I det siste har jeg lest litt om en blogger som fikk avslørt at en del av bildene hennes var redigerte før de ble publisert på bloggen. En valk mindre her, en større pupp der osv.

Jeg kan tenke meg at romjulen hennes var fylt med en liten ekkel klump i magen, og da snakker vi ikke en klump av pinnekjøtt og sossisser som bare aldri lar seg fordøye, men den sorten klump som gjerne kommer når du vet at halve Norge sitter og disser deg på nett.

Ja jeg snakker om fotballfruen.
Det snakkes om at hun er en dårlig mor fordi hun valgte å ta bilde av seg selv noen dager etter fødselen iført undertøyet. At hun er et dårlig forbilde for unge jenter, og legger stadig mer press og fokus på kropp.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

All dritten forsvares med at hun er en offentlig person og må da tåle hva enn hun får servert av folket, som for øvrig tror de kan si og gjøre som de vil så snart virkeligheten er på en pc-skjerms avstand.

Man skal ikke være for stolt av seg selv om man er overvektig, for da sender man ut signaler om at hjerte-kar sykdommer og diabetes er greit. Er du tynn, ja så er du syk, og får barna til å utvikle spiseforstyrrelser. Er du godt trent, så skal du heller ikke vise deg fram, for da vil treningen og hysteriet rundt bøttene med proteinpulver fungere som brensel på spiseforstyrrelses-bålet.

Normale kvinner skal fram.

Men hva er normalt? Hvem setter standarden for det?
De som verken er tynne, godt trente eller overvektige?

Dårlig selvtillit kan forkles på mange måter. Den kan forkles ved å rakke ned på disse gruppene.

Den kan også forkles ved å overspise. La være å spise i det store og hele, eller å trene til du ikke klarer tenke lengre.

Jeg skal ikke si hva som er rett eller galt, eller fortelle noen hva som er pent eller stygt. Men alt i alt så føler jeg at man skal utvise den største forsiktighet ved å si at man er trygg på sin egen kropp. Stolt av den.

For det er det bare noen mennesker som får lov til å være.

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser og blir nok aldri helt fornøyd med hvordan jeg ser ut. Uansett hvor tynn jeg har vært, eller hvor mange kilo jeg har lagt på meg. Uansett hvor fin kjæresten min synes jeg er, så vil jeg alltid tenke at det er noen finere.

Det er lett å redigere et bilde av seg selv. Pynte litt på sannheten. Mange gjør det.

Jeg skjønner godt at denne fruen retter litt opp her og der i et bilde, for jeg har selv opplevd å ha tidenes muffintop over en trang dongeribukse, og da mener jeg den type muffintop som selv den mest erfarne cupcake-baker bare kan drømme om i det cupcake-røra går inn i ovnen.

Men med et lett strøk på en skjerm kunne disse vært borte. Ja helt til jeg gikk ut døra og noen så de i virkeligheten.

Mine forbilder og idealer forandret seg med årene. Det gjør de nok fortsatt.

Pene jenter på det store internettet og på tv kan få slankemuskelen til å ville trå inn for fullt, men jeg tror jeg har blitt mer realistisk med årene. Jeg har venninner i alle former og varianter, og alle blir på en måte forbilder på hvert sitt område.
Ja jeg skulle ønske jeg kunne trene like bra som henne, spise like sunt som henne, vært så naturlig vakker som henne, kunne sminke meg som henne, ha håret hennes, og være litt mer som henne.

Så kanskje jeg får et tips fra alle sammen.
Røre meg litt mer. Spise litt sunnere. Legge øyenskyggen slik. Krølle håret sånn. Ikke rape høylytt i telefonen. Og vips, så er jeg kanskje ikke så ille likevel.

Dette er bare tanker rundt det hele, og er ikke ment å være noen pekefinger for noen, eller gi dere noen endringer i holdninger og meninger, for det tror jeg dere er gamle nok til å avgjøre selv. Men jeg tror poenget mitt er, ikke la noen være en skyteskive for meningene deres, dere vet ikke bestandig hvorfor folk gjør som de gjør.

For å ikke støte verken den ene eller den andre har jeg redigert to bilder av meg selv.

Det ene bildet har jeg gjort puppene litt mindre på, og hofta og rumpa litt større. Ikke nødvendigvis et spesielt sunnere og friskere bilde av meg selv, men kanskje et mindre kritikkverdig bilde.

