DETTE har vært helt sinnsykt. Helt sinnsykt. Det er sjeldent jeg blir satt ut av spill, og ikke har ord, men nå var tiden kommet for det også.
Fra jeg kom hjem fra jobb i dag, til nå, har jeg hatt det HELT jævlig. Jeg fikk flashbacks fra tidligere angstanfall. Jeg kaldsvettet. Lå med to dyner oppå meg og skalv. Jeg var kvalm, munnen ble helt tørr, rommet snurret rundt, og det var ikke mye om å gjøre før jeg begynte hyperventilere. Telefonen tikket, jeg turte ikke se på den. Nå får jeg angst, tenkte jeg. I dag skulle jeg på tv. Noe jeg har visst siden NRK ringte å ville ha meg med, men nå, NÅ, var det på ordentlig. Jeg tenkte at jeg kom til å få hjerteinfarkt før programmet ble sendt, så redd var jeg.
“Hvorfor ble du med på det, om du ikke tåler det?” tenker du kanskje.
Jeg var så redd at alt som skulle møte meg etter programmet, var vår uhyggelige venn, janteloven. At det skulle hagle inn med meldinger her og på face, og telefonen “hva faen tror du at du er?”
Jeg skalv. Jeg har vært ordentlig dårlig i fem timer. Jeg forsøkte drikke øl for å roe nervene. Desverre kicket de ikke inn før nå, etter at programmet er ferdig.
Heldigvis hadde jeg gode venner som kom langt og nært i fra, for å backe meg opp under programmet. Takk gud for det. Jeg har sett episoden kanskje 30 ganger på nett, og lett etter feil på meg selv, og det jeg sier. Så under episoden, forsøkte jeg se på de rundt meg, om de merket det jeg hadde merket. Men de lo, og ga meg ros underveis.
Jeg logget inn på bloggen og face, og ble møtt med noe helt annet. Fy faen det er noe av det råeste jeg har vært med på. Det var så sykt mye skryt og ros for det jeg hadde bekymret meg sånn over. Det er så jeg nesten griner her jeg sitter.
Slike overskrifter gjorde at folk på nett kalte meg et “brødhue”, og mente jeg var en showoff.
Dette gjorde at jeg holdt på å ta backflip.
Veggen min var FULL av koslige meldinger, og nå sitter jeg å smiler fra øre til øre, og føler meg som kongen av verden.
Tusen takk venner, naboer, kjente, ukjente og alle dere som så på, og dere som ga tilbakemeldinger. Det betyr så mye for en liten fjording, at det er rett før jeg går ut på plenen og breakdancer. Jeg har ikke ord! <3
Ja denne dagen har jo vært kjempespesiell. Det begynte med et intervju på radio alta som skal sendes i morgen mellom 7-9. Så ringte telefonen igjen, nok en gang fra radio alta, og intervjuet meg til programmet som går 9-11. Jeg har så lyst å få det med meg, for det siste intervjuet oppfattet jeg ikke at var et radiointervju, så da pratet jeg masse tull og stammet, for jeg tenkte at dette kan han jo renskrive. Meen, slik var det jo ikke. Får du ikke inn radio alta, og vil høre meg drite meg ut på lokalradio? Gå inn her i morgen fra 7-11 🙂
Så ringte Nordlys, og de var jammen kjapp, for nå ligger allerede intervjuet på nett. Sjekk det ut her! Det ligger i tillegg ute på Finnmark dagblad, og nettavisen har brukt samme artikkel bare med andre bilder og overskrift.
Og på fredag kommer jeg i se og hør. Der har en uheldig scootertur blitt til “stirret døden i hvitøyet”, men det kunne vært verre. Dette er spennende!
Her er intervjuet med p3, og de har virkelig ikke sensurert bort NOEN av bannordene mine! Jøss som jeg banner! Og morsomt at de kalte det “heitest i bygda”! Vi er jo så utrolig mange der!
Og her er forresten en sniktitt på morgendagens utkant episode som vises på nrk3 klokka 22.00! I snutten ser vi min gode veninne Villkokken Berit og meg!
Ja det er jo ikke hver dag man får både trynet og navnet sitt på trykk i tabloidene, så jeg kan fortelle deg at det gjorde godt for denne pr-kåte lille gnomen. Jeg tok meg friheten til å scanne inn hver eneste jævla detalj som omhandlet meg, så akkurat DU min kjære leser skulle spare de 50 kronene det koster å kjøpe to aviser. Faen som prisene på aviser har steget, man blir jo ruinert om man er en seriøs kjendis og er på trykk hver dag og vil samle opp utklipp til sitt eget digge-album man kan ta fram når man blir litt emo en sen høstkveld. Flaks at dette bare gjaldt to aviser, med tanke på hvilket økonomisk vrak jeg er.
Her har anmelderen skrevet “Vel nærgående kan kamera bli, særlig i en unødvendig dagen derpå-scene”. Jeg tror han sikter til meg, for da så jeg helt hærja ut!
Hihi, sjekk her! Jeg er den lure lille gnomen oppi høyre hjørne der med det halvfårete smilet! Eller nå hørtes jeg nokså uproff ut. Vi prøver på nytt. Faksimilie fra Aftenposten tirsdag 9. oktober 2012 Profft hva? Er det forresten bare jeg som synes Aftenposten’s logo ser mer ut som Aftenpoften?
Faksimilie fra VG 9. oktober 2012
Her var vi så heldig å få et lite bilde av meg der jeg har kledt av meg nesten alle klærne, fordi BH’n min tok fyr. Alt papiret jeg stuffet den med, tålte ikke all friksjonen, og selvantente på et tidspunkt. På bildet ser du Kristoffer prøver fortvilt slukke brannen ved hjelp av et brannteppe han kaster over meg, som den gentlemannen han er.
Faksimilie bla bla bla samme som over.
HER har jeg overgått meg selv. Her scannet jeg først inn avisen som det tekniske vidundret det skulle vise seg at jeg var, for så å åpne bildet i et annet program der jeg NØYE tusjet inn med rødt det som handler om meg. Er ikke dette nøye pr-kåtifisering av meg selv? Jeg synes jeg har gjort en kjempejobb.
Så sånn er det! Litt av poenget med at jeg legger det ut på nett, er at når du ukritisk slenger ting ut i cyberspace blir de der for bestandig (tror jeg), så om 40 år når jeg skal vise dette til barnebarna til naboen min (siden jeg sikkert aldri kommer til å reprodusere), slipper jeg å rive fram en tørr, råtten gammel knirkete avis. Da smeller jeg bare trynet inn i cyberspace og huker tak i et 40 år gammelt blogginnlegg. Så hurra for cyberspace!
Jeg og Berit fikk se Utkant- episoden NRK var og filmet hos meg, siden vi hadde mast noe fryktelig at dette var noe vi måtte få siden både familie og venner hadde deltatt. Vi fikk en adresse og et passord, og streng beskjed om at det var for “our eyes only”. Jeg vet ikke med Berit, men jeg var hvertfall helt vill i både nyrer og eggstokker, og tror jeg knuste skalaen helt når det kom til nervøsitet. Jeg hadde sett for meg femten millioner ting som kunne vært skikkelig flaut, og jeg gruet meg sånn til å høre meg selv prate. Jeg føler nemlig selv at stemmen min høres ut som om jeg har gått på steroider kjempelenge. I tillegg filmet de jo en fest hos meg i Langfjord, og jeg har for vane å prate utrolig mye svada når jeg drikker, i tillegg til at jeg brøler og hopper endel. De fikk med seg litt av brølinga, og hoppinga. For jeg står faktisk å hopper i sofaen iført en knallrosa kjole og hvite tennissokker. Om du ikke visste det, så er jeg faktisk helt hekta på hvite tennissokker. Jeg hater andre typer sokker, så flere ganger har jeg ønsket meg hvite tennissokker i julegave fra veninner. Det er et must-have, og jeg bruker de til både hverdags og fest. Jo hvitere, jo sexyere. Eneste minuset var at jeg så nokså herja ut dagen etter festen. Det tar på å party in the fjords!
Etter å ha sett episoden 2-3 ganger fikk jeg både klem og et handtrykk fra Berit. Hun var veldig fornøyd med resultatet. Det kommer til å bli veldig surrealistisk når det vises på tv, for det var nokså rart å se meg selv i et program. Men det var utrolig morsomt å se Kristoffer igjen! Han som var programleder! Selv om det bare var på skjermen.
