Etter at jeg ble nogenlunde ensom, ble jeg nødt til å lære meg å overleve på egenhånd. Det var nesten som å bli satt ut i jungelen som 8 åring kun utstyrt med en rambokniv og en flintstein.
Å fyre i ovnen er ikke så lett som det ser ut som. Før brukte jeg å legge ovnen full av ved før jeg sprutet en liter tennvæske inni, lot det trekke, for så å fyre på. Det luktet da grillfest i hele nabolaget.
Jeg har faktisk også prøvd meg på å tenne et telys i ovnen, for å oppfordre vedkubber til å antenne, når de ser hvor greit det er å ha en liten flamme på seg.
Jeg har også prøvd å stable kubber og never i reneste Indiana Jones stil, uten at dette virker som det har noen spesiell effekt. Jeg har nå begynt å anta at vedkubber har en slags fri vilje, og må oppfordres med lek og sang til å antenne.
Forsøket med å legge en stor vedkubbe i en ovn som har slukket i løpet av natta i et håp om at den har lyst å fyre på seg selv iløpet av natta fordi det blir kaldt, er også bare å gi opp.
Teknikken jeg bruker nå, ser ut til å fungere greit. Jeg stabler vedkubber random rundt i ovnen, for å bidra til et lite sosialt fellesskap, der vedkubbene kan både se ut av ovnen, og se hverandre. Så slenger jeg tennbriketter rundt omkring inni ovnen, samtidig som jeg stirrer intenst på en av kubbene som ser ut som den har lettest for å antenne og tenker “brenn, brenn, brenn!!”. Det er alltid en av de andre som tar fyr.
Dette med å justere trekk og slikt, er bare vissvass. Hvis man ser hus og slikt som brenner ned, er det ikke fordi noen har justert trekken. Så den infernalske dyttinga på de små spakene for å finne en gunstig “trekk- posisjon” kan man overlate til de som liker spaker på vedovnen.
I dag skal jeg få bleiket den syv meter lange etterveksten min. Jeg har ikke bleiket den siden i høst, etter at en venninne sa til meg at “om du lar være å farge den til i februar når du kommer til oslo, skal du få en overraskelse”. Jeg elsker overraskelser. Men nå må den altså farges, det er blitt februar, så selv om jeg ikke nådde komme meg til oslo, vil jeg påstå at jeg har gjort det ganske bra.
Jeg liker ikke gulskjær i håret, så jeg har en tendens til å misbruke hjemmebleiking, noe som er nokså heftig skadelig fra før av. For å få håret ultra hvitt, driter jeg i den satans sølv shampoen som hver en jævel sverger til, og dekker heller håret til med en plastpose, og føner over plasten mot slutten av virketiden. Da blir det hvitt da. Man kan faktisk se at håret ditt overgir seg fra fargekartet i det den kjemiske blandingen gjør håret ditt fra nettopp hår til en slags kreatinsuppe som bare venter på å fordampe rett før du begynner å skylle.
Det er selvfølgelig begrenset hvor mange ganger man kan gjøre dette uten at hodet ditt holder på å ta fyr. Sist gang jeg gjorde dette, tror jeg det var like før, fordi jeg var ikke langt unna å bli skalle-pär fra ronja røverdatter. Man kunne ta tak i en hårtjafs ca hvor som helst og bare dele den med fingrene der. Da ble jeg redd. Så var jeg usikker på om man skulle gjøre mest mulig med håret når det da var vått, eller om det skulle være tørt. Så jeg satset på at håret skulle være vått, og begynte børste det. Man kan vel si at håret skulle være tørt, etter som hårbørsten min nå så ut som en nyfødt st.bernhards valp, og at når man har misbrukt håret så sinnsykt heftig som jeg hadde gjort da, så skulle håret egentlig ha fått hvile, og ikke blitt rørt whatsoever på ca 2 år.
Jeg er takknemlig for at jeg har hår igjen på hodet mitt, og at det har har valgt å bli der, til tross for den grove mishandlingen. Så nå har jeg lært av mine feil, og blir ikke lengre bleike det selv, men heller få andre å gjøre det, som har en viss kontroll over hvor de smører bleikedritten rundt omkring, og å la være hele plastpose med føn opplegget.
Så siden en av hundene her hjemme har fått seg en urinveisinfekson, må jeg nå til alta til dyrlegen, og skal da få en venninne til å bleike håret mitt i samme slenge. Ikke mens jeg er hos dyrlegen, men ca litt etterpå. Det blir fabelaktig.
Nå har jeg drukket opp teen min, så da sier min indre engelskmann at nå er det bare opp og hopp, å gjøre det man skal. Eller på engelsk “Now it’s only up and jump and do what you gotta do”
Ha en fin dag!:)
