YO!

Hallo der ute! forrige uke ble jeg oppringt av nrk, som lurte på om jeg ville være med på talkshowet Lindmo som går på nrk. Det skulle være en greie om Utkant programmet som jeg var med i, og de ønsket at jeg skulle sitte i publikum så Lindmo kunne spørre meg tre- fire spøramål. Så da ble jeg fløyet ned til oslo, og fikk rom på Grand.

Når jeg kom på Grand, hadde jeg verdens største joggebokse på, og altfor stor bag i forhold til meg selv. Damen i resepsjonen så ikke ut som hun helt trodde på meg når jeg sa jeg hadde rom der, men hun fant meg til slutt på skjermen. Jeg fant ut at dette er muligens et hotell der jeg ikke burde spise sjokolade på sengen til jeg sovner, slik som jeg gjør på alle andre hoteller der smeltet sjokolade-flekker over alt på lakenet er en gjenganger når jeg har vært gjest. 

Hotellet var stort og fint, men jeg synes rommet luktet rart. Kanskje så gamle rom lukter litt rart, folk har jo tross alt gjort mye merkelig oppigjennom årene på hotellrom, der luktene blir hengende igjen i vegger og gulvtepper.

Når jeg skulle spise frokost på grand, var jeg forberedt på bacon, egg og bønner, og gledet meg villt! Når jeg kom inn der frokosten ble servert fikk jeg både bakoversveis og hentesveis. Der var alt fra små lekre bakverk dyppet i sjokolade, til allle mulige slags syltetøy, pålegg, frukter, drikker og en egen kokk som sto å stekte maten du ville ha. Dette gjorde meg så satt ut, at jeg endte opp med et fat som inneholdt noen skivede stykker med agurk og gulrot, og et glass melk. Jeg satt å så ned i tallerkenen min å tenkte “hva i helvete..!”, men forfjamselsen av all maten de faktisk hadde der gjorde at jeg spsiste opp agurken og gulrota, og tuslet litt småforvirret opp på rommet igjen.

Når det kom til hele Lindmo showet, så sleit jeg som faen med hva jeg skulle ha på meg, det er jo ikke alltid at slibrig utringning og lårkorte skjørt er like lekkert, så jeg raidet hele Tromsø på onsdag i min søken etter et litt mer “modent” antrekk. Jeg tror jeg klarte det til slutt, og det ble litt uvant, men jeg syntes det var fint.

Når jeg kom til NRK, var det helt fjernt å være meg. Folk kom å tok meg i hånden og sa de hadde gledet seg til å treffe meg, at jeg var “rosinen i pølsa”, så jeg følte meg jo som den stjerna. Litt nervøs, og veldig sulten, prøvde jeg gire meg opp på frukt og sjokolade, mens jeg hilste på mange nye mennesker.

Jeg fikk beskjed om at selv om jeg bodde i Langfjord, var det viktig at jeg bare nikket pent og var enig i at jeg bodde i Tappeluft, for ordens skyld, og det er jo greit, har jo vært mye i Tappeluft i min ungdom ettersom jeg hadde kjæreste der, pluss at verdens beste scooterløype starter ca der!:)

Hun Anne Lindmo kom å ga meg en klem og sa jeg var like glad og spretten som på tv, og det var jo ganske morsomt! Før jeg ble sminket, ble jeg vist litt rundt i studio!


Fancye greier altså! Jeg kan love deg at den stolen jeg måtte sitte på var så vond og jævlig, at etter ti minutter trodde jeg at jeg skulle dø! Jeg var bombesikker på at rumpebeinet mitt var på tur å skjære seg ut av selve rumpekjøttet mitt, og jeg konsentrerte meg HARDT for å ikke bryte ut i et smerteskrik eller skjære stygge, stygge grimaser! Før programmet begynte, hadde vi alle satt oss på plassene våre og fikk varmet opp latteren vår. Når Lindmo kom å sa hvilke gjester som var der i kveld, introduserte hun også meg som Tappelufts store datter, og når jeg da skulle reise meg opp fra den grusomme rumpedreper stolen i mine 15cm høye hæler, så jeg nok mer ut som en dritings oter på stylter, enn en lekker babe fra utkantstrøk.


