Har du alltid drømt om å sitte på med meg hjem? Ja nå kan du det! I min interaktive passasjer funksjon her på bloggen kan du nå få følelsen av å sitte på med meg hjem! med musikken på full guffe og de rosa xenon-lysa føles det AKKURAT som å sitte ved siden av meg i lexusen! Her mangler bare intens sigarettrøyk så er følelsen komplett! HOLD FOR ØRA!
(dette var mest for å prøve ut om jeg klarte laste opp videoer, og det klarte jeg, så neste gang blir det forhåpentligvis noe litt mer givende )
Det merkes godt at jeg har vært borte fra jobb. Jeg tror de to mongolide tullingene jeg jobber med har savnet meg så det holder for å si det sånn, for i dag når jeg kom på jobb, lot ikke “god-ordene” vente på seg. Det er faktisk mulig å la seg omringe av to tullinger, som mildt sagt sto i kø for å fortelle vitser på min bekostning. Jeg vet at det er deres måte å si at de er glade jeg er tilbake, og jeg må innrømme at dagen i dag var skikkelig morsom. Selv om han ene foreslo at jeg burde dra hjem å avslutte livet fordi jeg sover så mye.Jeg skal aldri mer være borte så lenge, de blir jo helt despo.
Men nok om de halvmongoe bygdetullingene 😉
Jeg leste en gang for mange år siden et ungdomsblad der leserne kunne skrive inn å debattere om hva enn hormonelle små hoder måtte engasjere seg i. Og da var det altså en jente som irriterte seg over priser på bind og tamponger, og syntes det var urettferdig at jenter som var utstyrt ufrivillig med indre blødninger en gang i måneden, måtte betale for noe som menn ikke måtte. Da var det altså en gutt som presterte å si at jenter skulle ikke klage, ettersom menn måtte betale minst like mye for uhorvelige mengder barbersaker og annet hårfjerningsutstyr. Newsflash: De jentene som sprader rundt med aerodynamiske legger og understell bl.a, er ikke født hårløse. Dette har jeg da altså tenkt på i noen år.
Man blir lei av å barbere seg. Jeg prøvde engang å investere i en ladyshave/epilator. Dette er da en barbermaskin for kvinner inkludert en hårnapper som man kan ty til om man ikke synes skjeggstubber er det beste resultatet etter en runde med ladyshavern. Så jeg prøvde denne epilatoren, som etter reklamen på esken visstnok skulle fjerne etthvert irriterende hår på kroppen med den største skånsomhet. Man måtte bare kontakte lege om rødhet og hevelse ikke ville gi seg etter et døgn.
Jeg trykket på knappen og satte den mot den ene leggen. Med en gang kjente jeg en dyp intens smerte som mildt sagt slo pusten ut av meg, samtidig som jeg brølte og prøvde fortvilt å få smertehelvete av en maskin til å stoppe, noe som ikke lot seg gjøre. Det virket som den opererte etter samme prinsipp som en vannmølle, slik at jo mer vann den fikk på skovlene, jo fortere gikk den. Bare med legghår. Så jeg er sikker på at om jeg hadde sluppet maskinen, ville den bare brøytet seg oppover så lenge den fikk fatt i hår, og mest sannsynlig ville den også nappe hårene ut av både ansikt og hode på tur rundt kroppen før den til slutt ville stoppe der man begynte. Skånsomt my ass. Man kan vel si at jeg fort gikk over til barberhøvelen igjen.
Så tok det noen år, og jeg tenkte at nå må det da være trygt å prøve ut andre produkter på markedet som mest sannsynlig ville være godt testet ut til nå. Hvem faen tillater vanlige mennesker å kjøpe kjemisk hårfjerning til hjemmebruk? Gale sosiopatiske professorer som runker til omslaget av Frankenstein boka/filmen? Joda selvfølgelig funker kjemisk hårfjerning bra på legger. joda, joda. Men jeg var da ikke bare lei av å barbere legger. Jeg hadde jo en lekeplass litt ovenfor bena som også trengte sitt. Så jeg smurte på kremen som skulle virke fem minutter før man skylte av og skrubbet forsiktig med den medfølgende svampen. Og fem minutter ventet jeg ikke, for etter et par minutter var jeg allerede på tur å få meg tredje grads forbrenninger i understellet, rett før en date jeg visste ville ende opp med å runde 3 base. Det ble hyppig smurning av aloe vera, mens jeg håpet på at vedkommende skulle melde pass denne kvelden og heller avtale en ny date. Noe som heller ikke skjedde. Hurra for lysbrytere..!
Så var det hallo til barberhøvelen igjen. Min trofaste, men nokså irriterende venn.
Helt til temaet “brazilian wax” dukket nokså ofte opp i vennegjengen min. Dette er da en voksing der man fjerner ALT nedentil, nesten helt opp til ryggen om det måtte være behov for det, og etterlater området nedentil glatt som en kunstskøytebane, klar til å bli akt på.
Først måtte man spare nok hår til at voksen kunne ta tak. Men jeg syntes ikke det fristet å ligge skreve naken foran en vilt fremmed i en skjønnhetssalong med bustete skritt, mens varm voks skulle bli smurt utover for så å røskes av på den mest sadistiske måten du kan tenke deg.
Så jeg tenkte at jeg skulle prøve et annet alternativ! Hjemme Brazilian Wax! Et sett bestående av en krukke spesialutviklet voks, med en eller annen liten flaske med noe magisk smørje i som skulle myke opp hår og hud og gjøre det hele til en helaften. Jeg varmet voksen, brente meg selvfølgelig på den, og smurte utover det stakkars skrittet mitt med et optimistisk smil rundt munnen. Kunne dette være løsningen etter alle disse årene? Litt magisk smørje som skulle gjøre dette til en lek? Jeg glemte selvfølgelig lese på pakken at man skulle smøre små områder av gangen. Der sto jeg og så ut som en slags grønn barbiedukke i underlivet av all voksen. Så skulle selve voksen rives av, og jeg tok et godt tak og reiv det jeg klarte. Jeg ramlet da i knestående på badet, og hadde klart å rive av ca 2 centimeter med voks, og lå med hodet i gulvet og brekte meg av smertene, samtidig som jeg tror det kom et par tårer.
Jeg klarte ikke, dette var det nærmeste helvete og en nær-døden-opplevelse jeg noengang har vært. Og det verste var at voksen lot seg ikke fjerne på noe annet vis enn å rive av. Så der satt jeg å brekte meg og plukket voks i timesvis, mens jeg slo hodet i veggen og angret på at jeg noensinne har tenkt tanken om at det finnes noen enkel løsning på å fjerne hår.
Kanskje jeg får prøve sette meg ned med laserpekeren min og lyse på hvert enkelt hårstrå jeg vil bli kvitt i 3 timer av gangen i et vagt håp om at det kan ha samme funksjon som laserhårfjerning, som desverre er for dyrt for meg. jeg har innsett litt vemodig at barberhøvelen er og blir det beste alternativet når det kommer til hårfjerning. Desverre.
Takk for at du stakk innom, jeg er tilbake med flere flauser så snart jeg kommer på de 😉
Ja jeg var jo selvfølgelig noe spent på hvordan resultatet ble etter shooten hos Isabel i Alta siden jeg var både bakfull og hadde et tv-crew tilstede, ettersom det ikke gikk så bra på gatebils test shoot når det var mer enn en tilstede. Men Jeg synes bildene ble kule, så her kommer de jeg likte best!:) Tusen takk Isabel Desireè Skog!:)
Som sagt tok NRK turen til Langfjord, og her kommer “rapporten” fra de siste to dagene..
Torsdag tok vi turen til jobben min i Badderen. Jeg har forøvrig verdens morsomste sjef, og syntes det var skikkelig kult at han stilte opp foran kamera med bergingsbilen og det hele. Det dukket noen lokale opp som sto å lo å pekte på meg, så ikke noe uvanlig den dagen for å si det sånn!
Etter litt jorring på jobb, gikk turen til Alta, for å vise litt bilstereo mekking med Bjørn Wilhelmsen, Christian Wahl og Even Aslaksen. Det var litt festlig å se at gutta som vanligvis er nokså tøffe i kjeften, ble litt stille når kameraet kom fram. Bjørn var sporty nok til å ta på seg mikrofon, selv om han var nokså beskjeden i forhold til hvordan han er til vanlig.
Jeg fikk meg også en tur på polet siden vi skulle ta en fest senere den dagen, pluss litt undertøy til fotoshooten dagen etter.
