Da min bloggvenninne Rannveig Heitmann kastet klærne ble det fullt oppstyr i den store internettverden, og jeg vil da slettes ikke være noe dårligere enn henne, så i kveld får dere se meg kaste klærne! I tillegg får dere se en ekslusiv video KUN her på bloggen der jeg kaster klærne.
Hver dag fryser mer enn 14 eskimoer ihjel pga mangel på klær, og ennå flere fryser ihjel inni iglo-hjemmene deres etter at over halvparten av eskimoene begynte benytte seg av ledpærer innendørs framfor vanlige glødepærer. Så nå kjører fretex en kampanje der de sender varme klær og primuser til Eskimotown nord for eski-mosjøen, og for å vise min support til de kalde stakkarene sender jeg også klærne mine dit.
Neida. Det finnes nok ingen slik kampanje, så derfor kastet jeg rett og slett bare klærne i søpla.
Så kom jeg på at søpla tømmes ikke før om en uke, så i forbannelsen kastet jeg rett og slett bare klærne utover gårdsplassen.
Var på en litt annerledes shoot hos Rino Engdal! Ordentlig kul kar, han var veldig morsom, så det var litt synd at man ikke kunne vært på en sånn “camp Engdal”, som varer i ca en uke, der man bare driver å herjer og tar bilder hele tiden. Jeg håper det blir flere bilder med han i framtiden! Ble sminket av Olga Tabaka, og fikk oppleve real life airbrushing. Jeg trodde det var noe som var laget kun for photoshopping, men der tok jeg jo kraftig feil. Sminken ble sprayet på, så en liten stund følte jeg meg som en av bilene i pimp my ride. Det var kult.
Jeg forlot Rino og Olga for å kjøre hjem når shooten var ferdig, men hver gang jeg så ansiktet mitt i speilet skvatt jeg så djevelsk at jeg måtte stoppe å tørke av sminken med ansiktsservietter. Freaky syn alene i en bil midt på natta, det kan jeg love deg!
Temaet va Dio de los muertos, så man kan trygt si at dette var noe litt utenom det jeg har gjort før.
Fort gjort å bli litt hyperaktiv å skjære grimaser straks man får anledning. For på bildene kan man jo ikke skjele med øynene og glise som om man har spist åtte kilo sukkerspinn. Heldigvis fikk jeg slike tics-pauser, mens Steve did his magic 🙂
Når man blir plukket så mye i håret er det lett å bli litt trøtt! Her står jeg og drømemr meg bort mens Steve fingrer meg i ørene. Kjolen laget han ved å surre et hundre meter langt chiffon-tørkle rundt meg, så jeg følte meg som en fjong mumie! Kreativ kar, denne ørefingrende mannen!
I morgen tenkte jeg legge ut litt flere bilder, i mellomtiden blir det disse!:)
I dag var jeg hos fotograf Theresa Knudsen og tok noen bilder. Det er så utrolig lenge siden sist, et halvt år faktisk! Så jeg følte meg litt ute av gamet, og det ble mye karving fra min side før det “satt”. HEldigvis er Theresa helt utrolig å jobbe med, og har stor tålmodighet. Jeg krevde speil og alt mulig rart foran meg for å se hva jeg egentlig holdt på med ansiktsmessig, samtidig som hun måtte vise meg alle bildene hun tok etterhvert så jeg fikk se resultatet av all ansiktsjokkinga mi.
Flinkeste Steve Eriksen var stylist og make up ansvarlig, og han er altså bare helt rå! Jeg skulle ønske jeg kunne ansette han på fulltid, slik at jeg alltid kunne se feiende flott ut!
Jeg slenger ut et bilde i kveld, så dere får en smakebit!:)
I dag fikk jeg lov til å leke fotograf. Min gode venn Berit spurte så pent om jeg kunne ta noen bilder av henne iført et nytt sjal hun har fått fra Annas Angora, og det kunne jeg jo. Jeg er ikke vant til å være på den siden av kamera, så det var jo litt morsomt. På de fleste bildene jeg tok, kappet jeg enten av henne bena, eller så ble de for høy, så du kunne se himmelen og hele universet over henne. Men noen ble bra!