Det andre bildet har jeg redigert slik jeg vil at dere skal oppfatte meg. Husk! Det er redigert, selv om det kan være litt vanskelig å se. Jeg har rettet litt på fargen, og kanskje litt på hofta.

Når det kommer til skills, så skjønner ikke jeg at jeg ikke blir tilbudt jobb i et eller annet kjempestort magasin, jeg rocker jo denne bildemanipuleringen som ingen andre!

Takk for at du stakk innom kjære leser! Husk! Om du velger å gå forbi kakedisken eller stoppe i den og spise så skjorta revner, gjør det som gjør DEG fornøyd, bare ikke dø av det om 10 år!

Julen for meg er:
Å være for sent ute til alt. Hele tiden.

Selv om dette gjelder for 360 andre dager i året også, så merker man det kanskje spesielt godt når det er jul.
Jeg levde foreksempel lykkelig uvitende om julehandelstresset, helt til jeg tok turen til Alta en gang i november. Her i utkanten var den eneste forskjellen fra julen og ellers at på nærbutikkene sto det noen esker med innpakningspapir for salg i nærheten av kassen, mens i Alta klasket grønne girlandere deg i pannebrasken til ivrig julemusikk uansett hvor du snudde deg. En liten stund tror jeg også at julemusikken ble spilt baklengs slik at underbevisstheten fanget opp en skjult beskjed.
“Kjøøøp meeer, kjøøøp meeer”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så jeg gjorde det. Jeg blakket meg totalt. For hver julegave jeg kjøpte til andre, kjøpte jeg minst tre til meg selv. På dette viset kunne jeg være sikker på å få alt jeg ønsket meg uten å måtte belage meg på andre.
Men jeg har kuttet ned på julegavelista. Jeg har bare kjøpt til familien og de nærmeste vennene mine. Det er tross alt bedre å sende en hyggelig julehilsen framfor en kasse full av ubrukelig dritt kjøpt under et middels hjerneslag to dager før julaften.

Men. Det er alltid en eller to gaver jeg ikke planlegger godt nok. Som må hastes ut å shoppes lillejulaften, rett før butikkene stenger. Julekjolen ble også kjøpt i siste liten. Uten å prøve den, for jeg hater å prøve klær. Kom hjem og fant ut at den hadde tidenes utrigning, men reddet dagen ved hjelp av en sikkerhetsnål. Utrigningen var kanskje ikke kirke-godkjent, men det så heller ikke ut som jeg var bestilt og betalt for å gi alle som satt i nærheten av juletreet en lapdance.

Treet ble saget ned natt til julaften, en flott tradisjon jeg og søsteren min har. Hvert år drar vi på leiting etter det perfekte juletre, og vi er bare senere og senere ute. Om 10 år har vi nok ikke treet i hus før påskeaften.

Den eneste som faktisk har kontroll hjemme er mamma. Hun tar det hele med knusende ro, for etter mange år vet hun akkurat hvor mye av hva hun trenger, og når hun skal begynne med alt. Så mens vi andre løper rundt oss selv som gale bier i et tappert forsøk på å beskytte en bikube under angrep, står nesten mamma stille i midten og lar seg ikke anfekte av den ukontrollerte og noe paniske adferden til oss andre.
Men stresset er vi ikke. Vi er prokrastinatorer, og det er slik vi jobber best. Vi tar alt med knusende ro helt til siste minutt, og da er det som om noen har kastet åpen flamme inn i et lager fullt av fyrverkeri.

Det eneste jeg ikke er så god å vente med er julegavene. Dette visste kjæresten min, og tok derfor en stor pakke med hjem til meg, som lå og fristet meg i lang tid. Lillejulaften ble presset for stort, og jeg reiv da opp pakken i et helvetes hattefokk.
Jeg var ikke så høy i hatten da dette var synet som møtte meg.

På den sto det:

Til Christin Røde
Denne gaven har 2 alternative utfall som jeg skal forklare lengre ned.

Fordi jeg vet du ikke er særlig god til å vente eller holde ting hemmelig håper jeg du har åpnet denne gaven i rett tidspunkt…for meg!

Mulige utfall:

1. Du KLARER IKKE la være åpne gaven før julaften. Da skal du bruke gaven å vaske hele huset i Langfjord med den, før jul..

2. Du KLARER vente til julaften før du åpner. Da skal jeg vaske hele huset i Langfjord den dagen DU vil, når du vil, 3 ganger.

Jeg trenger kanskje ikke si at jeg åpnet ikke flere pakker før julaften!
Morsom type det der.