Jeg inviterte til fest i Langfjord i Casa Del Mattilakken, og både jeg, gjestene og tv-teamet var imponert over oppmøtet. Det var dritbra stemning, praten og latteren satt løst, og det virket som alle koste seg skikkelig. Jeg pyntet meg skikkelig, dvs rosa kjole og lange hvite tennissokker. Jeg tenkte jo ikke på at ikke alle vet hvor mye jeg elsker tennissokker, siden jeg faktisk synes at det er et must til ethvert antrekk, tilogmed kjole.
Når jeg drikker blir jeg alltid så jævla vill. Når kameradama skulle ta på meg mikrofonen, klarte jeg ikke stå i ro, så jeg ble stående å smådanse/trippe mens jeg pratet fort og masse.
Så hadde plutselig mange av oss hatt på oss, for jeg er jo så glad i hatter. Så jeg må ha sett bra rå ut, med rosa kjole, tennissokker og hatt! Det ble litt dansing på bordet, og vi fikk filmet at jeg lot som jeg tok programlederen bakfra. Villkokken Berit sto for opphoring av en god del grandiosa, og var med på å lage dritbra stemning.
Når kamera ble slått av, og merket at jeg ble noe overstadig godt humør, la jeg om til dongeribukse, ettersom jeg skjønte at jeg var for sprellete med beina til å klare se elegant ut med kjole.
Jeg skulle avogtil ønske at jeg ikke pratet så forferdelig mye når jeg drakk, for jeg tror kamera fikk fanget opp veldig mye merkelig fra meg.
I fem tida på morgenen var jeg helt knekt etter en morsom kveld, og jeg vil takke alle som kom. Så takk til
Meg
Bunte
Jeanett Taftø Simonsen
Vegard Taftø Simonsen
Jeanett Nango
Trond Vidar Kristensen (? :p )
Nicolai Kristiansen
Bjørn Wilhelmsen
Christian Wahl
Fred Reino Følstad
Tor Arne Nilsen
Villkokk Berit Bjørnholt
Trine Furnes Jensen
Og selvfølgelig de fra NRK som var med på å holde moralen nede og humøret oppe!
Jeg klarte å få tatt noen bilder mens jeg ennå var oppegående! 🙂
Meg og Freddis!
Tor Arne, Litt av kamerafolka 🙂
Trond Vidar, Nicco, Jeanett Nango, red-eye-crew!
Nicco, Jeanett Nango, Jeanett Taftø, Vegard Simonsen og Bunte!:)
Christian Wahl (som forøvrig ser ut som han ikke helt skjønner hvem det er som tar bilde), Bjørn Wilhelmsen og Trond Vidar
Fredagen kom Kristoffer (programlederen) og kameradama og tok en liten sjekk på formen og vi pratet litt og drakk brus og røkte i sofan hos meg. Jeg så nok ut som jeg hadde nettopp overlevd en atomkrig, for jeg følte meg utrolig sliten.
Vi startet mot Alta, der vi spiste på Alfa Omega, før turen gikk opp til Isabel Desireè Skog for en fotoshoot. var litt morsomt med både kamera og filmkamera under shooten. Isabel hadde sminket meg og ordnet håret, for jeg tenkte at etter gårsdagens utskeielser måtte det profesjonell hjelp til for å dekke over de verste sporene i ansiktet.
Det var forferdelig trasig å si hadetbra til gjengen fra NRK. Jeg syntes programlederen Kristoffer var skikkelig kul, og det var ganske trist å tenke på at nå som var blitt skikkelig kjent så var det på tide for de å dra. Kameradama hadde vært så stille pga hennes dedikasjon til ordentlig kamerastyring, men fredagen pratet hun som en foss. Det var morsomt, kul dame! Sjefen, Webjørn, var også veldig kul. Han jeg aldri husket navnet på, som gikk rundt med et 5D kamera, var ganske koselig, men han var så stille at jeg syntes det var litt trasig at han ikke kom å drakk seg full på torsdag, for da hadde man nok klart å få ut et par gloser fra han og.
De virket fornøyd med oppholdet her, og da kan jeg ikke si meg annet enn fornøyd selv. Det blir spennende å se resultatet til høsten når det kommer på tv.
Scooteren min som jeg har vært med på å bygge. Den fikk seg også en liten runde foran kamera, mens jeg holdt på å le meg ihjel :p
Og helt til sist og veldig random; her er en kake jeg bakte for en stund siden :p
Her er no stæsj jeg fikk fra NRK!:)som bikja har fått i oppgave å passe på :p
Jeg ryddet soverommet i går (igjen) i et håp om at nrk ville ta nye bilder av soverommet sånn helt tilfeldig. Selvfølgelig var de kjempefornøyd med at det så ut som noen hadde kapret en trailer full av klær, lastet den med C4 for så å detonere hele denne trailerklesbomba inne i et hus. Jeg vil ikke akkurat si at jeg ryddet forgjeves, siden man nå kan komme seg inn døra og bort til sengen i mørket uten å ende opp med livsvarige skader pga meg. Men det føles allikevel litt forgjeves siden ikke norge kommer til å se at dette var et tiltak som jeg ordnet opp i.
Dagen i dag var veldig morsom. Jeg viste dem det selvbygde vraket mitt av en scooter, noe de var veldig imponert over, men som ville fått enhver annen snescooterentusiast til å rynke på nesen. Scooteren har vel mer sentimental verdi enn markedsverdi, ettersom jeg mest sannsynlig hadde fått mer for den om jeg hadde solgt den i deler enn som et helt objekt.
Villkokken Berit hadde sagt klart i fra at jeg ikke fikk lov å ta de med på noe scooterkjøring av det ulovlige slaget, selv om det kanskje er det jeg hadde hatt i tankene. Jeg mener jo at min rett som fjording er på lik linjes med samenes, siden jeg også stammer fra et urfolk, og dermed kan gis disp til å gjøre hva jeg vil, selv uten disp.
MEN, Berit tenkte noen hakk lengre foran meg, og arrangerte det slik at vi fikk lov å være på crossbanen i Burfjord med broren hennes. Det var helt utrolig slitsomt, men veldig morsomt. Ettersom jeg ikke har kjørt så veldig mye scooter på egenhånd, ble det noe stivt og klønete, men det var allikevel en helt ufattelig morsom opplevelse, som jeg kommer til å kjenne på kroppen noen dager fremover.
Vi fikk servert mat og pratet masse tull med Berit, som selvfølgelig gjorde sitt ytterste for å lage bra show, og det var vanskelig å la være å le av den crazye kjerringa. Det var prat og sang, litt klimpring på gitar og god stemning, før vi tok kveld for denne gang.
Når jeg kom hjem var jeg bokstavelig talt på tur å sovne av idet jeg gikk ut av bilen, for dagen i dag var av det mere aktive kaliberet. Jeg fikk sovet litt, og når jeg våknet var jeg fortsatt så trøtt at jeg holdte på å spy. I tillegg var ryggen litt støl, og menssmertene inkludert en oppblåst mensenmage på størrelse med en badeball gjorde at jeg ble litt gretten, helt sånn overfladisk sett.
Jeg så meg forresten i speilet på tur hjemover i dag, og lo litt over at all fukten fra den tinte snøen hadde gjort sminken min noe herjet, og det at jeg såg så sliten ut, gjorde at jeg hadde et lite heroin-chique aktig look going on.
Håper iallefall dette blir bra underholdning for folket når det vises på tv, for dette er utrolig gøy å være med på! Jeg liker forresten crewet fra nrk bedre og bedre, og ser fram til å ta en fest med dem!:) Stay tuned for fler innlegg om min menssyklus og dagene med nrk!:) God kveld fra Mattilakken/ Slakkidotten!
Jeg skulle prøve et sunnere alternativ til kvelds enn middagsrester eller oreokake. Resultatet ble en kopp te med to knekkebrød som ser ut som kjempetynne sponplater. Mistenkelig nok, smakte de nokså likt sponplater. Noe jeg hadde for vane å innta før som en del av et variert men også lite velkjent kosthold.Det at jeg la noen skiver norvegia over disse treflakene gjorde heller ikke resultatet noe bedre. Noe som mest sannsynlig ender opp med at jeg drøvtygger meg igjennom disse to forferdeli trasige frøflakene, og allikevel varmer opp spaghetti og kjøttsausen med smeltet hvitost oppå og et glass cola til. Sunnere, my ass.
