Ja så var det søndag igjen! På utsiden blåser det så gjennomtrekket lager en slags lav fløytelyd gjennom ørene mine, og på kjøkkenet ligger en svær kjøttklump i en kasserolle med vann. Mamma lager mat.

I dag er det i tillegg farsdag, noe butikkene har vært så vennlig å minne meg på de siste to månedene, og i går kjøpte vi en veldig fin marspiankake som det sto “til far” på. Nå er det slik at pappa ikke er hjemme denne helgen, og jeg sa til min mor at det ikke var noen hindring når man skulle feire farsdag, så kaka ble med hjem og fortært. Meget god farsdagskake.

Når jeg var mindre brukte pappa å hente meg på skolen avogtil når jeg var ferdig, så jeg skulle slippe å gå hjem. Når jeg satte meg i bilen spurte jeg alltid hva som var til middag. jeg fikk svar som “flambert ape med eple i munnen”, eller  andre merkelige svar, men det viste seg alltid å være noe helt annet.

En gang husker jeg å ha spurt om akkurat det samme og fikk svaret “fiskehode og reker kokt i suppe”, og når hjem kom inn døra hjemme, forventet jeg et annet syn. Denne gangen var han seriøs. Det må ha satt en ordentlig støkk i meg, ettersom jeg husker det den gang i dag.

 

Vi barna brukte også å være med på lastebilturer når vi var små, noe vi syntes var forferdelig fint. Det å levere meldingsboka til lærern med en forespørsel om noen fridager for å være med på tur var forferdelig stas.

Jeg hadde kjøpt meg en båndopptaker, og syntes det var moro og gå rundt å intervjue folk. Pappa måtte lide for dette en av turene. Jeg spurte han i ordentlig intervjuerstil om han hadde noen bra tips jeg kunne få.

Av en eller annen grunn, hadde han et par om bjørner som lød slik:

“Om du befinner deg i en skog med bjørner, og ikke vil bli angrepet, er det noen enkle grep som kan berge deg. Strø en ring av bjørnebær og blåbær rundt deg, for da tør ikke bjørnen gå innenfor den. Og om du endatil smører deg inn med honning å stiller deg inni sirkelen av bær, er du nesten garantert å få stå i fred.”

“Om dette allikevel ikke skulle være nok, prøv å se om bjørnen har unger. Om du dytter og slår bjørneungene så bjørnemamman ser det, vil hun bli så redd at hun kommer til å stikke av”

 

Når pappa sang, var det som regel “Du grønne glitrende tre, goddag”, og om han skulle fortelle oss en vits, lød den alltid slik “Det vaaar en gang et…. JULETRE!” og så kilte han oss til vi ikke klarte puste. Han brukte å si at siden vi lo så godt hver gang av den vitsen så måtte den jo bare være bra..

 

Søsteren min hadde vært med pappa på lastebiltur som liten, og en kveld sto de langt inni skogarna eller dalarna i sverige på en parkeringsplass. Rundt dem var det bare mørke og skog, og søsteren min som var mørkeredd, måtte selvfølgelig tisse. Hun sa til pappa at hun turte ikke gå ut alene for å tisse, fordi hun var så redd for spøkelser og skjeletter. Men pappa visste råd; “Ser du et skjelett skal du bare si til det at hvis det ikke kommer seg vekk, så skal du koke margebenssuppe av det!”

 

Pappan vårs er helt fantastisk han. Ikke bare er han morsom å kan mer enn selveste McGuyver, han er også en fantastisk støtte når man trenger en.

Gratulerer med farsdagen, pappa, du er uten tvil den råeste pappan jeg vet om!:)

 

Her kommer noe usammenhengende rot fra mitt forstyrrede liv per i dag!

Ja alt er da ikke bare slit og pms, legg alt surr til side, så viser det seg at livet bakker lydløst i bakgrunnen som en toyota prius i en sovesal. Og livet har jo mer å by på enn følelsesmessige berg og dalbaner. Gode venner foreksempel!

I dag fikk vi storflott besøk her ute i Langfjorden. Tre flotte madammer kom inn døren her, og gjorde kvelden helt fantastisk.