Her sitter jeg dypt fokusert og prøver finne perfekte vinklinger til mine bilder, og prikken over i’en er den kule sigaren jeg later som jeg røyker, laget av naturens egen høymuggel.
Man kan altså drømme mye rart. Her om dagen drømte jeg at jeg var i kjelleren på et universitet i Alta, i en knøttliten hybel. Den var så liten at jeg måtte klatre på møblementet for å komme meg fra rom til rom. For å komme meg ut av badet, måtte jeg klatre fra doen, oppå vasken, og så ut. Det var visst veldig kjedelig å oppholde seg i denne hybelen til en person jeg ikke hadde noen formening om hvem var, for plutselig endevendte jeg hele kåken for å finne tak i en dildo. Utrolig nok. Jeg fant en, og brukte den. Når jeg var ferdig, ble jeg helt blek og kald, begynte liksom å kaldsvette mens jeg holdt den rosa dildoen foran meg. Jeg tenkte “hva om hun som eier den har klamydia, og ikke vasket den før hun la den bort?”, og så ble jeg ordentlig dårlig. Jeg var så redd for å få klamydia. Når jeg våknet den morgenen, hørte jeg på radioen at Finnmark ikke lengre lå på klamydiatoppen. Da måtte jeg le litt for meg selv, og tenkte at det hadde vært fint å visst når jeg drømte.
Natt til i går drømte jeg at jeg var ute blandt masse folk, og begynte klø meg i det innbillte skjegget mitt, slik jeg ofte gjør. Plutselig kjente jeg en kjempestor kvise, og begynte småklemme på den, i et håp om at ingen skulle se. men så gikk det hull på den, og da tøyt det bare ut i massevis. Jeg brølte “OÆÆÆAARGH, IKKE SEEE PÅ MEEEG!”, mens jeg holdt hånda over hele ansiktet, og løp inn på et bad for så å låse døra. Der sto jeg foran speilet og begynte klemme den kjempestora kvisa, og det som kom ut lignet aller mest på kaviar framfor kvisepuss! Og jeg kunne trekke i det, og det kom bare mer og mer. Til slutt hadde jeg hull i underleppa etter å ha tømt meg helt for absolutt alt av kvisebæsj. Så la jeg merke til ennå en kvise, og den så ut som en kvisefarget ludo-spillebrikke på haka mi. Og jeg klemte så det sprutet kvisekaviar rundt hele badet. Jeg våknet litt kaldsvett, og kjente meg febrilsk i ansiktet etter hull og forferdelige kviser, men fant heldigvis ingen. Underbevisstheten min er visst kjemperedd for kviser og klamydia!
Men nå over til noe som verken handler om kviser eller klamydia. Jeg kjøpte meg jo et kamerastativ, og en fjernkontroll til kameraet mitt som jeg ikke fikk til å virke. Heldigvis er kameraet utstyrt med selvutløser for ego-bilder, så jeg gikk rett ut på plenen her for å prøve ta litt bilder. Jeg er så utrolig glad for at det ikke er noen folk her ute, for det må ha sett rimelig fjernt ut slik jeg sprang fram og tilbake rundt det kameraet.
Jeg synes dette så ut som et cover til en skikkelig tragisk country-cd du kun finner på bensinstasjoner! Moro!
Haha, her også! Eller så hadde jeg et blikk der det ser ut som jeg er på audition for norges neste superhelt.
Ja forresten, jeg har jo selvutnevnt meg til å ha peter-pan syndromet, altså, jeg blir aldri voksen, så det passer meg helt fint å ha litt rosa i håret!:) Jeg kommer til å være 11 år hele livet mitt. Desverre.
Morsomt med stativ og selvutløser! Hadde jeg bare forstått noe av det andre på kameraet så hadde jeg vært glad, men det får komme etterhvert.
Sjekk!Jeg er ca dobbelt så høy som en høytrykksspyler!Haha!:)
Vi prøvde oss på noen pin-up bilder, men siden jeg har null erfaring med å bruke kroppen min i noe mer avansert posing enn å stå rett opp og ned, og ligge glise, så ble det litt klønete og stivt fra min side. Haha 🙂
Et noe nervøst smil fra meg! Men tommeln opp!
