De siste to ukene har jeg virkelig fylt alkoholkvotene i kroppen for å si det slikt. Forrige helg var jeg på en slags bygdefest i Burfjord, også kalt Verddeturneringen. En fotballturnering med en avsluttende fest som jeg har hørt som regel ender opp med vold, dop, nye vennskap, og avsluttende vennskap. Vanligvis når jeg er ute å drikker, bruker jeg å få litt oppmerksomhet, enten fordi jeg er ekstremt høylytt, eller fordi jeg kler meg som om jeg kommer rett fra red light district. Men ikke denne gangen, og selvtilliten begynte dale sånn smått utover kvelden. Plutselig kom en vennligsinnet sjel og tilbydde meg en øl, og jeg var nesten ikke rukket å svare før Pekå bøyde seg over bordet og utbrøt “Hvis du prøver deg på noe, så synes jeg synd i deg!” i en truende tone til stakkaren med en øl ekstra. Jeg humret litt for meg selv, litt fordi jeg syntes synd i denne fremmede mannen, og litt fordi jeg tenkte at folk kanskje ikke snakket til meg når denne noe fiendtlige mannen satt ved min side. Litt smigrende da!

På torsdagen tok jeg med en flaske whiskey til min gode veninne Berit, og tenkte lure i henne hele flaska, og slippe unna med et par glass selv, ettersom whiskey er noe dårlig. Hun har tydeligvis blitt forsøkt lurt før, for uansett hvor mye jeg insisterte, nektet hun påfyll i sitt glass, før jeg hadde drukket opp mitt. Og hun var tydelig mere herdet enn meg, for det tok ikke lang tid før jeg mistet mye fokus, og kjente meg noe svimmel, mens hun sprang rundt og vasket og styrte, gestikulerte og fortelte om ting, uten å virke noe som helst bedugget av den horrible væsken i glassene. På et tidspunkt trekte hun meg med inn i en gammel fjøs, og fortalte høyt og bredt om livet i fjøs for x antall år siden. Så gikk turen gjennom et strømgjerde, og rett bort til 4-5 hester. Jeg er egentlig livredd hest, men whiskeyen fikk meg til å bli helt cowboy, så jeg klappet hesterygger som om det var store piano. Hvis du kan se for deg hvordan pianospillere spiller piano når de overdriver skikkelig. Sånn så jeg ut atmed hestene. Den ene hesten så litt ut som batman, for den hadde en slags drakt på seg. Foran øynene hadde en grå maske, og jeg var den eneste som syntes det var litt merkelig, noe som også fikk meg til å tro at jeg var den som hadde blitt verst bedugget av whiskeyen. Hesten hadde visstnok på seg denne heste-batman drakten fordi den ikke tålte mygg.

Jeg fikk også se en heste-tisselur, noe som var en fryktinngytende opplevelse, og da moonwalket jeg bak noen jenter som sto der, slik at jeg ikke ble en ufrivillig deltaker av en slibrig mexico-basert dyreporno opplevelse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fredagen drakk jeg noen øl og endte opp med å fortære en halv tørrfisk. Når jeg våknet på fredag, følte jeg at jeg var helt tørrfiskbefengt. Tørrfisk lukter jo helvete, og smaker ikke akkurat bedre, men ølet hadde heldigvis bedøvd både smakssanser og hjernen min. Jeg turte nesten ikke rape på fredag, i frykt av at noen skulle tro at jeg hadde hadt en dårlig lesbisk opplevelse i løpet av natten.

Lørdagen spurte mamma meg om å bli med til Alta for å drikke et par glass vin med henne og en venninne av henne, for så å dra ut på byen. Jeg takket pent ja, og heiv meg på flaska. Å høre voksne prate om festing er bestandig like rart. Man tror mange ganger at foreldre slutter å gjøre ting den dagen de blir foreldre, men det stemmer overhodet ikke. De er bare veldig flink å ikke prate om sånt med barna sine. Fantastisk egenskap!