Min kjære satt og plaffet nazizombier på sin ps3,  mens vi jentene kaklet om både vær og vind. Egentlig kaklet vi ikke i det hele tatt om vær og vind, og jeg diktet opp mesteparten av det jeg fortalte om. Desverre er det vanskelig å fortelle troverdige løgnhistorier til mennesker som har en tendens til å kjenne en. Ingen bet på at jeg hadde sittet inne i fengsel i Mexico, og smeltet meg en frisørsaks i aluminium ved hjelp av å hule ut et par såpestykker, og andre lignende skrøner bet heller ikke på det oppvakte besøket.

Vi bestemte oss for å lage 1-2-3 muffins, og om du noengang har lurt på om et menneske klarer å fucke opp 1-2-3 muffins, så kan jeg fortelle deg at JA, det er utrolig lett å fucke opp noe så enkelt.

For når noe blir for enkelt, er det fort å gi faen i å prøve så hardt. Dette er et motto du burde ta med deg videre i livet. Det og “Den som venter på en fjott, venter forgjeves”

 

For det første er mine matematiske evner som angår målenheter, feks mål i desi, mili, centi osv, helt ute på jordet, og for det andre er min utålmodighet ikke-eksisterende til tider, og for det tredje så er jeg snar å finne på reserveløsninger om den opprinnelige planen ikke lar seg utføre. Og her er da oppskriften planen i dette tilfellet.

Man skulle tilsette følgende: 2 egg, 60ml vann, 25ml olje, 25ml melk.

Jeg, einstein og brainfein som jeg er, omregnet dette til:

2 egg, 6 dl vann, 2.5dl olje, 2.5dl melk.

Det sier seg selv at når posen med muffinsmix var beregnet til 9 muffins, ville denne røra på over en liter, bli nokså heftig til de 9 små formene esken inneholdt.

Så var det å google til man fant seg en omregner, og jeg takker gud og hver en postordrebrud i dette landet at internett har svaret på alt man ikke tok seg bryet med å lære når muligheten var der.

Inni alt dette, fant jeg ut at jeg manglet melk, men vi gjor det beste utav det, og trøstet oss med at en laktoseintolerant person ville mest sannsynlig også sløyfet melka, og heller bare hatt oppi litt ekstra vann og olje.

Trine tipset om at røra så nokså tynnflytende ut likevel, og foreslo at vi hadde bakepapir under formene. Bråkjekk som jeg er, nektet jeg først, men når Trine tipser om husholdningstabber jeg holder på å gjøre, vet jeg at hun har som regel rett, så bakepapir ble lagt under.

Her får du litt bilder fra “godiskokkene fra helvete kuker til kjøkkenet”…

 

 

Muffinsene på pakken var ikke helt det synet som møtte oss inni ovnen..

Du ser kanskje konditorens Quasimodo nede i høyre hjørne.

 

 

 

 

Pekå og Carina sørget for å holde nazi zombiene ute av kjøkkenet, ikke en jobb for sarte sjeler

 

 

 

Johanne, teamets plastikkirurg for bakverk, forsøkte redde de vederstyggelige muffinsjævlene med en dæsj glasur og litt mandler..

 

Og vips, det som så ut som djevelns verk, ble plutselig lekrere enn den flotteste konfekt. Hvertfall om man sto et stykke unna. Og så en annen vei.

 

 

Trine fra opprydningspatruljen, tok ansvaret i egne hender, og sørget for at kjøkkenet kunne passeres uten større psykiske ødeleggelser etter bakingen.

 

 

Showdown in little muffintown. Her lede muffins-i-form over flatkake-dært 8-4.

 

 

Dette er ikke en brennmanet eller en elgokse som er splittet i to av et helikopterblad. Dette er faktisk det som møtte meg nederst i ovnen da jeg åpnet døra. Det som er med muffinsrøre er at, som med mange andre grunnstoffer i form av gass, den er meget flyktig. Om ikke det dannes stekehinne MENGANG den er i ovnen, vil røren forsøke flyte loddrett nedover, og inn jordens kjerne. Noe du ser begynnelsen på her.

 

Såeh..Så jævlig kan det gjøres! Og smaken…ja den var..den var der. Over og ut, rompetut!