Dagen i dag var noe spesiell for min del. Aldri før har jeg fått et tv-team ramlende inn døra hos meg. Jeg hadde i forveien forsøkt å dekke over alle spor som kunne tyde på at det var jeg som hadde bodd i huset, med andre ord, ryddet så krampa tok meg. Men i slike situasjoner ser man fort at man kan aldri rømme fra sitt virkelige “jeg”. For jeg er nemlig ikke ryddig av natur, og klarer ikke ta på meg så store ryddeprosjekter uten å prøve meg på mange snarveier underveis. Selv om jeg trodde at jeg hadde gjort det kjempebra denne gangen. Til min store forundring hadde jeg faktisk dyttet mye rot inn på allerede ryddede rom, idet jeg gikk tom for ideer om hvor jeg skulle gjøre av alle klærne mine. Jeg har nemlig alt for mye klær. Et av rommene på loftet er oversvømt av klær. Ikke pent sortert og brettet, men rett og slett KASTET inn, for å ha en viss kontroll over hvor rotet i huset befinner seg. Jeg har aldri greid å kaste klær, og når noen tilbyr meg poser med klær, tar jeg imot som om det var den lekreste gave jeg noensinne kunne fått. Selv om det aldri er noe jeg hadde kommet til å ha på meg. Jeg tenkte at nrk sikkert ikke ville se soverommet mitt, noe de faktisk ville. Der hadde jeg gjemt alle klærne jeg ikke hadde rukket å legge inn i skap. Ettersom jeg akkurat har fått meg skap. Før det har klærne hatt en slags fast plass OVERALT, og det ble noe overveldende for meg og skulle ordne et system til alt dette. Selvfølgelig så det også ut som to ville gauper hadde slåss i senga, noe jeg faktisk tror stemmer.
Bortsett fra at folk i hele norge nå kommer til å se hvilket håpløst rotehue jeg er, så har det vært spennende. Folka som kom var skikkelig kule folk, med humor og godt humør, og hele pakka. En av de virket enten sjenert, eller så ville han drepe meg med en potetkanon når jeg sover. Er aldri lett å vite forskjellen der. Neida, men det var veldig avslappende at de folka var så lett å prate med, så dette tror jeg kommer til å bli ei artig uke! Siden programmet ikke vises før til høsten, skal jeg nå sette meg ned å studere eventuelle land jeg skal emigrere til om resultatet blir åndssvakt.
Men nå er jeg stuptrøtt, opp tidlig i morgen å showe! Go natt 🙂
Nå sitter jeg å gjør det jeg liker aller best. Snurrer på kontorstolen til svenske nrj’s webradio, med en kopp te og røyken klar mens jeg smeller ihop et rykende ferskt blogginnlegg.
Jeg våknet med en forferdelig smerte i magen. Som om jeg er på tur å drite meg ut om jeg hoster for hardt. For en liten tid tilbake var det et fremmed nummer som ringte meg. Fra gamle dagers paranoia, turte jeg ikke ta telefonen. Man kan si jeg ble noe forferdet når det sto at nummeret tilhørte NRK. Jeg begynte selvfølgelig tenke om dette hadde noe med lisens å gjøre. Men da jeg ringte opp igjen, viste det seg at denne karen fra NRK hadde lyst å ha meg med i nrk’s nye storsatsing “Utkant”. PR-kåt som jeg er sa jeg selvfølgelig ikke noe annet enn “ja”, og så begynte planleggingen. Hva skulle jeg vise dem når de kom, når skulle ditt og datt skje, ja, alt et barn med adhd ikke har sjangs å strukturere uten store mengder medisin. Desverre glemte jeg å ta store mengder medisin, og er veldig takknemlig for at de tok seg av det meste av hvordan/når ting skulle foregå, og at de faktisk hadde klart å bake mine forslag så bra inn i en tidsplan.
I dag kommer de. I dag. Og så skal de følge meg fram til fredag. Jeg har såvidt fått sove de siste nettene, jeg er så nervøs.
Jeg har vurdert tanken å være halvfull når de kommer. Dårlig tenkt. Valium er nok heller ikke aktuelt, da jeg tror det vil bli nokså kjedlig å se meg ligge som et tåkete fjols over hele sofaen mens jeg prater om absolutt ingenting.