Småhappy og nervøs!


Denne lekre damen skulle sminke meg! Jeg sa hun bare skulle peise på, var tross alt ikke hver dag jeg ble sminket av profesjonelle!


Jeg satt å smilte å lo hele tiden, tror det var et tegn på nervøst sammenbrudd egentlig!


Anne Lindmo kom å ga meg en skål sjokolade jeg kunne mumse på, selv om jeg følte jeg gjorde jobben til sminkøren litt vanskelig der jeg satt med kjeften full av sjokolade og seigmenn, og drøvtygde som ei svær ku! Anne Lindmo var ganske morsom, hun pratet mye tull, og de andre i nrk snakket mye om “ligge i skje”, og å være naken fra navelen og ned. Av en eller annen grunn.


Hun hadde tilogmed pudret hendene mine så ingen skulle se det kolosalle skillet etter selvbruningen jeg strengt tatt ikke burde holde på med på egen hånd!


Her står vi! Kristoffer er kul, og det er jeg og!

Jeg fikk blomster fra nrk, og det var jo kjempeartig. De trødde jeg i baggen når jeg kom på hotellet i et vagt håp om at de skulle overleve flyturen hjem. Så når jeg kom til Alta ga jeg dem til mamma, som ble råimponert. Hun bare “Herregud det er jo Finn som har laget denne!”, jeg svarte bare “Finn hvem?”, “Finn Schjøll!” svarte mamma. “Hvem i helvete er Finn Schjøll?”, spurte jeg igjen. Så forklarte hun at det var han fra god morgen norge,  og da begynte jeg sakte men sikkert å forstå hvem hun pratet om. Så den puttet hun i en vase, og virket veldig fornøyd.

Jeg var ute å tok noen øl med en übersøt med venninne etter showet, og det var kjempemorsomt. Det var helt rart å bli gjenkjent i Oslo, jeg tenkte liksom at det ikke skulle strekke seg særlig lengre enn til coop i alta, så det var veldig gøy.


Crazy dame altså!


Her ligger jeg, dritsliten på hotellet, og nokså klar for noen timer søvn!

Det ble skikkelig stress med flyene jeg skulle ta også! Både ned til Oslo, og opp til Alta! På fredagsmorgen måtte jeg få venninna mi Trine til å smelle extensionene på meg, og superstresse meg ned til flyplassen, og der kom jeg for sent til innsjekk, og sto nesten og hoppet opp og ned på gulvet i innsjekkskranken for å prøve komme meg med. Da var den en veldig hyggelig mann som sa til damen som jobbet der “jeg tror du må hjelpe den stressa dama der”, og da fikk jeg komme med allikevel. Det var ikke sikkert jeg fikk bagen med, sa hun, men når jeg kom til Oslo dukket den opp på bagasjebåndet likevel. Heldigvis. Så takk, mannen i Alta på flyplassen, og Trine uten dere hadde jeg nok ikke kommet med flyet!

På tur hjem fra Oslo, feilberegnet jeg også tiden litt, og kom da også for sent til innsjekk. Heldigvis var det en snill mann i skranken som hjalp meg, pluss at jeg fikk snike foran masse mennesker i sikkerhetskøen slik at det gikk bra likevel. Det er slike opplevelser som gjør at hjertet måå jobbe overtid altså, man kjente godt at den lille pumpa gikk med turbolading for å si det sånn!

Jeg tok noen bilder fra showet, sånne…screenshots eller hva det heter, og de kommer her!


Der sitter jeg og vinker nervøst!




Jeg var faktisk så nervøs, at når hun hadde spurt meg spørsmålet, og gått opp så scenen igjen så hadde jeg glemt hva jeg svarte. Snakk om å ikke fungere når man er stressa!

Jeg tok også noen screenshots fra utkant der jeg må vise dere noe morsomt!


Så kommer det store spørsmålet, HVILKEN accessorie hører IKKE hjemme til antrekket mitt?

