adhd-barn på butikken

Å ha adhd kan ha sine prøvelser og vanskeligheter i hverdagen. Det er ikke alt man tenker like mye over, ettersom problemene man alltid roter seg oppi, tidlig ble en del av hverdagen. Av det har man fått en innstilling der man tenker at alt ordner seg tilslutt. Uansett. Og det gjør som regel det. I går fikk jeg atter et møte med adhd’ens noe uberegnelige side. Nemlig den totale mangelen på impulskontroll.

Jeg skulle kjøpe meg en morsom bok, ettersom jeg er veldig glad i å lese. Ikke romaner og slikt, for det blir altfor langtrekkende og kjedelig. Men faktabøker, eller bøker om ting du ikke ante at du ikke visste noe om. “hvordan forsvinne i løse luften” og “overlevelseshåndboka” er perfekte eksempler. Her lærer du alt fra å unnslippe alligatorer, landing av fly, til å foreta en nigeriansk phishing scam og å ende opp på kripos’s ettersøkte-liste.

Men i løpet av noen tidels sekunder skjedde det en elektrisk omkobling i hjernen min som sendte meg inn på dyrebutikken i stedet, der jeg endte opp med å stå å banke i glasset, overivrig, med pekefingeren, med et ønske om å kjøpe en hamster. Damen i dyrebutikken stoppet litt opp og spurte meg “Hvor gammel er du??” Og hadde en holdning som tilsa at hun ikke ønsket å selge meg en hamster. Det er kun i slike tilfeller at jeg faktisk sier min ordentlige alder, og ikke lyver på meg noen år mindre. Jeg ser på henne med et strengt blikk og sier bestemt at jeg er 26 år. Det strenge uttrykket hennes forandret seg raskt fra streng voksen, til meget medgjørlig butikkansatt.

Jeg fikk hamsteren min, og i bilen på tur hjem lurte jeg på hva i all verden det var jeg nettopp hadde kjøpt. Jeg var også noe usikker på om jeg noengang kom til å tørre holde den, etter et par ublide møter med gnagere for noen år tilbake. Men hamsteren viste seg å være veldig snill, og veldig søt.

Er den ikke søt da?


Jeg tror den heter beyoncè, for den er brun og har litt bred rumpe, og har ikke sagt til meg ennå hva den egentlig heter. Så inntil videre heter den beyoncè.

Og når vi er inne på Beyoncè, sjekk ut denne fantastiske låta som går på repeat her hjemme. Jeg simpelten elsker den. Den fantastiske stemmen akkompagnert til den smårolige musikken til den hersens beyonce sangen. Helt nydelig!:)

Sees snart igjen kjære leser 🙂

(Vil du få de seneste oppdateringene fra Mattilakken? Trykk liker på siden der du kan følge meg på facebook, så du alltid er oppdatert med seneste nytt!)

5 kommentarer
    1. haha, du e så jævli arti ! Men kanke du ta og fortelle litt mere om modellbyrået du jobber for osv.. Hadde blitt kjempe glad 😉

    2. Anonym: Jeg fikk kontrakt i fjor hos modelfactory, men siden jeg bor så langt nord, har ikke akkurat tilbudene strømmet på, siden det vil koste like mye å betale meg turen opp og ned som jeg ville fått betalt. Vinninga går opp i spinninga. Enten det, elelr så er jeg bare ikke pen nok! Så jeg stiller opp for venner som jobber som fotograf for å få øvd meg, og de får øvd seg. Håper dette ga deg et svar!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg