeste man kommer en dusj er regnet som kommer inn bilruta når du skal se ut fordi du har det for travelt til å vente på at vindusviskerne skal ta vekk fukten fra frontruta?
Jeg jobber nok ikke så mye, selv om man av og til ønsker at man hadde mer fritid.
Men jeg savner tiden der tid bare var et ord, og ikke en måleenhet for noe som helst.
Selv om jeg ikke savner at bankkontoen min heller ikke var noe som helst, annet en et register som viste at jeg hadde en mulighet for å få inn eller ut penger.
Jeg elsker jobben min, kanskje til og med litt for mye, og merker ikke noe til at jeg er ensom før jeg har fri. Så alt i alt så burde jeg kanskje bare jobbe ennå mer, så er problemet ute av verden. Bortsett fra savnet av å snakke i timesvis med en likesinnet ansikt til ansikt, og savnet av å kjøre tull hele natta.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen.