En vakker dag tok jeg meg en tur i skogen. Jeg våknet altså den dagen med en intens følelse av Lars Monsen, og bare måtte bli ett med naturen. Jeg prøvde gå ut å rulle meg på gressplenen utfor huset, men det var bare ikke nok. Så da begynte jeg å gå. Og jeg gikk og gikk og gikk. Og når jeg hadde gått et stykke, gikk jeg litt til. Etter en stund hadde jeg altså klart å legge bak meg ca 200 meter. Men til mitt forsvar var det kanskje 4%  stigning, og det er nokså tungt, ettersom man må gå så sakte for å ikke få det omvendte av dykkersyken. Det er altså utstående ører og smale øyne og forvrengt luktesans. Så jeg gikk rolig.

Her ser man klart og tydelig hvor bratt det var. I tillegg var det sterkt solskinn som gjorde meg desorientert, og fikk meg til å ringe x-antall sextelefoner, der jeg forsøkte bestille peppes filmdeal.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Se på de store marshmallowsene! Disse må man ha en enorm flammekaster for å få smeltet! Det ser ut som gud har sittet og mumset marshmallows, så har posen ramlet ned fra fanget hans, og svære marshmallowser har bare dundret rett i bakken. Jeg sto å gnagde på en slik i masse timer, og jeg var ikke den eneste! Flere kyr hadde sett det samme som meg, og sto å spiste gigant-marshmallows de og!

Ser du noe mistenkelig med denne blomsten? Jeg tror nemlig det er en mikrofon. Jeg vil ikke påstå at jeg er paranoid, men når jeg finner kamuflerte mikrofoner i umiddelbar nærhet til guds frie natur, blir jeg skeptisk til om Norge virkelig er et så fritt land som de påstår. jeg tok meg alikevel tiden til å synge alle ABBA-låtene jeg kunne, og noen andre sanger jeg ikke kunne, inn i denne mikrofonen. Så tråkket jeg på den.

Jeg så mitt snitt til å rive av meg klærne og spise litt gress, og det var helt fantastisk. Gress gir jo som kjent veldig god melk, så nå venter jeg bare på å få skikkelig melkesprengte bryster så jeg kan lage råmelkspudding! NAM

Jeg spiste en god del flein-sopp, og trodde med en gang jeg var en busk, så jeg gjorde det busker gjør best, nemlig å buske.

Her fant jeg en eske med hai-pupiller, som sikkert har vært gjemt i skogen siden den kalde hai krigen, som herjet i 1930. Det ble felt ca 600 hai oppi skogen her, og de fleste var analfabeter, rødbeter og andre beter.

Jeg tok mange pauser oppi skogen, for mye friskluft kan jo som kjent ta pusten fra de fleste. Så da så jeg muligheten til å fungere som et solcellepanel, og ladet meg opp ved hjelp av solens energi, så jeg senere kunne dra hjem å stikke fingrene i stikkontaktene i huset for å drive diverse elektrisk utstyr.

Dette bildet av meg viser at jeg har skjøvet panneluggen helt til siden.

Dette bildet av meg viser at jeg har all panneluggen rett i ansiktet, og det er livsfarlig, hvertfall om man balanserer på en line som henger 30 meter over en vollgrav full av krokodiller og dørselgere.

Dette var en liten avstikker fra skogsfortellingen min, men nå vender vi tilbake til historien!

Jeg er allergisk mot pollen, så nesen min begynte klø intenst. Da stakk jeg fingrene så langt inn at jeg kjente langfingeren berørte lillehjernen min, og muligens en nyre, og det medførte en nasal blødning.

Til slutt ble jeg lei av å vandre i skogen, så jeg bygde denne kjøremaskinen av to joikabollebokser, litt hyssing, et gammelt mobil-batteri, en persienne og 600 engangs-gafler.

Så sånn gikk det! Takk for at du stakk innom, sees snart igjen!:)