Da var ennå et år gått, og denne dagen brukes av mange til å gå gjennom året som har vært, på godt og vondt.

Som alle andre har jeg også hatt noen dårlige tider, men ikke av nevneverdig skala. Dette året har vært en av de beste jeg kommer på, og har vært fyllt med glede, spennende opplevelser, og mange nye, flotte bekjentskaper har vært stiftet.

Etter forrige års deltakelse i programmet “utkant” som gikk på NRK, tok alt litt av. Over natten gikk jeg fra å være bare Christin, til Mattilakken, en person fremmede folk kunne ta på og prate med som om jeg kjente de fra gammelt av. Mye var veldig hyggelig, og noe var litt ekkelt og skummelt.
Ingen forberedet meg på møtet med journalister, og deres måte å enten vri mine ord til noe helt søkt, eller blåse ting ut av proporsjoner.
Det tok ikke mange Nordlys/ se&hør-reportasjer før jeg lærte meg å be om å få lese utkastet før det ble publisert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv om jeg ikke merket mye til livet som en c-kjendis hjemme i min elskede Langfjordbotn, kunne ting bli litt i overkant, så jeg ønsket å trekke meg litt tilbake i 2013, noe jeg følte jeg klarte.

Etter noen måneder med stillhet fra min side, takket jeg ja til å være med på charterfeber. Jeg har sett noen sesonger med denne serien, og var klar over at utdritelses-faktoren var skyhøy, så det var en nokså tilbakeholden Mattilakken som var med Villkokken på tur.

Jeg var utrolig redd for å bli framstilt som en tullete nordlending som kanskje ikke hadde så mange attributter annet enn blondt hår, pupper og språkbruk som en gammel fisker.

Muligens var skjebnen på min side, ettersom vi ikke kom så godt overens med film crewet som var med på tur, så det ble yderst lite av oss som kom med i serien. Det er jeg faktisk litt glad for, nå som jeg i ettertid ser hvor mye oppstyr det ble rundt årets sesong.
Jeg vil tørre si at jeg berget meg bra.

Det har vært godt å bare være en helt vanlig langfjording, selv om jeg ikke kan garantere at 2014 ikke blir uten sprell. Kanskje jeg skal prøve melde meg på farmen. Jeg har et utrolig dårlig håndlag med sauer, og havregrynsgrøt smaker bæsj, så jeg tror det er serien for meg.

Ellers har familien stått sentralt i 2013. Jeg har så mange fine opplevelser med lillesøsteren min, og håper neste år kan by på like mye sprell og moro.
Jeg begynte også i ny jobb i år, og kjører nå brøytebil. Det er en utrolig spennende og krevende jobb, så til alle dere brøytere der ute; stå på, dere er virkelig uvurderlige!

Jeg fikk også kjæreste, og om jeg er en håpløs romantiker, eller bare generelt håpløs, vil jeg gå så langt som å si at jeg har funnet min sjelevenn.

Som dere kanskje ser, har kjæresten min ring på fingeren. Han “popped the question”, så nå er jeg da altså ringenes herre. Hurra for oss!

Raskt oppsummert har 2013 vært helt fantastisk. Jeg gleder meg allerede til alt 2014 har å by på, og tenker at om det blir halvparten så bra som dette året, så skal jeg ikke klage et sekund.
Eneste jeg har å klage på er at søsteren min var så lenge borte på sitt semester på Hawaii, men det er godt å savne noen så mye også og vite at de kommer hjem igjen.

Håper du er omringet av familie eller gode venner denne siste dagen i 2013, og at neste år kommer til å bli alt du ønsker deg.
Og når det gjelder nyttårsforsettene, er mitt å forbli like awesome som alltid. Og som i fjor, kanskje bli litt bedre å bruke sikkerhetsbelte i bil.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper du besøker meg igjen i 2014!

Riktig godt nytt år til deg og dine! Mange varme hilsener fra Mattilakken <3

Torsdag kom søsteren min hjem etter et semester på universitetet på Hawaii.
Selv om jeg har sett henne komme inn døra her hjemme mange hundre millioner ganger før, var det noe helt eksepsjonelt fantastisk denne gangen.

Det var som å vinne i Lotto og å få din første orgasme på en og samme tid.
Selv om det har kjentes ut som om hun har vært borte en hel evighet, var det som om hun aldri hadde dradd idet hun omsider fikk av seg skoene i yttergangen.