Og når jeg ble utålmodig og rastløs, knallet jeg til med å prøve se ut som hulken! Dette er hunk-smilet mitt! Og noe av det eneste jeg er fornøyd med på kroppen min; armene. Derav all flexingen!
Fine hvite tenner med røykeslutt hvertfall!:)
Vil du også på en shoot hos Theresa? Besøk facebooksiden hennes!
Det kommer flere bilder etterhvert, så oppdaterer så snart jeg har bildene for hånden. Trykk gjerne liker under her om du syntes bildene var bra!:)
Jeg var som sagt på en photoshoot hos Theresa Knudsen på torsdag, og har fått noen av bildene. Jeg syntes de ble skikkelig rå! Jeg følte at det var litt “meg”. Håper du synes bildene er bra!
Måtte få med sjefen på Bildeler og Rekvisita på et par av bildene!
Jeg syntes de ble bra jeg! Liker du også bildene til Theresa Knudsen? Besøk hennes facebook-profil!
For å bli brun på en dag, smurte jeg meg en gang på kvelden, og en gang på morgenen etter med st. moritz selvbruningsmousse, og i ansiktet brukte jeg denne:
Jeg kan ikke helt det tekniske bak blogging, så når jeg prøver legge ut litt større bilder blir liksom kantene kuttet bort, og det er litt dumt. Har du en god forklaring på hvordan jeg får “breiet” ut bloggen, skriv det gjerne i kommentarfeltet under!:)
Det ser også ut til at jeg kommer til å gå inn i et samarbeid med noen lokale, som har startet opp med sminke og andre skjønnhetsprodukter, så det ser jeg fram til. Mer om dette kommer snart!:)
Trykk gjerne “liker” om du syntes bildene var bra! Sees snart igjen!:)
Ja jeg var jo selvfølgelig noe spent på hvordan resultatet ble etter shooten hos Isabel i Alta siden jeg var både bakfull og hadde et tv-crew tilstede, ettersom det ikke gikk så bra på gatebils test shoot når det var mer enn en tilstede. Men Jeg synes bildene ble kule, så her kommer de jeg likte best!:) Tusen takk Isabel Desireè Skog!:)
Nå sitter jeg å gjør det jeg liker aller best. Snurrer på kontorstolen til svenske nrj’s webradio, med en kopp te og røyken klar mens jeg smeller ihop et rykende ferskt blogginnlegg.
Jeg våknet med en forferdelig smerte i magen. Som om jeg er på tur å drite meg ut om jeg hoster for hardt. For en liten tid tilbake var det et fremmed nummer som ringte meg. Fra gamle dagers paranoia, turte jeg ikke ta telefonen. Man kan si jeg ble noe forferdet når det sto at nummeret tilhørte NRK. Jeg begynte selvfølgelig tenke om dette hadde noe med lisens å gjøre. Men da jeg ringte opp igjen, viste det seg at denne karen fra NRK hadde lyst å ha meg med i nrk’s nye storsatsing “Utkant”. PR-kåt som jeg er sa jeg selvfølgelig ikke noe annet enn “ja”, og så begynte planleggingen. Hva skulle jeg vise dem når de kom, når skulle ditt og datt skje, ja, alt et barn med adhd ikke har sjangs å strukturere uten store mengder medisin. Desverre glemte jeg å ta store mengder medisin, og er veldig takknemlig for at de tok seg av det meste av hvordan/når ting skulle foregå, og at de faktisk hadde klart å bake mine forslag så bra inn i en tidsplan.
I dag kommer de. I dag. Og så skal de følge meg fram til fredag. Jeg har såvidt fått sove de siste nettene, jeg er så nervøs.
Jeg har vurdert tanken å være halvfull når de kommer. Dårlig tenkt. Valium er nok heller ikke aktuelt, da jeg tror det vil bli nokså kjedlig å se meg ligge som et tåkete fjols over hele sofaen mens jeg prater om absolutt ingenting.