Er det:

a) Sneipen
b) Vinflaska
c) De hvite tennissokkene

Hahaha :p

Og så har jeg vært på en litt annerledes fotoshoot hos Photographer Rino Engdal, og her er en smakebit fra shooten..


Men nå skal jeg se om jeg får sove litt! God natt kjære leser, takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!


Bilder fra Finnebiffaften!

Hei og god søndagsformiddag kjære leser.

I går fikk jeg servert finnebiff av et vennepar på hytten deres, og det var utrolig koselig. Skulle ønske jeg også hadde hytte, men den måtte hatt innlagt vann og strøm. Jeg klarer meg ikke uten de to tingene. Jeg takler ikke utedo, følelsen av å se en kjøkkeninnredning uten vannkran gjør meg rastløs, og en vask med sluk som fører ned i en bøtte man selv må tømme gjør meg frustrert.

Men, hytta vi var på var utrolig fin, og jeg håper de inviterer meg på helgetur dit en gang!


Vegard møtte oss i døra med lys, for vi gikk 50 meter i blinde, og jeg holdt på å lede oss opp en skogsvei, som ikke var i nærheten av å lede oss til hytta. Tror ikke jeg får hovedrollen om Veiviseren kommer med en oppfølger akkurat.

 

Levende lys og koselig stemning!

 


Vegard forteller røverhistorier!

 

Pekå er dypt konsentrert og lever seg inn i fortellingene han får høre..


Jeanett hører etter hun også! Bare jeg som ikke tror på noe av det folk sier! Alle så så alvorlig ut!

 

Haha, jeg har jo adhd som vanlig!


Huttetur 🙂

 

KJempefornøyd! Her får vi den lekre 4-stjerners middagen!

Jeg begynte filme oss som i 4-stjerners middag programmet, når de skal gi hverandre terningkast, men selvfølgelig fatter jo ikke jeg hvordan jeg skal få satt filmene sammen, så jeg får desverre ikke lagt den ut her. Hvis det er et klokt hode der ute som kan anbefale meg et gratis video-redigeringsprogram, så setter jeg pris på det. Hver gang jeg prøver bruke windows movie maker, så forsvinner selve videoen, det er bare lyden igjen, så den forstår jeg meg ikke på.

 

Håper dere har hatt en fin helg allesammen!

Søstrene Sisters

Jeg har sånn en flott søster! Klarte forevige trynet hennes med kameraet mitt i sted, og her er litt av bildene vi tok..


 


Sjekk så langt hår den ungen har!

 



Det kan være vanskelig å sitte rolig på bilder!

 


Så fiiin!

 

Her er forresten den gode gamle bilen min! Den er opphavet til navnet mitt Mattilakken, og jeg savner den utrolig mye. Hver gang det kommer nysnø, så tenker jeg på denne med et smil om munnen,

 


Lovelovelovelovelovelovelovelovelove <3

 


Sexy photoshoot

I dag våknet jeg som jeg bruker å gjøre på alle andre dager. I full panikk. Jeg dro i hui og hast til jobb, akkurat som alle andre dager. Det eneste som var litt annerledes med denne dagen, var at en litt eldre mann, en kunde, sa til meg “Dæven du har fine mugger!”. Ja sa jeg, “jeg har øvd”, mens jeg så litt forlegent ned i gulvet. “Man ser jo aldri muggen dine når du går rundt i kjeledress på arbeid”. Jeg måtte le. Det er nok derfor jeg liker folk her oppi nord så steike godt. De er så rett frem, og sier akkurat det som faller dem inn.

En annen kunde sa at jeg og sjefen min kom til å være med på neste utgave av “skal vi danse”. Da lo sjefen, for jeg har fortalt han og vist ham noen av dansetrinnene mine, og de er ikke videre noe å skryte av. Jeg ser litt ut som Carlton fra Fresh Prince i Bel Air.