Ikke har jeg tatt ned julelysene hjemme heller. Jeg hengte de opp i forbannelse før jul. Du skjønner, jeg har egentlig en helt intens høydeskrekk. Står jeg øverst i en gardintrapp får jeg automatisk en slags heroin-knekk i knærne, samtidig som jeg snøvler og stammer. Men jeg hengte altså opp julelysene i forbannelse. Trosset både høydeskrekk og skrekk for at stigen skulle tippe bakover og partere meg i serveringsstykker. Etter jul har jeg ikke vært så forbannet at jeg har gått til det skrittet å klatre masse meter over bakken. Så julelysene blir. De er tross alt LED og bruker ikke strøm. Så nrk vil se hvordan jeg har det, og jeg har julelys i mars.
Før helgen fikk jeg munnsår. Det er kanskje litt forfengelig å tenke på det, men jeg vil ikke at folk skal tenke at jeg er spedalsk når de ser meg på tv. Så jeg har gått rundt med en hvit bart av anti-munnsår-middel for å prøve bli kvitt faenskapet før de kommer.
Så skulle jeg farge håret. Men så er det jo det evige problemet jeg har at jeg er så satans redd for at det skal falle av pga alle de kjemiske behandlingene det har gjennomgått for at jeg skal se ut som en platinablond bilberger fra Langfjord.Så om ikke Norge tåler min 1cm lange ettervekst så får det til helvete bare være. Blir jeg altfor forfengelig iløpet av dagene de er her, står nå tross alt hårfargene klar i gangen.
MEN, jeg skal barbere legger og understell, for de ville være med på en photoshoot ettersom jeg det siste året har prøvd å slå gjennom som glamourmodell. Jeg vet ikke hvor seriøst jeg har tatt det, før nå. Jeg håper det at dette kan være et springbrett videre inn i underholdningens verden. Jeg liker å prate og showe. Men jeg har aldri hatt radiostemme feks. Jeg høres nemlig ut som en jente som har gått for lenge på steroider når jeg prater. Desverre. Selv om jeg er steroidefri. Og, for the record, heller aldri har brukt steroider. Men men, gud eller buddha ga meg denne stemmen, så det er vel meningen at jeg skal høres slik ut.
Men det skal bli fint å bli kvitt de lange legghårene mine. Det er bra sånnsett at de kommer, så jeg og barberhøvelen får hilst på hverandre igjen.
Jeg vasket arbeidsklærne mine her om dagen. Jeg vasker de alltid veldig varmt fordi jeg blir bestandig så utrolig skitten på jobb. Jobben som mekaniker er tross alt ikke verdens reneste jobb. I denne vasken hadde det altså sneket seg med en truse. Jeg vet ikke hvorfor, men regner med jeg har vært gjennomsauset av olje, for alt som hadde vært i denne vasken luktet skikkelig maskin/motor. Jeg luktet på arbeidsgenser og bukse, og tenkte “faen trusa lukter jo maskin!” og da brøt jeg ut i latter. Trusa lukter maskin. Folk som trener refererer ofte til seg selv som “maskin”. Så da tenkte jeg at det hadde vært litt arti om trusa mi hadde luktet slik etter bruk. MEN, nok om trusa mi, dette begynner å spore av til noe veldig merkelig og noe nervøst babbel kan det virke som.
Jeg har hatt et kraftig tilfelle av pms de siste ukene. Det er lenge siden jeg har hatt så kort lunte som nå. Det er også noe jeg har vært bekymret for at de fra nrk skal få gjennomgå. Jeg blir så utrolig kvass og sint, at den sinteste pitbull hadde nok krøpet under fire meter snø for å komme seg unna meg. Så i dag får jeg mensen. Er det ikke typisk? Hurra for alt. Jeg føler at Murphys lov er lite ute å går her før de kommer. Alt som kan gå galt, går galt. Eller er jeg oversensitiv for følelsen om hva som er galt før de kommer? Kanskje det er psykisk. Slik som det faktum at jeg ikke kan svømme når jeg ikke kjenner bunnen under meg, men svømmer helt fint ellers. Det er nok psykisk det også.
Men nå er det på tide å gjøre denne kroppen klar til nrk kommer til bygda. Iallefall får dempet den vannvittige sovesveisen som står ut av bakhodet nitt som et kråkereir som har vært utsatt for ørne-rassia.
Vi sees snart igjen, og ønsk meg lykke til som fremtidig g-kjendis!
og som vanlig, litt blogg-garnityr:
Kos deg gjerne med låta jeg har lagt til, den gjør meg hvertfall i kjempegodt humør!:)
