Ja det er jo ikke hver dag man får både trynet og navnet sitt på trykk i tabloidene, så jeg kan fortelle deg at det gjorde godt for denne pr-kåte lille gnomen. Jeg tok meg friheten til å scanne inn hver eneste jævla detalj som omhandlet meg, så akkurat DU min kjære leser skulle spare de 50 kronene det koster å kjøpe to aviser. Faen som prisene på aviser har steget, man blir jo ruinert om man er en seriøs kjendis og er på trykk hver dag og vil samle opp utklipp til sitt eget digge-album man kan ta fram når man blir litt emo en sen høstkveld. Flaks at dette bare gjaldt to aviser, med tanke på hvilket økonomisk vrak jeg er.

Her har anmelderen skrevet “Vel nærgående kan kamera bli, særlig i en unødvendig dagen derpå-scene”. Jeg tror han sikter til meg, for da så jeg helt hærja ut!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hihi, sjekk her! Jeg er den lure lille gnomen oppi høyre hjørne der med det halvfårete smilet! Eller nå hørtes jeg nokså uproff ut. Vi prøver på nytt.
Faksimilie fra Aftenposten tirsdag 9. oktober 2012
Profft hva? Er det forresten bare jeg som synes Aftenposten’s logo ser mer ut som Aftenpoften?

Faksimilie fra VG 9. oktober 2012

Her var vi så heldig å få et lite bilde av meg der jeg har kledt av meg nesten alle klærne, fordi BH’n min tok fyr. Alt papiret jeg stuffet den med, tålte ikke all friksjonen, og selvantente på et tidspunkt. På bildet ser du Kristoffer prøver fortvilt slukke brannen ved hjelp av et brannteppe han kaster over meg, som den gentlemannen han er.

Faksimilie bla bla bla samme som over.

HER har jeg overgått meg selv. Her scannet jeg først inn avisen som det tekniske vidundret det skulle vise seg at jeg var, for så å åpne bildet i et annet program der jeg NØYE tusjet inn med rødt det som handler om meg. Er ikke dette nøye pr-kåtifisering av meg selv? Jeg synes jeg har gjort en kjempejobb.

Så sånn er det! Litt av poenget med at jeg legger det ut på nett, er at når du ukritisk slenger ting ut i cyberspace blir de der for bestandig (tror jeg), så om 40 år når jeg skal vise dette til barnebarna til naboen min (siden jeg sikkert aldri kommer til å reprodusere), slipper jeg å rive fram en tørr, råtten gammel knirkete avis. Da smeller jeg bare trynet inn i cyberspace og huker tak i et 40 år gammelt blogginnlegg. Så hurra for cyberspace!

God kveld så lenge!:)