Når vi kom ut, ble jeg rett og slett overrasket over menns elendige forsøk på å sjekke opp. Hva har skjedd med verden?

Det første som skjedde var at to godt voksne menn, og en mann i fornektelse om hvor gammel han var, og like stor fornektelse over kroppen sin, satte seg ned. Den ene mannen var hyggelig, og pratet en del  med mamma og meg, mens denne mannen som tydelig hadde på seg en mental skjorte han ikke helt passet, virket som om han hadde inntatt litt for mye kokain for hva som var godt for hans ve og vel. Hans elendige forsøk på å sjekke opp, gikk ut på å snakke nedsettende på en måte slik at vi hørte han, men allikevel forsøkte han få med seg navn og slikt, bare uten å se på oss lenge av gangen. Vanskelig å forklare, men denne fyren virket så utrolig herslig, at jeg fikk helt creeps. Så da jeg så noen kjentfolk, spratt jeg opp og gikk for å prate med dem, lenge. Da gikk denne klysa og det var mulig å kose seg med mammas selskap igjen. En liten stund i alle fall. Helt til en annen godt voksen mann kom med et, om mulig, verre sjekketriks. Han så meg dypt i øynene og sa “Jeg ser barndommen din. Jeg ser hvem DU er”. Jeg nikket på en slik måte at han kunne se at han allerede nå, hadde ødelagt hele førsteinntrykket sitt totalt. “Du er usikker på deg selv” fortsetter han. Jeg svarte “Vil du at jeg skal bli imponert? Du trekker jo en ganske generell greie her, ettersom 90% av alle kvinner er usikre på seg selv”. Han fortsatte med et slags småpsykotisk dr.Phil opplegg som gjorde at jeg fikk små glimt i hodet av hvordan jeg kom til å se ut mens jeg lå partert i småbiter i kjelleren hans, mens han prøvde gjemme deler av meg i betongen slik at jeg ville bli en del av husets konstruksjon. Han må ha sett hvordan jeg forsiktig forsøkte moonwalke fra han med et stivt smil rundt munnen, for plutselig sier han “altså du er pen, men jeg er ikke her for å sjekke deg opp”, da svarte jeg pent “Jeg er heller ikke her for å bli sjekket opp”, før jeg smilte pent og gikk derifra, utrolig lykkelig for at jeg slapp unna kluter med kloroform, eller piller i drinken.

Hva har skjedd med et vanlig “Hallo”, framfor disse slibrige måtene å starte samtaler på? Ingen varige vennskap eller forhold starter med slike åpningsreplikker? Jeg blir rystet, og tenker at hvis det er slik folk har blitt, er det ikke rart at jorda er på tur å gå under.

Heldigvis er det ikke bare slike folk i Alta, og jeg har mange flotte venner i den lille byen, og hengte meg på nettopp en slik utover kvelden. Jeg og Kine gikk fra bar til bar, og pratet med folk, og til slutt satt vi å danset mens vi satt på city scene. Hvem sier du må stå for å danse? Med de skoene jeg har en tendens til å ta på meg når jeg går ut, ser jeg mer ut som Carlton fra Fresh prince of bel air når jeg danser, framfor en sexy berte, så jeg prøver å sitte mest mulig og heller bare se ut som en sittende Carlton fra fresh prince of bel air når jeg danser. En som satt ved siden av oss sa plutselig helt stille “for et ekstremt energinivå det er på dere”, og da måtte jeg ta meg en flir, eller le litt som det heter.

Søndagen gikk til å bite negler og skjelve på sofaen, slik som nervevrak gjør etter for mye alkohol. Så nå blir det lenge til neste gang!
Jeg kjøpte en kjole hos Trine, som hun hadde kjøpt som jeg frekt nok bare overtok for en sum penger, fordi den var rett og slett nydelig og ikke minst rosa, og prøvde få mamma ta bilde av meg for å kunne legge på bloggen, men mamma og touchtelefonen min var en stor mislykket kombinasjon, så det ble the same old bilde i speilet, som alle synes er så kult. Før i gamle dager husker jeg at vi brukte selvutløseren på noe vi kalte digitalkameraer, men det er vel et fåtall mobiltelefoner som klarer stå på høykant nå for tiden.

Men her er iallefall bildet, og mange andre bilder fra den siste måneden!:) enjoy!

Man ser på uklarheten at fyllanervene kom tidlig på lørdag. Skjelven, ja!

Fra torsdag, Berit poserer bak glassene fylt med den reneste ondskap.

Meg igjen!

Meg og søsteren min når vi skulle på verdde-festen i Burfjord!

Jeg elsker jo rosa, og her har jeg montert rosa led i instrumentene på bilen min!:) kult hva?

Jeg har forøvrig også montert rosa xenon, rosa ledstrip og rosa parklys! <3 HERLIG!

Her prøver jeg for første gang å kjøre stor motorsykkel, og det kunne gått galt på så utrolig mange måter. Når jeg kjører firhjulingen min, føler jeg kjempetrygg fordi den har tross alt fire hjul, og er dødskul å kjøre, men her rakk jeg såvidt ned, og svingradiusen var så dårlig, at jeg feilberegnet litt når jeg skulle svingeog sånt, og endte mange ganger utpå grusen, framfor asfalten, og alt føltes litt skummelt. Tror ikke jeg kunne hatt så stor motorsykkel. Ikke før jeg blir høyere, og ettersom jeg ikke har vokst noe særlig de siste 13 årene, så tviler jeg på at jeg noen ganger kommer til å bikke 170cm.

Men nå skal jeg springe i ring gjentatte ganger rundt huset og se om jeg finner sjokolade og sånt, så vi får heller “blogges”, som det så pent heter! Takk for at du tok turen innom!:)

Det var en mørk og grå torsdagskveld. Regnet falt som ørsmå dråper fra de tunge skyene, og luften luktet nesten vinter, til tross for at det var i slutten av juli. Forbi Burfjord, inn en krunglete vei, var det et lite brunt hus med et soltårn. Inne i det huset satt Villkokk og Mattilakken, og diskuterte verdensproblemer over et glass whiskey. I dag var kanskje verdensproblemene litt mer av den lokale sorten, framfor den globale som de fleste anstrenger seg over.

Sigarettføringen var høy, og selv om Mattilakken anså seg som en nokså rå og drikkfeldig, var hun en pyse i forhold til selveste villkokken. Etter to glass, begynte øynene og fokusere på ting som rett og slett ikke hadde noe fokuseringsverdi over seg i det hele tatt. Villkokk derimot, hoiet og pratet lystig mens kjøkkenkluten svaiet rundt som et flagg i sterk vind. På et eller annet tidspunkt var en steikepanne i sving, og speilegg ble servert. Mattilakken satt hele tiden og undret “Hvorfor vil ikke villkokk la meg blande ut whiskeyen med appelsinjuice”, ettersom whiskeyen smakte ca det samme som når du sylter en kjøkkenbenk av eik i diesel, og lar det trekke i en tønne i syv-åtte måneder før den blir servert varm.

Mens villkokk tok seg en røyk og joiket fra overetasjen, bestemte Mattilakken seg for å skrive et blogginnlegg fortalt i 3 person. Villkokk hadde sagt bestemt, at det var et hån mot Mattilakkens lesere at hun ikke blogget når hun hadde det tungt. Mattilakken mente at bloggen strengt tatt KUN skulle være underholdende, og ikke av depressiv karakter.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men!Nok om kvelden i tredje person, siden jeg tross alt er hos en jeg anser som min mentor, skal dere nå få oppleve noe som er første gang for meg og dere her på mattilakken.blogg.no, nemlig GJESTEINNLEGG! Så her kommer ordene hennes i fet skrift. Jeg bruker alltid å skrive i fet skrift, men Villkokk ville absolutt bruke fet skrift, derfor bruker jeg for første gang Kursiv! Men nå over til BERIT:

