De siste to ukene har jeg virkelig fylt alkoholkvotene i kroppen for å si det slikt. Forrige helg var jeg på en slags bygdefest i Burfjord, også kalt Verddeturneringen. En fotballturnering med en avsluttende fest som jeg har hørt som regel ender opp med vold, dop, nye vennskap, og avsluttende vennskap. Vanligvis når jeg er ute å drikker, bruker jeg å få litt oppmerksomhet, enten fordi jeg er ekstremt høylytt, eller fordi jeg kler meg som om jeg kommer rett fra red light district. Men ikke denne gangen, og selvtilliten begynte dale sånn smått utover kvelden. Plutselig kom en vennligsinnet sjel og tilbydde meg en øl, og jeg var nesten ikke rukket å svare før Pekå bøyde seg over bordet og utbrøt “Hvis du prøver deg på noe, så synes jeg synd i deg!” i en truende tone til stakkaren med en øl ekstra. Jeg humret litt for meg selv, litt fordi jeg syntes synd i denne fremmede mannen, og litt fordi jeg tenkte at folk kanskje ikke snakket til meg når denne noe fiendtlige mannen satt ved min side. Litt smigrende da!
På torsdagen tok jeg med en flaske whiskey til min gode veninne Berit, og tenkte lure i henne hele flaska, og slippe unna med et par glass selv, ettersom whiskey er noe dårlig. Hun har tydeligvis blitt forsøkt lurt før, for uansett hvor mye jeg insisterte, nektet hun påfyll i sitt glass, før jeg hadde drukket opp mitt. Og hun var tydelig mere herdet enn meg, for det tok ikke lang tid før jeg mistet mye fokus, og kjente meg noe svimmel, mens hun sprang rundt og vasket og styrte, gestikulerte og fortelte om ting, uten å virke noe som helst bedugget av den horrible væsken i glassene. På et tidspunkt trekte hun meg med inn i en gammel fjøs, og fortalte høyt og bredt om livet i fjøs for x antall år siden. Så gikk turen gjennom et strømgjerde, og rett bort til 4-5 hester. Jeg er egentlig livredd hest, men whiskeyen fikk meg til å bli helt cowboy, så jeg klappet hesterygger som om det var store piano. Hvis du kan se for deg hvordan pianospillere spiller piano når de overdriver skikkelig. Sånn så jeg ut atmed hestene. Den ene hesten så litt ut som batman, for den hadde en slags drakt på seg. Foran øynene hadde en grå maske, og jeg var den eneste som syntes det var litt merkelig, noe som også fikk meg til å tro at jeg var den som hadde blitt verst bedugget av whiskeyen. Hesten hadde visstnok på seg denne heste-batman drakten fordi den ikke tålte mygg.
Jeg fikk også se en heste-tisselur, noe som var en fryktinngytende opplevelse, og da moonwalket jeg bak noen jenter som sto der, slik at jeg ikke ble en ufrivillig deltaker av en slibrig mexico-basert dyreporno opplevelse.
Fredagen drakk jeg noen øl og endte opp med å fortære en halv tørrfisk. Når jeg våknet på fredag, følte jeg at jeg var helt tørrfiskbefengt. Tørrfisk lukter jo helvete, og smaker ikke akkurat bedre, men ølet hadde heldigvis bedøvd både smakssanser og hjernen min. Jeg turte nesten ikke rape på fredag, i frykt av at noen skulle tro at jeg hadde hadt en dårlig lesbisk opplevelse i løpet av natten.
Lørdagen spurte mamma meg om å bli med til Alta for å drikke et par glass vin med henne og en venninne av henne, for så å dra ut på byen. Jeg takket pent ja, og heiv meg på flaska. Å høre voksne prate om festing er bestandig like rart. Man tror mange ganger at foreldre slutter å gjøre ting den dagen de blir foreldre, men det stemmer overhodet ikke. De er bare veldig flink å ikke prate om sånt med barna sine. Fantastisk egenskap!
Når vi kom ut, ble jeg rett og slett overrasket over menns elendige forsøk på å sjekke opp. Hva har skjedd med verden?