I dag ringte NRK for å høre hvordan det hadde gått. Det gjorde forsåvidt Finmark Dagblad også. Om du vil lese det så trykker du bare på linkene 🙂

Nrk lurte på hvordan det hadde vært at media hadde vært så fokusert på bildene av meg i veldig lite klær. Folk som har lest i media den siste tiden må jo tro at drivhuseffekten har vært ekstrem her oppe, slik at det er 20-30 varmegrader året rundt, ettersom jeg konstant vaser rundt i undertøyet. Eller at jeg rett og slett ikke har vett å kle på meg. Jeg bruker jo vanligvis å ha en del klær på, og for å gi dere lesere et innblikk i hvordan jeg ser ut med klær, tok jeg en sexy fotoshoot med meg selv i arbeidstøy når jeg kom hjem fra jobb. Jeg har brukt en del rekvisitter, for å “piffe” det litt opp, og jeg har heller ikke airbrushet bildene av meg selv, for nå vet jo alle hvordan jeg ser ut!:)


Matti i solnedgang

 


Oh yeaah, skrever like a motherfucker

 


ombapa boobie boobie

 


Klar til sexy intimfrisering med kantklipper

 

Insane in the mebrane! Det er noe galt med membranet. En gang gikk det hull i membranet i forgasseren på mercedesen min. Da gikk den veldig dårlig.

 


det er noe skikkelig P.I.M.P over dette bildet. Kan det være…crocsene mine?

 


Faster, harder, SCOOTER. Eventuelt automatisert belte-stressless


Noen røyker gress, andre klipper det. Jeg liker å se på at andre har klippet det.

 


Denne bilen slipper du bare inn i hvis du er syk!



Sheriffen i Langfjord. Og hesten!

 

Håper du ble så opphisset av disse bildene at kjønnssaftene renner som en lekk melkepakke. Er du ikke opphisset, håper jeg du synes de var utrolig fine, og vil henge dem opp på utedoen din.

Bilder av mennesker,dyr, og fjell dyppet i saltvann

Lexie og Pekå! Lexie er super-intens, og vil sitte fang hele tiden!

 


 

 


 

Max! King of the house!

 


Krapylet

 


Beyonce

 


Ønskebilde fra Rune Rudberg

 


Ønskebilde fra Rune Rudberg del 2. Tatt fra verandaen. Blir det noen ganger tsunami ehr så ligger vi tynt an.

 

Jeg har forøvrig forsøkt å lage litt mer system her på bloggen ved å legge forksjellige innlegg i kategoriene du ser på høyre side. Ikke perfekt, men litt mer oversiktelig enn før.

Matti på bærtur

En vakker dag tok jeg meg en tur i skogen. Jeg våknet altså den dagen med en intens følelse av Lars Monsen, og bare måtte bli ett med naturen. Jeg prøvde gå ut å rulle meg på gressplenen utfor huset, men det var bare ikke nok. Så da begynte jeg å gå. Og jeg gikk og gikk og gikk. Og når jeg hadde gått et stykke, gikk jeg litt til. Etter en stund hadde jeg altså klart å legge bak meg ca 200 meter. Men til mitt forsvar var det kanskje 4%  stigning, og det er nokså tungt, ettersom man må gå så sakte for å ikke få det omvendte av dykkersyken. Det er altså utstående ører og smale øyne og forvrengt luktesans. Så jeg gikk rolig.


Her ser man klart og tydelig hvor bratt det var. I tillegg var det sterkt solskinn som gjorde meg desorientert, og fikk meg til å ringe x-antall sextelefoner, der jeg forsøkte bestille peppes filmdeal.


Se på de store marshmallowsene! Disse må man ha en enorm flammekaster for å få smeltet! Det ser ut som gud har sittet og mumset marshmallows, så har posen ramlet ned fra fanget hans, og svære marshmallowser har bare dundret rett i bakken. Jeg sto å gnagde på en slik i masse timer, og jeg var ikke den eneste! Flere kyr hadde sett det samme som meg, og sto å spiste gigant-marshmallows de og!