***Top of the World!*** 😀 Villkokk her! Dokker er no vitne til en revolusjonerende utvikling i den fabelaktige Mattilakken Blogg: En gjesteskribent! Undertegnede Villkokk lyder (etter valg) navnet Berit Kaasen Bjørnholt. Toppen på CV’en min består av at eg er grandniese til verden mest berømte hund! Vet du ikke kem som er verdens mest berømte hund? Fint for deg at vi har Wikipedia da!hihi Ellers har eg i dag mottatt bekreftende melding fra min hormontester, som er det lokale legesenteret.  Alle tenkelige og utenkelige menneskelige hormoner i min kropp er på toppnivå! Eg holder stand, 10 år i overgangsalder (klimakterium) er et faktum! Da den satte inn gikk et ut fra at det skulle bli nokka lignende som pubertet, bare mere reflektert. Det viste seg å være både feil og riktig – det er mye heftigere enn puberteten, men mindre reflektert! Jao, så no vet eg at min trang til å sparke Gubben ut av køya med en stygg sleng mot veggen, etterfulgt av hopping på edle deler, fresing og utstrakt banning, ihvertfall til en viss grad kan forklares med en kroppskjemi som i tidligere tider kvalifiserte til kriger, arbeidsleder i industrien eller endog dinosaurjeger! Nuvel. Det er deilig å leve! la det stå fast for alle tider at det er viktigere å være tøff enn politisk korrekt. Så har vi et felles grunnlag for fremtidige opplevelser og personlig utvikling!  Keep yoy countru tidy”, sitat gode gamle Wrighley! Villkokk, over og ut! No skal vi ut i skogen opp i trærne, kjenne løvet mellom tærne, eg skal ta vare på Mattilakken for dokker! See you! 🙂

Hallo alle sammen!

Det går lang tid mellom blogginnleggene for tiden, ene og alene fordi humøret mitt har vært svært varierende den siste tiden, og det jeg da hadde klart å ytre frem her, hadde vært av så depressiv karakter at de fleste hadde blitt emo på flekken av å lese.

I dag har jeg vært å trent. Man må begynne rolig, så først trente jeg rygg og armer, og 6 måneder senere, altså i dag, trente jeg bein. Om ikke resultatene begynner å vise seg snart, så må jeg ty til steroider. Eller silikon. Når jeg var liten, leste jeg i et donald blad i en liten fakta-boble at en sumobryter som var for lav til å konkurrere, fikk operert inn silikon på toppen av hodet, slik at han ble noen cm høyere. Drastiske tiltak kreves tydeligvis for å nå langt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har lest at trening utløser endorfiner. Det samme stoffet som utløses når man er forelsket. Jeg lurer på om det utløses med en gang man trener, slik at det får litt sånn “amors- piler” effekt, slik at den første du åpner øynene og ser på, er den du blir forelsket i. For mange store gutter jeg har sett på trening, står å beundrer seg selv i speilet, tar bilder i alle mulige slags stillinger, og er veldig opptatt av å ta på seg selv. Kanskje er det slik, at når de løfter opp den første manualen/vekten/whatever og ser seg i øynene i speilet samtidig som de trekker pusten dypt for å presse litt på, så raser endorfinene ut i kroppen å sender personen inn i en selv-ekstase ingen andre kan gi dem.

Så jeg tenker også begi meg ut på dette selv-elsk hysteriet atter en gang. Som du kanskje har lest, har jeg prøvd hundre og femti millioner ganger å trene, uten hell. Jeg prøvde foreksempel å snuse istedet for å røyke, for å bli mye sunnere, men har nå endt opp med å gjøre begge deler ganske så ivrig.

Jeg bestilte tann-bleking på nett, og ga opp etter 2 dager fordi blekingen ikke hadde gitt resultat. Tålmodigheten min er til å grine av.

Jeg betalte altså 500 kroner for et treningskort i dag, som varer helt ut året. Jeg kommer til å sage av meg et kne å spise corn- flakes av kneskåla om det viser seg at jeg brukte 500 kroner på å trene 2 ganger før jeg gir opp igjen på nytt.

Livet mitt er litt som en tragisk Bridget Jones parodi. Antall kilo jeg vil gå ned, antall sigaretter jeg har røkt pr dag i mitt halvhjertede forsøk på å slutte, og min håpløshet over det motsatte kjønn. Jeg i meg selv, er en håpløs romantisk-komedie-thriller-drama-action-grøsser som får meg selv til å ville grønsje hodet gjennom nærmeste benkeplate til tider.

Jeg fikk ordnet solarium på loftet her i huset mitt, til min strøm-leverandør sin store glede! Det er litt morsomt, men også skremmende kreft-fremkallende og ha et solarium på loftet.
Det er et nokså gammelt solarium, og for å få det opp trappene her i huset, måtte det plukkes helt fra hverandre. Nå er det litt rikkel-aktig, og siden jeg ikke hadde tålmodighet til å vente til det var helt ferdig, blir det sikkert å stå akkurat slik de neste 20 årene. Det har ikke dempere på overdelen, slik at den er altfor tung å løfte opp, og man får klaustrofobiske skrekkrykninger i lemmer og kroppsåpninger av å lukke den igjen, uten å sette noe mellom som kan holde overdelen på en trygg avstand med tanke på gloheite solrør og overlysten menneskehud. Plexiglassplata er sprukket på underdelen, så hvis man rører seg uten å tenke seg om når man ligger i det, kan brunfargen fort være det siste du når å oppnå i livet, idet du blør ihjel over 10 overhetede tannings-rør som ligger å halvkoker under overflaten.

Men jeg har prøvd det to dager på rad nå, og i dag fikk jeg masse fregner. Jeg får fregner av å være i mye sol, noe jeg alltid har hatet. Bestemor brukte spørre meg om jeg hadde solt meg gjennom en te-sil, så når jeg var i fjortis-alderen var jeg aldri i nærheten av sola. Jeg fikk ufrivillig en goth-look med mitt mørke hår og likbleke hud, og frykten for å skille meg for mye ut, gjorde at jeg kledde meg i mørke klær. Jeg så faktisk ut som en tulling nå når jeg tenker etter.

Siden jeg har brukt sommeren på holde meg inne å jobbe litt, så har det ikke gjort meg noe at det kun har vært drittvær. Det regner hele tiden, og drømmen om brunfarge virket nokså uoppnåelig, fram til solsenga på loftet startet, uten å sette fyr på hele sikringsskapet og loftetasjen. Fantastisk.

Jeg prøver også å gå ned til min trivselsvekt, og har det siste halvåret drukket så mye brus tannlegen nesten har brutt ut i intens break-dancing hver gang jeg åpner en ny flaske. Så jeg prøvde konferere med min personlige trener pekå, om hva jeg skulle gjøre for å klare trene og gå ned i vekt. Først sa han at jeg var nødt til å kutte ut all brusdrikkingen. Da slo jeg meg helt vrang, og fikk en slags hyperaktiv slangedans/apekatt lignende adferd, mens jeg hylte og ropte “NEEEI” og viftet med armene. Litt stor i øynene, sa han rolig “Du kan hvertfall kutte ned fra 1,5 liter om dagen til EN halvliter per dag”. Etter litt tenking sa jeg at det var greit, helt til han sa “Kanskje du da klarer å slutte helt med brusdrikking etterhvert”. Igjen fikk jeg disse apekatt-hyperaktive-klikk-bevegelsene, mens jeg rullet spasmisk fram og tilbake og ropte “NEEEI NEEEI NEEI!!!”, til pekå på nytt sa, “ok, EN halvliter om dagen!”.

Og det har gått høvelig greit, hvertfall med tanke på at den brusen man drikker når ingen ser, gjelder ikke. Jeg tok meg friheten til å forandre llitt på spørsmålet “Om et tre faller i skogen, og ingen hører det, lager det da lyd?”