Etter at de fulgte meg i nesten en uke, var det veldig gøy å se hva de hadde klippet til. Vi pratet jo utrolig mye, så jeg kan tenke meg at hadde de fått med seg alt som ble sagt, så hadde jeg vært på kripos overvåkningsliste, og med en enveisbillett ut av landet. Neida, kanskje ikke så ille, men jeg forventet det verste, og utfallet ble morsomt.
Nå er det vel ikke lenge igjen til det vises på tv, så jeg håper du tar deg tiden til å se litt på Utkant på Nrk når det kommer!:)
Musikken nedenfor er fra introen, og den fester seg på hjernen!:)
Som sagt tok NRK turen til Langfjord, og her kommer “rapporten” fra de siste to dagene..
Torsdag tok vi turen til jobben min i Badderen. Jeg har forøvrig verdens morsomste sjef, og syntes det var skikkelig kult at han stilte opp foran kamera med bergingsbilen og det hele. Det dukket noen lokale opp som sto å lo å pekte på meg, så ikke noe uvanlig den dagen for å si det sånn!
Etter litt jorring på jobb, gikk turen til Alta, for å vise litt bilstereo mekking med Bjørn Wilhelmsen, Christian Wahl og Even Aslaksen. Det var litt festlig å se at gutta som vanligvis er nokså tøffe i kjeften, ble litt stille når kameraet kom fram. Bjørn var sporty nok til å ta på seg mikrofon, selv om han var nokså beskjeden i forhold til hvordan han er til vanlig.
Jeg fikk meg også en tur på polet siden vi skulle ta en fest senere den dagen, pluss litt undertøy til fotoshooten dagen etter.
Jeg inviterte til fest i Langfjord i Casa Del Mattilakken, og både jeg, gjestene og tv-teamet var imponert over oppmøtet. Det var dritbra stemning, praten og latteren satt løst, og det virket som alle koste seg skikkelig. Jeg pyntet meg skikkelig, dvs rosa kjole og lange hvite tennissokker. Jeg tenkte jo ikke på at ikke alle vet hvor mye jeg elsker tennissokker, siden jeg faktisk synes at det er et must til ethvert antrekk, tilogmed kjole.
Når jeg drikker blir jeg alltid så jævla vill. Når kameradama skulle ta på meg mikrofonen, klarte jeg ikke stå i ro, så jeg ble stående å smådanse/trippe mens jeg pratet fort og masse.
Så hadde plutselig mange av oss hatt på oss, for jeg er jo så glad i hatter. Så jeg må ha sett bra rå ut, med rosa kjole, tennissokker og hatt! Det ble litt dansing på bordet, og vi fikk filmet at jeg lot som jeg tok programlederen bakfra. Villkokken Berit sto for opphoring av en god del grandiosa, og var med på å lage dritbra stemning.
Når kamera ble slått av, og merket at jeg ble noe overstadig godt humør, la jeg om til dongeribukse, ettersom jeg skjønte at jeg var for sprellete med beina til å klare se elegant ut med kjole.
Jeg skulle avogtil ønske at jeg ikke pratet så forferdelig mye når jeg drakk, for jeg tror kamera fikk fanget opp veldig mye merkelig fra meg.
I fem tida på morgenen var jeg helt knekt etter en morsom kveld, og jeg vil takke alle som kom. Så takk til
Meg Bunte Jeanett Taftø Simonsen Vegard Taftø Simonsen Jeanett Nango Trond Vidar Kristensen (? :p ) Nicolai Kristiansen Bjørn Wilhelmsen Christian Wahl Fred Reino Følstad Tor Arne Nilsen Villkokk Berit Bjørnholt Trine Furnes Jensen Og selvfølgelig de fra NRK som var med på å holde moralen nede og humøret oppe!
Jeg klarte å få tatt noen bilder mens jeg ennå var oppegående! 🙂
Meg og Freddis!
Tor Arne, Litt av kamerafolka 🙂
Trond Vidar, Nicco, Jeanett Nango, red-eye-crew!
