Kjerringråd

Den som ler sist er treg, er det et ordtak som sier. Jeg kan fort være den siste til å le, men jeg ler kanskje også lengst. Jeg vet ikke om det finnes et uttrykk for det, men så lenge man har det gøy er vel alt vel og bra.

Her i huset har vi akkurat vært syk på tur. Først den lille klonen min, som jeg forresten tror hadde rekord i tiden det tok fra hun ble syk til hun ble frisk. Litt surking, litt feber, bæm, frisk.
Så var det typens tur. Når han blir syk så er han ikke av sorten som ligger på sofaen inntullet i et pledd og venter på bedre tider. Tvert i mot, så er han både høyt og lavt for å finne ut hvilke remedier som kan gjøre han frisk. Stort sett dreier det seg om udokumterte tiltak som stammer fra både kjerringråd og gamle skrønehistorier, og jeg må si at det hele er på en måte ganske underholdende.

Sånn bortsett fra det faktum at han snyter seg til blods og sikkert har det ganske fælt, så er det litt morsomt å se hva han gjør. Han har en tendens til å koke suppe blant annet. Denne suppen kan ikke være ment til folk som har smaksløkene intakt, for den består av nitti prosent løk, fem prosent vann og fem prosent salt. Jeg kunne forstått oppskriften om han forsøkte framkalle abort hos en gris eller drive ut onde ånder, men jeg kan ikke helt se at det skal bite på influensa.
Han drikker alt mulig. Kokt vann med hvitløk. Kokt vann med ingefær. Kokt vann med kokt vann. Han kunne sikkert kokt seg gjennom hele krydderhyllen om han bare hadde mageplass nok til alt vannet, men han er fortsatt like syk etterpå.

Jeg har ikke troen på kjerringråd. Om du er smittet av et virus så kan jeg ikke fatte hvordan det skal hjelpe å klippe av et kjønnshår mens Uranus står i linje med Merkur, og vente med å grave det ned til den første fullmånenatten etter konas andre menstruasjonsdag.
Har du tannpine? Sov tre netter med øyelokkene fulle av prim i en gummibåt. Løs mage? Slikk på fingrene dine og hold de inn mot stikkontakten. Husk nellikspikre mellom tærne. Urinveisinfeksjon? Ikke vent til etter samleie med å tisse, tiss under akten.
Det eneste rådet jeg synes er sånn høvelig bra er varm melk med honning. Det kurerer ingenting, men smaker jævlig godt. Og så er det en gylden mulighet til å få brukt litt honning, som jeg strengt tatt aldri egentlig skjønner hvorfor jeg kjøper ettersom jeg bare bruker det i influensatilfeller.

Men så var det meg da. Min tur å bli syk etter at typen ble frisk og endelig fant roen. Jeg bruker tiden til å synes synd på meg selv og ser fram til rødblussende, flassende nesebor etter infernalsk kleenex-gnikking. Jeg blir nesten alltid sist syk, men jeg er til gjengjeld syk ganske lenge av gangen. Fra min side blir det ikke de helt store tiltakene for å få det til å gå over, sånn bortsett fra den abortfremkallende, åndedrivende løksuppen typen min er så snill at han bruker tilby seg å lage. God bedring til meg!

 


Dette bildet er fra da jeg ikke var syk og hadde store visjoner om å
gjøre en karriere innen minigolf. Dessverre ble jeg forkjølt fire måneder
senere og måtte gi opp hele drømmen. Skal nå vie tiden min til frimuring 
i stedet, der jeg setter opp små murer i histen og pisten på frihånd.

Snurr film!

Jeg sliter med å sovne for tiden. Eller, jeg sliter med å få til og sovne på natten!

På dagtid rekker jeg ikke tenke så mye på mine egne bekymringer og problemer. Hodet er fullpakket av andre ting, og det har føltes veldig bra. Helt fram til natten kommer og stillheten sniker seg på.

Plutselig er det som om noen slår på en bryter, øyelokkene som for fem minutter siden var tunge som bly, er på tur å rulle bakover og inn i hodet som en rullegardin som har klikket bananas. Lyset slås på inne i hodet og fjorten karuseller fulle av tanker med tivolimusikk dundrer så høyt at jeg ikke lengre merker hunden som ligger og snorker ved siden av sengen.

Det florerer av ideer og bekymringer og alt går så fort at jeg klarer nesten ikke gripe tak i en eneste én av tankene. I forbifarten ser jeg en tanke som handler om bilen jeg absolutt skulle solgt. Den neste tanken er skolearbeidet som skulle vært gjort ferdig og levert inn for flere dager siden. Jeg mangler barberblad. Hvordan lager man serinakaker? Jeg føler meg ensom. Jeg har trent fem ganger og ser enda ikke resultat, vurderer å gi opp. Har sykt lyst på pannekaker. Lurer på hvor juletreet skal stå? Herregud så forelsket Rodney var i Anette i 2001. Magisk. Jeg er livredd for å kjøre den nye snøscooteren min, for jeg tror jeg har glemt hvordan man kjører.

Og så er det alle de hypotetiske scenarioene. Herregud jeg sverger at inne i hodet mitt har jeg levd tre ganger så lenge som i virkeligheten. Jeg ser for meg situasjoner og hendelser som har hendt tidligere, og spiller de av om og om igjen. Kanskje med en forskjellig vri fra gang til gang. Hva om jeg bare hadde sagt det? Eller gjort det?

Hodet er proppfullt av alternative endings og diskusjoner som aldri har funnet sted. Jeg har milelange manus klart i tilfelle en konfrontasjon skulle oppstå, for jeg øver tydeligvis hver kveld så det sitter like godt som talen Mel Gibson leverte i Braveheart.

Det har vist seg at folk er ikke så konfliktskapende i virkeligheten som de tilsynelatande er inni hodet mitt. Heldigvis. For i hodet mitt kan jeg finne på å avslutte en stygg diskusjon med karate.

Og når jeg har vært gjennom den remsa og tror jeg endelig skal få sove, så kan man høre en liten fortellerstemme utbryte: «klar for kveldens visning av alle dine beste flauser i en festlig videocollage laget av din venstre hjernehalvdel? Snurr film!»

Så her ligger jeg. Og ser film i øyelokkene mine. God natt!