Mens hun har vært borte, har jeg på en måte “slått meg av”.
Jeg hater å si farvel til folk, og savn er ikke den følelsen jeg takler best. Så lyset i meg gikk fra grønt til rødt, og jeg gikk i en slags protect-mode.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dette bekymret meg en stund. Det var rart å gå fra å være verdens mest følelsesmessige engasjerte menneske til en slags kroneis på -80 grader.

Nå tar jeg litt hardt i, men jeg selv kjente en enorm forskjell. Jeg følte meg veldig distansert og apatisk i flekkene.

Så når jeg da dro på nattevakt natt til fredag var det som om jeg sakte men sikkert begynte slå meg på igjen. Plutselig ramlet et helt kaos av følelser over meg, og det var rart å kjenne på så mye samtidig.

Jeg kjente intens savn og dyp sorg over at hun hadde vært borte, jeg ble helt dårlig av å tenke på at hun hadde vært helt på andre siden av kloden nesten helt på egenhånd. Alt som kunne gått galt raste gjennom hodet mitt, så jeg ble nokså nervøs i tillegg.

Så begynte jeg gråte som en fjortis på bieberkonsert av glede for at hun endelig var kommet hjem.

Plutselig, helt ut av det blå begynte magen knyte seg sammen av dårlig samvittighet for at jeg en gang kjørte så hardt på henne bakfra med rullestol at begge akilleshælene hennes ble knallblå. Jeg nærmest vred meg ut av setet i bilen og ned på dørken mens magen vridde seg i et heftig samvittighetshelvete.

Og så, av alle ting, fikk jeg et helt intenst sug etter julemat, og fråden nærmest rant mens jeg tenkte på pinnekjøtt, ribbesvor og kålerabistappe.

Etter å ha tørket vekk litt sikkel fra kjaken, lo jeg kjempehøyt mens jeg tenkte på min søsters beretninger fra Hawaii.

Hun påsto at engelsken hennes ikke hadde blitt noe bedre under oppholdet hennes. Hun fortalte at klasserommet hennes hadde aircondition, og det kunne bli litt kaldt til tider. Så når hun da skulle gå fra skolen hadde hun hatt på seg jakke ettersom hun følte seg litt frossen. Dette hadde da en lokal bemerket, og sagt at det var beundringsverdig at hun klarte gå med jakke i slik varme. Søsteren min hadde da svart “I just came from the inside”
Og da lo jeg så jeg må ha ristet løs flere titalls egg fra egglederen min, og pådro meg en nokså kraftig eggløsning et øyeblikk.

“I just came from the inside”

Søsteren min hadde kjøpt meg mange råkule gaver, og de har jeg selvfølgelig bilde av!

Jeg elsker Star Wars, så denne überfete tannbørsten ble lagt høyt på elsklista. Den blinker i ett minutt, så du husker å pusse tenna lenge nok.

Så fikk jeg disse skoene, som forøvrig kom som bestilt. Bare noen dager i forveien tenkte jeg at det snart var på tide å kjøpe meg nye hverdagssko. Høye hæler og støvletter kjøper jeg i tide og utide, men hverdagssko kjøper jeg ca en gang i året, og nå var det altså dags. Disse er lekrere enn snickerskake.

Så fikk jeg et raveparty kit som besto av laguneblå hårfarge, lipgloss med sånn “plump” effekt så jeg kommer et hakk nærmere Angelina Jolies brødboks, og en blacklight i hendig lommeformat. Jeg skal kjøpe batterier og leke csi og lyse over hele soverommet mitt for å bekrefte at ting har gått like heftig for seg som jeg har en mistanke om.

Så fikk jeg denne kule t-skjorten, som passer som fot i mose. Dritfet!

Så fikk jeg disse to lekkerbiskene. Hvilken tror du jeg fikk føling av?
Yep, turtles skjorta til høyre. Faen som jeg ELSKER TUURTLES!

Og denne superfreshe Nike jakka! Den ble også en favoritt fortere enn du klarer si alcos-anal.

Så fikk jeg en dritkul lue og disse lekre ballene jeg kan ha hengende i nøkkelknippet så jeg alltid kan kose baller uansett hvor jeg er.

Alt jeg hadde å gi henne var et jelly bean spill der du kan ende opp med å få jelly beans som enten smaker som vannmelon eller spy.