Nicco, Jeanett Nango, Jeanett Taftø, Vegard Simonsen og Bunte!:)
Christian Wahl (som forøvrig ser ut som han ikke helt skjønner hvem det er som tar bilde), Bjørn Wilhelmsen og Trond Vidar
Fredagen kom Kristoffer (programlederen) og kameradama og tok en liten sjekk på formen og vi pratet litt og drakk brus og røkte i sofan hos meg. Jeg så nok ut som jeg hadde nettopp overlevd en atomkrig, for jeg følte meg utrolig sliten.
Vi startet mot Alta, der vi spiste på Alfa Omega, før turen gikk opp til Isabel Desireè Skog for en fotoshoot. var litt morsomt med både kamera og filmkamera under shooten. Isabel hadde sminket meg og ordnet håret, for jeg tenkte at etter gårsdagens utskeielser måtte det profesjonell hjelp til for å dekke over de verste sporene i ansiktet.
Det var forferdelig trasig å si hadetbra til gjengen fra NRK. Jeg syntes programlederen Kristoffer var skikkelig kul, og det var ganske trist å tenke på at nå som var blitt skikkelig kjent så var det på tide for de å dra. Kameradama hadde vært så stille pga hennes dedikasjon til ordentlig kamerastyring, men fredagen pratet hun som en foss. Det var morsomt, kul dame! Sjefen, Webjørn, var også veldig kul. Han jeg aldri husket navnet på, som gikk rundt med et 5D kamera, var ganske koselig, men han var så stille at jeg syntes det var litt trasig at han ikke kom å drakk seg full på torsdag, for da hadde man nok klart å få ut et par gloser fra han og.
De virket fornøyd med oppholdet her, og da kan jeg ikke si meg annet enn fornøyd selv. Det blir spennende å se resultatet til høsten når det kommer på tv.
Scooteren min som jeg har vært med på å bygge. Den fikk seg også en liten runde foran kamera, mens jeg holdt på å le meg ihjel :p
Og helt til sist og veldig random; her er en kake jeg bakte for en stund siden :p
Her er no stæsj jeg fikk fra NRK!:)som bikja har fått i oppgave å passe på :p
Jeg ryddet soverommet i går (igjen) i et håp om at nrk ville ta nye bilder av soverommet sånn helt tilfeldig. Selvfølgelig var de kjempefornøyd med at det så ut som noen hadde kapret en trailer full av klær, lastet den med C4 for så å detonere hele denne trailerklesbomba inne i et hus. Jeg vil ikke akkurat si at jeg ryddet forgjeves, siden man nå kan komme seg inn døra og bort til sengen i mørket uten å ende opp med livsvarige skader pga meg. Men det føles allikevel litt forgjeves siden ikke norge kommer til å se at dette var et tiltak som jeg ordnet opp i.
Dagen i dag var veldig morsom. Jeg viste dem det selvbygde vraket mitt av en scooter, noe de var veldig imponert over, men som ville fått enhver annen snescooterentusiast til å rynke på nesen. Scooteren har vel mer sentimental verdi enn markedsverdi, ettersom jeg mest sannsynlig hadde fått mer for den om jeg hadde solgt den i deler enn som et helt objekt.
Villkokken Berit hadde sagt klart i fra at jeg ikke fikk lov å ta de med på noe scooterkjøring av det ulovlige slaget, selv om det kanskje er det jeg hadde hatt i tankene. Jeg mener jo at min rett som fjording er på lik linjes med samenes, siden jeg også stammer fra et urfolk, og dermed kan gis disp til å gjøre hva jeg vil, selv uten disp.
MEN, Berit tenkte noen hakk lengre foran meg, og arrangerte det slik at vi fikk lov å være på crossbanen i Burfjord med broren hennes. Det var helt utrolig slitsomt, men veldig morsomt. Ettersom jeg ikke har kjørt så veldig mye scooter på egenhånd, ble det noe stivt og klønete, men det var allikevel en helt ufattelig morsom opplevelse, som jeg kommer til å kjenne på kroppen noen dager fremover.
Vi fikk servert mat og pratet masse tull med Berit, som selvfølgelig gjorde sitt ytterste for å lage bra show, og det var vanskelig å la være å le av den crazye kjerringa. Det var prat og sang, litt klimpring på gitar og god stemning, før vi tok kveld for denne gang.