 


Ser du noe mistenkelig med denne blomsten? Jeg tror nemlig det er en mikrofon. Jeg vil ikke påstå at jeg er paranoid, men når jeg finner kamuflerte mikrofoner i umiddelbar nærhet til guds frie natur, blir jeg skeptisk til om Norge virkelig er et så fritt land som de påstår. jeg tok meg alikevel tiden til å synge alle ABBA-låtene jeg kunne, og noen andre sanger jeg ikke kunne, inn i denne mikrofonen. Så tråkket jeg på den.

 


Jeg så mitt snitt til å rive av meg klærne og spise litt gress, og det var helt fantastisk. Gress gir jo som kjent veldig god melk, så nå venter jeg bare på å få skikkelig melkesprengte bryster så jeg kan lage råmelkspudding! NAM

 


Jeg spiste en god del flein-sopp, og trodde med en gang jeg var en busk, så jeg gjorde det busker gjør best, nemlig å buske.


Her fant jeg en eske med hai-pupiller, som sikkert har vært gjemt i skogen siden den kalde hai krigen, som herjet i 1930. Det ble felt ca 600 hai oppi skogen her, og de fleste var analfabeter, rødbeter og andre beter.

 

Jeg tok mange pauser oppi skogen, for mye friskluft kan jo som kjent ta pusten fra de fleste. Så da så jeg muligheten til å fungere som et solcellepanel, og ladet meg opp ved hjelp av solens energi, så jeg senere kunne dra hjem å stikke fingrene i stikkontaktene i huset for å drive diverse elektrisk utstyr.

 


Dette bildet av meg viser at jeg har skjøvet panneluggen helt til siden.


Dette bildet av meg viser at jeg har all panneluggen rett i ansiktet, og det er livsfarlig, hvertfall om man balanserer på en line som henger 30 meter over en vollgrav full av krokodiller og dørselgere.

Dette var en liten avstikker fra skogsfortellingen min, men nå vender vi tilbake til historien!


Jeg er allergisk mot pollen, så nesen min begynte klø intenst. Da stakk jeg fingrene så langt inn at jeg kjente langfingeren berørte lillehjernen min, og muligens en nyre, og det medførte en nasal blødning.


Til slutt ble jeg lei av å vandre i skogen, så jeg bygde denne kjøremaskinen av to joikabollebokser, litt hyssing, et gammelt mobil-batteri, en persienne og 600 engangs-gafler.

 

Så sånn gikk det! Takk for at du stakk innom, sees snart igjen!:)

Bilder fra bryllupsfest

Jeg var jo i et bryllup her for noen uker siden, og jeg syntes det var skikkelig flott å bli invitert. Det er nesten så jeg vurderer gifte meg, bare så jeg får gjengjeldt innbydelsen.

Festen var vellykket, paret ble godt gift, og jeg ble så dritafull at barnebarna mine kommer til å bli født med promille.

Her er noen bilder!:)

Denne karen klarte søle et glass hvitvin i veska mi, så sier han “heldigvis var det Mattilakkens veske!”, og jeg bare “ja jøss!”, han ble satt til å vaske ALT jeg hadde oppi!

 

Marie og Ida!


Brudgommen!


Flotte damer!:)


Meg selv i et klart øyeblikk.

 

 


Meg og Marie!

 


Meg selv igjen.

 

Det var en rask update på gammelt nytt, jeg har vært så insane trøtt i det siste, at jeg såvidt klarer å sitte lenge nok oppreist til å tømme min egen blære på toalettet. Nå er det over og ut, god natt 🙂

Climbing Kvænangens Everest

Hallo igjen!

På søndagen bestemte jeg meg for å gjenopplive en tradisjon fra barndommen. Å gå Mikaltindmarsjen. Mikaltind er en topp i Kvænangen på 492 m.o.h, som mange liker å paraglide fra. Jeg liker ikke å hoppe utfor høye fjelltopper i Mary Poppins stil, og basere hele min eksistens på at et stykke plastikk skal holde meg i live til jeg lander med beina i funksjonabel tilstand på bakken.

En gang i året er denne marsjen, der du går rett opp og ned, og mottar en medalje for strevet.

Det er lenge siden jeg har fått noen spesielle utmerkelser, medaljer og diplomer, så når jeg hadde sjangsen, var jeg bare nødt å gripe den.