Nå skal jeg høre gjennom 40 podcaster med radioresepsjonen, så jeg avslutter her.
Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)

Hei alle sammen!
Jeg kjøpte meg en ipad mini for å bli mer aktiv i bloggverdenen. Dette er ca en uke siden.
I stedet ble jeg sittende med denne teknoplata fem cm fra ansiktet i vill utforsking av apper, spill, altfor tilgjengelig ebay, og alt annet denne fantastiske dingsen hadde å by på.

Jeg har en gang fått sperret bankkortet mitt pga “mystisk” aktivitet i netthandelens verden. Det var andre gang jeg ble hekta på ebay.
20kr her, 8kr der, 16kr hit og 40kr dit.

Etter noen uker føltes hver tur til postkassa ut som julaften.
Bobleplast og konvolutter sprutet mildt sagt ned hele innkjørselen idet jeg frådende reiv opp alt av pakker som kom, i en pakkeåpnefrenzy en ordentlig shopoholiker verdig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hver pakke var like morsom, for med opptil 4 ukers leveringstid, var alt jeg hadde bestilt som røsket ut av hukommelsen. “Oooooh så hendig!!” Kunne jeg utbryte, eller trekke en slags småskuffet mine mens jeg åpnet noe som ikke var spesielt interessant allikevel. Typisk ting jeg hadde bestilt kun for å bestille det.

Jeg lagde pakkeadventskalender til kjæresten min som jeg fylte med ting fra ebay og dealextreme. Denne falt i smak allerede fra første pakke, og nå er også kjæresten hekta på ebay.

Jeg kjøpte han blant annet en graveringspenn, og det tok ikke mange minuttene før han hadde gravert nesten alt i en halv kilometers radius med hard overflate.

Jeg tok forresten noen morsomme bilder når jeg satt å trykte på denne snedige saken. Barnslig som jeg er, holdt jeg på å tisse meg ut av latter.

Hva synes du? Nokså flott! Kanskje jeg skal printe det ut og få brukt det på førerkortet mitt!

Eller dette! Det var jo en sikker vinner!
Nå i desember gikk det gamle førerkortet mitt ut. Siden jeg tok lappen til vogntog for ett år siden, måtte jeg ta glattkjøringen innen et år, og så hente nytt førerkort.

Når jeg tok nytt bilde til førerkortet i fjor, så jeg ut som en halvgal, kriminell, øst-sibirsk leiemorder på bildet. Automatene på biltilsynet må ha ett eget fuck-up filter, for uansett hvor mange ganger jeg forsøkte, så jeg ut som den samme psychoen.
Det nyttet ikke engang å smile, for bildet så helt likedan ut hver gang. Skulle ønske fotoautomatene på biltilsynet var utstyrt med samme filterfunksjoner som instagram.
Jeg gikk på en fotoforetning og skulle få de å ta nye passbilder, og tenke at NÅ må det jo bli bra.
Jeg så nesten like kriminell ut. Bare mye mer sliten og dradd i trynet. Jeg ble helt frustrert og spurte mannen som tok bildet om han ikke kunne photoshoppe bildet litt, men det var dessverre ikke mulig.

Når man brukte kameraer med filmruller i, var alt så mye enklere. Du tok ikke 48 bilder av et menneske fordi du visste at det bare kom til å være to av de som var bra, da kostet tross alt hvert bilde noen kroner, så da måtte man bare til helvete finne seg i at man så ut som man gjorde, slik at man skjerpet seg når man fikk et kamera rettet mot trynet.

Nå er man bortskjemt med muligheter til å godkjenne bilder du selv tar, andre tar, enkle bilderedigeringsfunksjoner på pc’er og telefoner, så ingen trenger å se ut som de gjør mer. For Gud forby at noen skal kjenne deg igjen i det virkelige liv etter tre timer photoshopping.

Siden virkeligheten ikke kan by på disse bilderedigeringsfunksjonene, passer jeg på å bevege meg raskt, slik at menneskeøyet ikke oppfatter hudens ujevnheter, eller en og annen kvise som tyter ut av panne eller hake.

Men nok om det. Jeg kjøpte masse parykker på ebay. Litt for moro skyld, men også for å skjenke kjæresten full og gi han the Hjørdis experience.

Så hva synes du? Det så faktisk ikke så ille ut med brunt hår som jeg hadde trodd.

Men nå må jeg stikke, har bestilt altfor mange sko fra Nelly, og jeg bare må hente dem ut nå før butikken stenger, selv om jeg ikke blir å bruke dem før langt uti 2014 mest sannsynlig.

Så takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)

I disse travle førjulstider er det mye å tenke på. Jeg aner ikke hvor mange timer av dagen jeg bruker på å planlegge verdens beste ønskeliste til meg selv, og ender alltid opp med trampoline og hoppeslott, og nesten ingenting annet. Jeg har nesten ikke tid å gjøre noe annet enn å kryssjekke hver eneste nettsjappe for potensielle julegaver til meg selv, og det er på grensen til kvalmende slitsomt.

Jeg har i tillegg strategisk lagt fra meg kataloger i de mange hjem der jeg ferdes, der store pennekryss med mine initialer er å finne ved siden av artiklene jeg ønsker meg.

Jeg har bestemt meg for å ikke bruke så mye penger på julegaver i histen og pisten. Å kjøpe ting bare for å kjøpe det, er en glede jeg kun tilærer meg selv, slik at jeg blir sittende igjen med all svadaen ingen egentlig trenger, og som man heller egentlig ikke trodde fantes. Så får jeg heller bruke litt ekstra på de jeg er glad i.
Eller i noen tilfeller, bruke ennå mindre på de. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tenkte spare enorme pengesummer på å lage julegavene selv i år, og gikk derfor inn sammen med europris om å kjøpe inn store kvantum av dasspapir. Så i januar i fjor hadde jeg over 9 tonn 3- lags ubleket og resirkulert dasspapir i kjelleren, klar til å tørke både tryne og ræv.
Nå skulle det bli massiv dorull-nisse produksjon gjennom året, for det husker jeg fra jeg var liten at imponerte både den nærmeste og den fjerneste i slekta. Rart hvordan noen som er så nær kan være så fjern på en og samme tid. Neida, tilbake til prosjektet.

Jeg averterte en annonse på finn, der jeg søkte etter latterlig billig arbeidskraft, og fikk svar hos 4-5 hyggelige øst-europeere. De innlosjerte seg i en provisorisk hytte jeg hadde laget av noen gamle teltduker og litt drivved, og virket overraskende fornøyde med arbeidsdagen. Jeg var ikke den verste de hadde jobbet for sa de, med sine 30 kroner hver i timen og 19 timers lange arbeidsdager. Men annenhver søndag fikk de fri, og da løp de lykkelige avgårde opp i skogen for å bedrive gjeddefiske fra traktorhengeren som hadde stått bom fast på jordet de siste fem årene.

På natten stjal vi ull fra beitende sauer på naboåkrene for å lage skjegg til dorullnissene, og piperensere truet vi lokale hasjiser til å gi fra seg. Tøy til nisseluer og nisseklær som vi limte fast i dorullnissene, sørget vi for å få tak i på landets flaggdager. Den minste øst- europeeren klatret opp i flaggstengerne og klipte med seg en av de røde firkantene fra vårt vakre norske flagg på bygdas mange flaggstenger.
Jeg skulle gjerne gjort det selv, men jeg er nokså patriotisk av meg, og har altfor mye på rullebladet fra før av, så den med det lengste trynet og de styggeste klærne måtte anse slaget som tapt. Ja det var vel egentlig meg det også, men siden jeg var sjef over denne lille dorullnisse-fabrikken, delegerte jeg denne type arbeid til utlendingene.

Øst-europeerne jobbet overraskende godt, og produksjonen var ferdig allerede i september. Da sendte jeg de avgårde med hver sin gavepakke fra Fjordlands, og det virket de ekstremt lykkelige for. Rømmegrøten er tross alt ikke så aller verst, selv om svinesteika kan skremme vannet av de fleste.
Så nå har jeg kjelleren full av hjemmelagde dorull-nisser, bortimot 80.000 stykker, og jeg ser meg rimelig fornøyd med det.

Jeg stresser ikke i det hele tatt når det kommer til disse julegavene med tanke på at jeg i teorien allerede var ferdig i september, så jeg har faktisk begynt med litt slektsforskning nå som jeg har så mye tid til overs for å klare kvitte meg med alle dorull-nissene.

Så du som leser dette, enten i dets originale format her på internett, eller ved en hjelpende google-translate-hånd, skal ikke bli så overrasket om en dorullnisse dumper ned i postkassa di en av de nærmeste dagene.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)