Når jeg kom hjem var jeg bokstavelig talt på tur å sovne av idet jeg gikk ut av bilen, for dagen i dag var av det mere aktive kaliberet. Jeg fikk sovet litt, og når jeg våknet var jeg fortsatt så trøtt at jeg holdte på å spy. I tillegg var ryggen litt støl, og menssmertene inkludert en oppblåst mensenmage på størrelse med en badeball gjorde at jeg ble litt gretten, helt sånn overfladisk sett.
Jeg så meg forresten i speilet på tur hjemover i dag, og lo litt over at all fukten fra den tinte snøen hadde gjort sminken min noe herjet, og det at jeg såg så sliten ut, gjorde at jeg hadde et lite heroin-chique aktig look going on.
Håper iallefall dette blir bra underholdning for folket når det vises på tv, for dette er utrolig gøy å være med på! Jeg liker forresten crewet fra nrk bedre og bedre, og ser fram til å ta en fest med dem!:) Stay tuned for fler innlegg om min menssyklus og dagene med nrk!:) God kveld fra Mattilakken/ Slakkidotten!
Jeg skulle prøve et sunnere alternativ til kvelds enn middagsrester eller oreokake. Resultatet ble en kopp te med to knekkebrød som ser ut som kjempetynne sponplater. Mistenkelig nok, smakte de nokså likt sponplater. Noe jeg hadde for vane å innta før som en del av et variert men også lite velkjent kosthold.Det at jeg la noen skiver norvegia over disse treflakene gjorde heller ikke resultatet noe bedre. Noe som mest sannsynlig ender opp med at jeg drøvtygger meg igjennom disse to forferdeli trasige frøflakene, og allikevel varmer opp spaghetti og kjøttsausen med smeltet hvitost oppå og et glass cola til. Sunnere, my ass.
Dagen i dag var noe spesiell for min del. Aldri før har jeg fått et tv-team ramlende inn døra hos meg. Jeg hadde i forveien forsøkt å dekke over alle spor som kunne tyde på at det var jeg som hadde bodd i huset, med andre ord, ryddet så krampa tok meg. Men i slike situasjoner ser man fort at man kan aldri rømme fra sitt virkelige “jeg”. For jeg er nemlig ikke ryddig av natur, og klarer ikke ta på meg så store ryddeprosjekter uten å prøve meg på mange snarveier underveis. Selv om jeg trodde at jeg hadde gjort det kjempebra denne gangen. Til min store forundring hadde jeg faktisk dyttet mye rot inn på allerede ryddede rom, idet jeg gikk tom for ideer om hvor jeg skulle gjøre av alle klærne mine. Jeg har nemlig alt for mye klær. Et av rommene på loftet er oversvømt av klær. Ikke pent sortert og brettet, men rett og slett KASTET inn, for å ha en viss kontroll over hvor rotet i huset befinner seg. Jeg har aldri greid å kaste klær, og når noen tilbyr meg poser med klær, tar jeg imot som om det var den lekreste gave jeg noensinne kunne fått. Selv om det aldri er noe jeg hadde kommet til å ha på meg. Jeg tenkte at nrk sikkert ikke ville se soverommet mitt, noe de faktisk ville. Der hadde jeg gjemt alle klærne jeg ikke hadde rukket å legge inn i skap. Ettersom jeg akkurat har fått meg skap. Før det har klærne hatt en slags fast plass OVERALT, og det ble noe overveldende for meg og skulle ordne et system til alt dette. Selvfølgelig så det også ut som to ville gauper hadde slåss i senga, noe jeg faktisk tror stemmer.
Bortsett fra at folk i hele norge nå kommer til å se hvilket håpløst rotehue jeg er, så har det vært spennende. Folka som kom var skikkelig kule folk, med humor og godt humør, og hele pakka. En av de virket enten sjenert, eller så ville han drepe meg med en potetkanon når jeg sover. Er aldri lett å vite forskjellen der. Neida, men det var veldig avslappende at de folka var så lett å prate med, så dette tror jeg kommer til å bli ei artig uke! Siden programmet ikke vises før til høsten, skal jeg nå sette meg ned å studere eventuelle land jeg skal emigrere til om resultatet blir åndssvakt.