 

The Target..Mikaltind

 


Agent Berit, fulladet av gadgets og hi-tech utstyr for å få oss til topps! Power-back-pack fylt med anabolt vann, hi tech klesplagg som preller av seg vann(!), infrarødt og helt vanlig rødt kamera og en sammenleggbra lomme-AK-47 i tilfelle vi møtte på dørselgere på toppen.

 


Helt til topps kom vi oss, og her chillaxer Berit, mens hun elegant viser oss e6’n som går gjennom Kvænangen. I Tyrkia tar fotografene bilder slik at det ser ut som du holder sola, mens her i Kvænangen holder vi bare hånda sånn at du ser nærmeste hovedvei. Fluktmuligheter må man ha!

 

 

Brannstigen utfor soveromsvinduet mitt. Neida, her er nederst i tårnet, og oppover. Tårnet ser veldig likt ut som Eiffeltårnet. Tror de må ha hentet inspirasjon herifra!

 

 

Her så jeg mitt snitt til å tigge noen kroner fra de andre som gikk marsjen. Tror jeg klarte få 24,50 i pappkoppen før jeg gikk ned, og da gikk jeg ned i forbannelse over at en gjerrigknark hadde gitt meg 50 øre. Hvis du gir penger som ikke er verdt noe så har du ikke gitt noen ting! Det står i bibelen.

Neida.

Her ligger jeg, møkkstolt av å ha gått HELE veien opp, uten å måtte få hjerte-lunge redning, organ donasjon, assistanse fra seaking eller forsvaret, blitt bært i bæresele  av Berit, ELLER bitt meg fast i lårhalsen på en forbipasserende gaupe, som sprang opp i panikk for å hoppe utfor paraglider-kanten for å bli kvitt klebe-demonen (meg). Ser du hvor stolt jeg viser fram medaljen? Jeg har hatt den på meg på butikken, og på arbeid, og når jeg henter posten, og hver gang jeg er på do sitter jeg og kysser på den og kaller den for min dyrebare.

 

 


Her omadresserer jeg all posten til en eller annen intetanende fjellboer. Egentlig ble jeg superinspirert av den tynne lufta så høyt oppe at jeg ikke kunne vente med å begynne skrive en roman. Denne romanen het “Moby, not just dick”

 

Se på denne flotte utsikten. Den har jeg laget selv.

 

 

Her er jeg på en skikkelig nedtur, eventuelt på tur ned, og det var litt trist. Jeg syntes det var noe veldig cocky og fint og kunne ligge helt avslappet på toppen og smile til de som kom pesende opp, mens jeg småivrig holdt fram medaljen så alle kunne se.

 

Det er fint at folk har kamera med på slike turer så folk får bekreftet at jeg også er i bevegelse avogtil.

God natt 🙂

Bilder fra Stockholm

Jeg og søsteren min startet den nye tradisjonen med å dra på ferie sammen i fjor, og når vi sier ferie, så mener vi å kjøre oss en tur. Denne gangen gikk turen fra Danmark og hjem, der vi tok en rask pit-stop i Stockholm for å kose oss sammen. Her er litt bilder fra turen 🙂


Silje spenner håret fast før vi skal ut å fly 🙂


Her fikk vi flyet til å stoppe litt i lufta så vi kunne ta en spasertur på skyene. Var veldig luftig og fint, og konsistensen var som en blanding av sukkerspinn og betong.


Vi gikk et stykke til sky-terrenget begynte flate ut litt, og da skjønte vi at vi begynte nærme oss danmark.


Her har noen i danmark gjort faenskap og laget en bru som slutter rett i havet. Det lå biler å duppet i havoverflaten overalt rundt. Nokså syk spøk.

 

Siden jeg og Silje hadde sånn “reiser alene” lapp rundt hodet, fulgte den dama du ser foran der, oss rundt omkring på flyplassen og tørket oss når vi hadde vært på toalettet og sånt. Veldig bra service.

Min supersøte søster!

 

Min supersøte søster har aldri sett et kamera før, og trodde sjelen hennes ble fanget inni kameraboksen når det blitzet.