Det første som skjedde var at to godt voksne menn, og en mann i fornektelse om hvor gammel han var, og like stor fornektelse over kroppen sin, satte seg ned. Den ene mannen var hyggelig, og pratet en del med mamma og meg, mens denne mannen som tydelig hadde på seg en mental skjorte han ikke helt passet, virket som om han hadde inntatt litt for mye kokain for hva som var godt for hans ve og vel. Hans elendige forsøk på å sjekke opp, gikk ut på å snakke nedsettende på en måte slik at vi hørte han, men allikevel forsøkte han få med seg navn og slikt, bare uten å se på oss lenge av gangen. Vanskelig å forklare, men denne fyren virket så utrolig herslig, at jeg fikk helt creeps. Så da jeg så noen kjentfolk, spratt jeg opp og gikk for å prate med dem, lenge. Da gikk denne klysa og det var mulig å kose seg med mammas selskap igjen. En liten stund i alle fall. Helt til en annen godt voksen mann kom med et, om mulig, verre sjekketriks. Han så meg dypt i øynene og sa “Jeg ser barndommen din. Jeg ser hvem DU er”. Jeg nikket på en slik måte at han kunne se at han allerede nå, hadde ødelagt hele førsteinntrykket sitt totalt. “Du er usikker på deg selv” fortsetter han. Jeg svarte “Vil du at jeg skal bli imponert? Du trekker jo en ganske generell greie her, ettersom 90% av alle kvinner er usikre på seg selv”. Han fortsatte med et slags småpsykotisk dr.Phil opplegg som gjorde at jeg fikk små glimt i hodet av hvordan jeg kom til å se ut mens jeg lå partert i småbiter i kjelleren hans, mens han prøvde gjemme deler av meg i betongen slik at jeg ville bli en del av husets konstruksjon. Han må ha sett hvordan jeg forsiktig forsøkte moonwalke fra han med et stivt smil rundt munnen, for plutselig sier han “altså du er pen, men jeg er ikke her for å sjekke deg opp”, da svarte jeg pent “Jeg er heller ikke her for å bli sjekket opp”, før jeg smilte pent og gikk derifra, utrolig lykkelig for at jeg slapp unna kluter med kloroform, eller piller i drinken.
Hva har skjedd med et vanlig “Hallo”, framfor disse slibrige måtene å starte samtaler på? Ingen varige vennskap eller forhold starter med slike åpningsreplikker? Jeg blir rystet, og tenker at hvis det er slik folk har blitt, er det ikke rart at jorda er på tur å gå under.
Heldigvis er det ikke bare slike folk i Alta, og jeg har mange flotte venner i den lille byen, og hengte meg på nettopp en slik utover kvelden. Jeg og Kine gikk fra bar til bar, og pratet med folk, og til slutt satt vi å danset mens vi satt på city scene. Hvem sier du må stå for å danse? Med de skoene jeg har en tendens til å ta på meg når jeg går ut, ser jeg mer ut som Carlton fra Fresh prince of bel air når jeg danser, framfor en sexy berte, så jeg prøver å sitte mest mulig og heller bare se ut som en sittende Carlton fra fresh prince of bel air når jeg danser. En som satt ved siden av oss sa plutselig helt stille “for et ekstremt energinivå det er på dere”, og da måtte jeg ta meg en flir, eller le litt som det heter.
Søndagen gikk til å bite negler og skjelve på sofaen, slik som nervevrak gjør etter for mye alkohol. Så nå blir det lenge til neste gang!
Jeg kjøpte en kjole hos Trine, som hun hadde kjøpt som jeg frekt nok bare overtok for en sum penger, fordi den var rett og slett nydelig og ikke minst rosa, og prøvde få mamma ta bilde av meg for å kunne legge på bloggen, men mamma og touchtelefonen min var en stor mislykket kombinasjon, så det ble the same old bilde i speilet, som alle synes er så kult. Før i gamle dager husker jeg at vi brukte selvutløseren på noe vi kalte digitalkameraer, men det er vel et fåtall mobiltelefoner som klarer stå på høykant nå for tiden.
Men her er iallefall bildet, og mange andre bilder fra den siste måneden!:) enjoy!
Man ser på uklarheten at fyllanervene kom tidlig på lørdag. Skjelven, ja!
Fra torsdag, Berit poserer bak glassene fylt med den reneste ondskap.
Meg igjen!
Meg og søsteren min når vi skulle på verdde-festen i Burfjord!
Jeg elsker jo rosa, og her har jeg montert rosa led i instrumentene på bilen min!:) kult hva?
Jeg har forøvrig også montert rosa xenon, rosa ledstrip og rosa parklys! <3 HERLIG!
Her prøver jeg for første gang å kjøre stor motorsykkel, og det kunne gått galt på så utrolig mange måter. Når jeg kjører firhjulingen min, føler jeg kjempetrygg fordi den har tross alt fire hjul, og er dødskul å kjøre, men her rakk jeg såvidt ned, og svingradiusen var så dårlig, at jeg feilberegnet litt når jeg skulle svingeog sånt, og endte mange ganger utpå grusen, framfor asfalten, og alt føltes litt skummelt. Tror ikke jeg kunne hatt så stor motorsykkel. Ikke før jeg blir høyere, og ettersom jeg ikke har vokst noe særlig de siste 13 årene, så tviler jeg på at jeg noen ganger kommer til å bikke 170cm.
Men nå skal jeg springe i ring gjentatte ganger rundt huset og se om jeg finner sjokolade og sånt, så vi får heller “blogges”, som det så pent heter! Takk for at du tok turen innom!:)