Den siste tiden har jeg gått opp noen kilo grunnet ren sløvskap. Kropp og vekt gjør meg ofte panisk og smådeppa. Jeg vil bli kjempetynn og muskuløs kjempefort. Jeg er en person som tror at det nytter å ta 50 sit ups dagen før jeg vil at magemusklene skal synes, og jeg tror at slanking går ut på å overse sultfølelsen en halv time lengere enn vanlig. Desverre er ikke dette særlig nært virkeligheten.
Så hvordan kan man komme i form kjempefort? De mest effektive metodene fører desverre med seg flere problemer enn fordeler. For å bli tynn og muskuløs, kunne jeg trått til med masse amfetamin og en haug steroider, men jeg tror resultatet hadde blitt nokså grusomt. Det er ikke helt looken jeg går for.
Jeg kan sy igjen munnen min slik at jeg bare får inn flytende mat, noe jeg har lest at stjernene i hollywood synes er toppers! Ikke å få sydd igjen munnen, men kun flytende mat.
Jeg er ikke glad i salat, så det er uaktuelt. Jeg synes det er bortkastet mageplass.
Hver gang jeg forsøker å trene, ramler motivasjonen min like raskt som en buss i fritt fall utfor et stup. Jeg kjøpte en gang en treningsmaskin fra tv-shop. Den lovte en fantastisk kropp uten å så mye som å søle en eneste svettedråpe. Det dreide seg om å feste elektroder på forskjellige steder på kroppen som man kunne styre ved hjelp av en liten boks. Jeg festet den på, la meg på sofaen og spiste masse sjokolade mens jeg så på tv. Jeg er så utrolig håpløs.
For å se om denne maskinen faktisk gjorde en dritt, måtte jo disse små adhd- fingrene trykke på alle knappene og vri på alt av brytere så de stakkars batteriene nesten smuldret opp i det lille apparatet. Jeg kan love deg at jeg fikk sjokk når jeg hadde satt elektrodene på magen og ga full trøkkings på høyt intensitetsnivå. Det var som å bli slått over magen med en tømmerstokk, og dette skjedde ca 4-5 ganger før jeg faktisk klarte stoppe maskinen. I panikk begynner man også å rive av elektrodene mens de fortsatt får strøm, noe som gjorde at tomlene fikk seg noen salige trøkker som gjorde at jeg satt å hylte og ristet febrilsk på hendene for å få bort elektrodene fra fingrer og mage.
Det ble faktisk mer interessant å feste elektrodene på de merkeligste plassene på kroppen for å se hvor hjelpesløs man blir straks man mister kontrollen over sine egne lemmer så fort man kobler litt strøm på. Med andre ord, så var den store grønne kofferten med elektroder og strøm forferdelig morsom i to uker, før jeg totalt overså den i all ettertid.
Den eneste treningsmetoden som faktisk har interessert meg er capoeira. En brasiliansk kampsport-dans som er utrolig spennende og morsom. Det føltes ikke som en lei rutine, det var bare lek og gøy, og man fikk virkelig brukt kroppen, så jeg ble kjempelei meg den dagen treningen stoppet opp i Alta. Hvis jeg ikke får trene capoeira så tror jeg det blir dårlig stelt med trening på meg.
Det er kjedelig å løfte vekter, jeg liker ikke å løpe, og alt som gjøres fordi det MÅ gjøres er ulidelig pine for meg. Faen ta sommeren og bikinien og alt det jævelskapet man må ta hensyn til som kvinne. Jeg vurderer flytte til alaska og la håret på bena gro skikkelig, der jeg kan sitte i termodressen min og drikke øl fra jeg kommer fra jobb til jeg skal legge meg og bare spise baconpølse. Det ryktes om at sommeren kommer hit til Nord-Norge også, og jeg er ikke klar.
Har du noen gode motivasjonstips? Eller gode ideer til aktiviteter som kan gjøre en ordentlig latsabb som meg mere aktiv på treningsfronten? ALLE tips mottas med takk!
God natt, og sjekk ut denne LEKRE capoeira videoen som får det til å rykke i småtærne mine 🙂