 


Her går vi å trør og leiter etter ting vi ikke trenger. Heldigvis fant vi en hel masse folk, og det var bra, for de trengte vi jo ikke.

 


Denne sto i utstillingsvinduet til ei parykksjappe. Denne kjolen er BARE hår.

 


Stockholms fallossymbol

 


Silje er redd for broer som lyser om natta, og det var akkurat en slik bro vi støtte på ved Höga kusten. På bildet ser du at hun skalv så mye at man faktisk nesten ikke ser at det er ei bro. Og det er bra, for da kan Silje se på bildene i ettertid uten å bli like redd.


Hehe, jeg tror ikke alle menn forstår hvorfor denne var litt morsom?

 


Tøyer ut etter å ha cloudwalka hele dagen.


Silje blir bedre kjent med madrassen.

 

Starthjelp


 

Silje drikker nonchalant brus, og viser at hun ikke lar seg presse av voldsomme fallossymboler i sveriges samfunn. Jeg synes hun ser så amerikansk ut med caps!(?)

 


Jeg og Silje er så glad for at vi har slikt system. Det er aldri spesielt rotete der vi to er samlet. Begge ser også nødvendigheten av å ha både startkabler og alt av klesskift i umiddelbar nærhet av der man sover.

 


Her ser du at en av flyplassarbeiderne gjør seg klare til å hoppe strikk mellom flyene. Vi hørte ganske vagt “Ching-chong-chinamann- chinamann er død-trø!”


Verdens søteste lillesøster! Hun fikk alle de gode genene, men jeg er best av oss til å plystre, og det er da noe.


Meg

 

Og nå over til noe helt annet:

Her prøver jeg å kjøre motorsykkel for første gang! Det var helt jævlig skummelt.

God natt 🙂


EgoTrip

Jeg skulle egentlig skrive et innlegg om helgas utsvevelser, men siden jeg har glemt en kabel som jeg trenger for å overføre bilder fra digitalkameraet til pc’n, må det vente litt. Da hadde jeg bare bildene fra telefonen min, og gjett hva som var på de?

Meg selv.

Når man tilbringer hele uka uti en fjord der joggebokse og kjempestor collegegenser er “uniformen”, i tillegg til at jeg blir seende ut som en skitten tulling når jeg skrur på biler, så er det ikke så rart at egoismenivået på mobilkameraet når nye høyder når man faktisk orker pynte seg.

Jeg har vært i et bryllup, og i den anledning prøvde jeg pimpe meg selv opp noen hakk. Når jeg skulle velge hvilken av kjolene mine jeg skulle ta, så ble jeg litt usikker om jeg i det hele tatt skulle dra. Alle kjolene var enten skikkelig “julebord” eller “partytøs”. Men jeg fant en kjole som jeg ikke har brukt før. Eneste problemet var at når jeg skulle lukke den igjen, holdt den på å eksplodere i puppe-partiet. Så bestemte jeg meg for å ikke ha bh, for når boobsa flyter fritt, er det visst litt mer å gå på for trange kjoler.

Jeg tenkte jeg skulle prøve noe jeg har lest at stjernene i Hollywood gjør, nemlig å ta en bit sportstape under puppen for å løfte den opp og få kløft når du ikke bruker bh, noe jeg har sett at drag-queens også gjør for å skape en illusjon om bryster, men jeg tror helt ærlig talt at man må bruke sølvteip eller sånn brun pakketeip for å få det til. Jeg hadde riktignok ikke sporstape, men ganske tykk bandasjetape. Det hjalp ikke noenting, det eneste var at når jeg dro de feite tape-remsene vekk fra under puppene, kjentes det ut som jeg holdt på å vokse brystkassa eller noe i den duren. Faen tape på huden er jo råvondt å rive av. Så jeg droppet Hollywood trikset!

Uansett, mens jeg venter på å finne kabelen til kameraet slik at jeg kan fortelle om mine flauser fra helga, så slenger jeg ut dette bildet av meg, ferdig dollet opp, og uten tape 🙂