“Om christin drikker en cola, og ingen ser det, er det egentlig noen kalorier i den da?”

Såå, med det, sier jeg god natt, sov godt, drøm søtt, deilig er jorden, og ha en fin natt 🙂

Hei kjære leser. Trodde du jeg hadde glemt deg? Hadde blogg.no hatt en liste over de 100 dårligste å blogge, så hadde jeg nok hatt en solid førsteplass. Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, men jeg har en slags avtale med meg selv om å ikke blogge når jeg ikke er i godt humør. Selv om bloggen er basert på ekte følelser og sanne historier fra løgnene i mitt liv, så er det ikke alt som er så kult å lese. For når jeg blir deppa, tror jeg at å sjonglere med fem motorsager inne på et mørkt rom er fire ganger så festlig som å høre på hva jeg har å si.

Så hva har skjedd siden sist? Hvis vi dropper det negative, så har jeg vært på Metallica konsert i Oslo sammen med noen flotte jenter, jeg har vært på en festival kalt Lyngen Rock & Reker, selv om den ikke slo helt an hos meg, ettersom jeg ikke klarte pille mer enn fire reker i løpet av en hel kveld. Dessuten klarer jeg ikke spise dem når jeg må pille dem selv. De ser så ekle ut, pluss at de svømmer på en luguber måte. De kreker seg sammen, så strekker de seg, så kreker de seg, så strekker de seg. Dobbel-æsj!

Meg på Lyngen Rock Og Reker

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg fikk satt på langt nydelig hår på Henrix hair hos fantastiske Carina når jeg var i Oslo, og det så ca slik ut:

With great hair, comes great responsibility.. Kuring, riktig shampo/ Balsam, børster, sprayer, ja hele sulamitten, det er ting jeg totalt driter i. Og da ville hårgudene straffe meg, så i forrige uke sto jeg mildt sagt litt for nært et bål fult av bensin, og hørte “WOFH!” rundt meg. Jeg prøvde løpe bakover, men flammene var overalt, og alt jeg tenkte på var “herregud nå svir jeg øyenbrynene vekk!”. Snakk om forfengelig!

Det luktet brent overalt, og mye av de flotte extensionene var gått opp i røyk, sammen med en god del ansiktshår. Jeg så i ettertid at jeg hadde ingen nesehår før langt oppi nesa, og det var litt spesielt. Øyenbrynene fikk litt hard medfart, og halvparten av øyenvippene er borte. Så jeg føler meg så fantastisk jævlig for tiden. I tillegg til at jeg har begynt på minipillen og ser ut som et kvise-mine-prøve-sprengnings-felt i trynet.

Slik føler jeg at jeg ser ut for tiden. Her har jeg brukt mine amazinge skills i paint til å redigere bildet. Photoshop…my ass..

Prikkene er liksom kviser.

Jeg føler meg jo også litt gammel avogtil, og her om dagen ble jeg spurt om leg når jeg kjøpte røyk. Jeg smilte det selvtilfredse smilet jeg alltid kommer med i slike situasjoner, og gir henne bankkortet mitt. Så sier hun “Ja nå ble du vel glad!” Og da fikk jeg mest lyst til å forfølge henne hjem etter jobb og slå henne over ansiktet med en halvdød sjøpølse til hun hadde ropt og skreket hvor ung jeg er i den store sammenhengen. I forhold til foreksempel universet vi holder til i, en fossil, eller jordkloden. Jeg er jo ung, og når jeg stjeler leg’en til søstra mi så er jeg faktisk ikke eldre enn 23!HAH! eller 22? 22-23, perfekt!

Men nå har jeg drukket opp teen min, og siden et nervevrak sjelden klarer å kutte ut røyk, selv om man tyr til snus, skal jeg nå gå å ta meg en sigarett, mens jeg tenker på hvor deilig jeg ser ut innvendig.

God natt!:)