Håper du har hatt en fin julefeiring, og at dagene som kommer vil gi deg mye glede med familie og venner.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

Kjære mamma, det er ikke slik du tror..

Her om dagen var jeg innom City Hud på Amfi Alta for litt etterlengtet egenpleie.
Jeg har aldri fått hudpleie før, og er av typen som vasker meg i ansiktet med vann, såpe og vaskeklut. Eventuelt diverse rensevann og saker veldig gode selgere på apotek har klart å prakke på meg, som gjør alt mye verre. Jeg har faktisk vært overbevist om at hudpleie er humbug, og at alt må ordnes med photoshop, og at noen bare er født uheldig.

Timen begynte med en hudanalyse. Det har jeg hatt lyst å prøve lenge. Det var kjempespennende, her fikk man virkelig gått dypt inn i hvert eneste lag for å se tingenes tilstand. Rynker, infeksjoner i huden, fregner, solskader, rødhet i huden osv. Det som virkelig gav meg en tankevekker var skadene etter soling. Jeg vegrer meg litt mot å vise dere bildet, rett og slett fordi det var så freaky. Men skal man skremme folk til å ta ordentlig vare på huden sin, så må man gjøre det ordentlig!

Ikke slurv med solfaktor folkens!

Jeg ble så tatt med inn på et rom, lagt ned på en seng der jeg ble pakket inn i pledd og håndduker. Behandlingen besto av at damp ble blåst mot ansiktet mitt, og det ene etter det andre ble smurt på ansiktet mitt. Deilig.

Så kom utklemmingen. Jeg kødder ikke når jeg sier at det gjorde vondt! Virkelig vondt! Og når utklemmingen på nesa foregikk var jeg tårene nær. Jeg har ganske stor nese så det var en del utklemming akkurat der.
De mest betente kvisene stakk hun med en nål. Jeg fikk med en til eget bruk, men jeg håper jeg aldri må bruke den. Den nålen ser du helt øverst i innlegget.

Så kom belønningen. En deilig massasje av ansikt, nakke og skuldre. Jeg har ikke fått så mye massasje før, men dette fikk jeg virkelig sansen for.
Under hele behandlingen snakket hudpleieren til meg med verdens roligste stemme. Jeg er sikker på hun kunne fått jobb i radio, bare på grunn av stemmen sin. Hun svarte på alt jeg lurte på, lærte meg mye om hud og hudpleie, og jeg er slik at fanger du først min interesse, ja så har du hele min oppmerksomhet fra du åpner munnen til du lukker den.

Jeg kom derifra med et sterkt ønske om å vende tilbake i umiddelbar framtid. I tillegg til det, fikk jeg med meg noen produkter. En renseserie til huden, en peeling, en krem som skal gjøre de store porene mine mindre, og solfaktor selvfølgelig. Solfaktoren hadde litt farge i seg, så den blir jeg nok å bruke som dagkrem når solen bestemmer seg for å titte fram!
Hudpleieren fortalte meg at det du gjør med huden før fylte 35 er gull verdt, fot etter det har det en tendens til å bare gå nedover. Så nå er det bare å henge i for min del.

Jeg følte meg så utrolig fresh og pigg, selv uten sminke, og med en litt blank hud grunnet ansiktsmasken som skulle sitte til dagen etter.
Jeg følte meg faktisk så pigg etter behandlingen, at jeg begynte rydde når jeg kom hjem. Rydde, jeg hater å rydde!
Kjæresten min sa at det glødet av meg, og huden min var så myk og glatt at selv en 15 år yngre versjon av meg selv ville misunnet meg.
Huden var så glatt at jeg tviler på at friksjonsmålerne til statens vegvesen ville gitt utslag på huden.
Så nå er jeg intet mindre enn frelst!
Morgen og kveld har jeg et renserituale med kremer og serum, og forskjellen er markant allerede. Fra apotekets dikkedarier som gjorde huden fet og ekkel, har jeg nå deilig hud hele dagen!
Her er bilde av hva jeg ryddet ut av badet når jeg kom hjem!

Noe er hårprodukter, men det er fordi jeg også er gått over til å kun bruke frisørprodukter.

Skjem deg selv bort på City Hud i Alta, jeg lover deg at du ikke vil angre. Jeg lastet ned Fixit appen så jeg kan sitte hjemme å bestille time i ro og mak, omså klokken to på natten, selv om det går helt fint å ringe dem på vanlig vis om du heller vil det.