Ikke har jeg tatt ned julelysene hjemme heller. Jeg hengte de opp i forbannelse før jul. Du skjønner, jeg har egentlig en helt intens høydeskrekk. Står jeg øverst i en gardintrapp får jeg automatisk en slags heroin-knekk i knærne, samtidig som jeg snøvler og stammer. Men jeg hengte altså opp julelysene i forbannelse. Trosset både høydeskrekk og skrekk for at stigen skulle tippe bakover og partere meg i serveringsstykker. Etter jul har jeg ikke vært så forbannet at jeg har gått til det skrittet å klatre masse meter over bakken. Så julelysene blir. De er tross alt LED og bruker ikke strøm. Så nrk vil se hvordan jeg har det, og jeg har julelys i mars.
Før helgen fikk jeg munnsår. Det er kanskje litt forfengelig å tenke på det, men jeg vil ikke at folk skal tenke at jeg er spedalsk når de ser meg på tv. Så jeg har gått rundt med en hvit bart av anti-munnsår-middel for å prøve bli kvitt faenskapet før de kommer.
Så skulle jeg farge håret. Men så er det jo det evige problemet jeg har at jeg er så satans redd for at det skal falle av pga alle de kjemiske behandlingene det har gjennomgått for at jeg skal se ut som en platinablond bilberger fra Langfjord.Så om ikke Norge tåler min 1cm lange ettervekst så får det til helvete bare være. Blir jeg altfor forfengelig iløpet av dagene de er her, står nå tross alt hårfargene klar i gangen.
MEN, jeg skal barbere legger og understell, for de ville være med på en photoshoot ettersom jeg det siste året har prøvd å slå gjennom som glamourmodell. Jeg vet ikke hvor seriøst jeg har tatt det, før nå. Jeg håper det at dette kan være et springbrett videre inn i underholdningens verden. Jeg liker å prate og showe. Men jeg har aldri hatt radiostemme feks. Jeg høres nemlig ut som en jente som har gått for lenge på steroider når jeg prater. Desverre. Selv om jeg er steroidefri. Og, for the record, heller aldri har brukt steroider. Men men, gud eller buddha ga meg denne stemmen, så det er vel meningen at jeg skal høres slik ut.
Men det skal bli fint å bli kvitt de lange legghårene mine. Det er bra sånnsett at de kommer, så jeg og barberhøvelen får hilst på hverandre igjen.
Jeg vasket arbeidsklærne mine her om dagen. Jeg vasker de alltid veldig varmt fordi jeg blir bestandig så utrolig skitten på jobb. Jobben som mekaniker er tross alt ikke verdens reneste jobb. I denne vasken hadde det altså sneket seg med en truse. Jeg vet ikke hvorfor, men regner med jeg har vært gjennomsauset av olje, for alt som hadde vært i denne vasken luktet skikkelig maskin/motor. Jeg luktet på arbeidsgenser og bukse, og tenkte “faen trusa lukter jo maskin!” og da brøt jeg ut i latter. Trusa lukter maskin. Folk som trener refererer ofte til seg selv som “maskin”. Så da tenkte jeg at det hadde vært litt arti om trusa mi hadde luktet slik etter bruk. MEN, nok om trusa mi, dette begynner å spore av til noe veldig merkelig og noe nervøst babbel kan det virke som.
Jeg har hatt et kraftig tilfelle av pms de siste ukene. Det er lenge siden jeg har hatt så kort lunte som nå. Det er også noe jeg har vært bekymret for at de fra nrk skal få gjennomgå. Jeg blir så utrolig kvass og sint, at den sinteste pitbull hadde nok krøpet under fire meter snø for å komme seg unna meg. Så i dag får jeg mensen. Er det ikke typisk? Hurra for alt. Jeg føler at Murphys lov er lite ute å går her før de kommer. Alt som kan gå galt, går galt. Eller er jeg oversensitiv for følelsen om hva som er galt før de kommer? Kanskje det er psykisk. Slik som det faktum at jeg ikke kan svømme når jeg ikke kjenner bunnen under meg, men svømmer helt fint ellers. Det er nok psykisk det også.
Men nå er det på tide å gjøre denne kroppen klar til nrk kommer til bygda. Iallefall får dempet den vannvittige sovesveisen som står ut av bakhodet nitt som et kråkereir som har vært utsatt for ørne-rassia.
Vi sees snart igjen, og ønsk meg lykke til som fremtidig g-kjendis!
og som vanlig, litt blogg-garnityr:
Kos deg gjerne med låta jeg har lagt til, den gjør meg hvertfall i kjempegodt humør!:)
