Hallo alle sammen!

Det går lang tid mellom blogginnleggene for tiden, ene og alene fordi humøret mitt har vært svært varierende den siste tiden, og det jeg da hadde klart å ytre frem her, hadde vært av så depressiv karakter at de fleste hadde blitt emo på flekken av å lese.

I dag har jeg vært å trent. Man må begynne rolig, så først trente jeg rygg og armer, og 6 måneder senere, altså i dag, trente jeg bein. Om ikke resultatene begynner å vise seg snart, så må jeg ty til steroider. Eller silikon. Når jeg var liten, leste jeg i et donald blad i en liten fakta-boble at en sumobryter som var for lav til å konkurrere, fikk operert inn silikon på toppen av hodet, slik at han ble noen cm høyere. Drastiske tiltak kreves tydeligvis for å nå langt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har lest at trening utløser endorfiner. Det samme stoffet som utløses når man er forelsket. Jeg lurer på om det utløses med en gang man trener, slik at det får litt sånn “amors- piler” effekt, slik at den første du åpner øynene og ser på, er den du blir forelsket i. For mange store gutter jeg har sett på trening, står å beundrer seg selv i speilet, tar bilder i alle mulige slags stillinger, og er veldig opptatt av å ta på seg selv. Kanskje er det slik, at når de løfter opp den første manualen/vekten/whatever og ser seg i øynene i speilet samtidig som de trekker pusten dypt for å presse litt på, så raser endorfinene ut i kroppen å sender personen inn i en selv-ekstase ingen andre kan gi dem.

Så jeg tenker også begi meg ut på dette selv-elsk hysteriet atter en gang. Som du kanskje har lest, har jeg prøvd hundre og femti millioner ganger å trene, uten hell. Jeg prøvde foreksempel å snuse istedet for å røyke, for å bli mye sunnere, men har nå endt opp med å gjøre begge deler ganske så ivrig.

Jeg bestilte tann-bleking på nett, og ga opp etter 2 dager fordi blekingen ikke hadde gitt resultat. Tålmodigheten min er til å grine av.

Jeg betalte altså 500 kroner for et treningskort i dag, som varer helt ut året. Jeg kommer til å sage av meg et kne å spise corn- flakes av kneskåla om det viser seg at jeg brukte 500 kroner på å trene 2 ganger før jeg gir opp igjen på nytt.

Livet mitt er litt som en tragisk Bridget Jones parodi. Antall kilo jeg vil gå ned, antall sigaretter jeg har røkt pr dag i mitt halvhjertede forsøk på å slutte, og min håpløshet over det motsatte kjønn. Jeg i meg selv, er en håpløs romantisk-komedie-thriller-drama-action-grøsser som får meg selv til å ville grønsje hodet gjennom nærmeste benkeplate til tider.

Jeg fikk ordnet solarium på loftet her i huset mitt, til min strøm-leverandør sin store glede! Det er litt morsomt, men også skremmende kreft-fremkallende og ha et solarium på loftet.
Det er et nokså gammelt solarium, og for å få det opp trappene her i huset, måtte det plukkes helt fra hverandre. Nå er det litt rikkel-aktig, og siden jeg ikke hadde tålmodighet til å vente til det var helt ferdig, blir det sikkert å stå akkurat slik de neste 20 årene. Det har ikke dempere på overdelen, slik at den er altfor tung å løfte opp, og man får klaustrofobiske skrekkrykninger i lemmer og kroppsåpninger av å lukke den igjen, uten å sette noe mellom som kan holde overdelen på en trygg avstand med tanke på gloheite solrør og overlysten menneskehud. Plexiglassplata er sprukket på underdelen, så hvis man rører seg uten å tenke seg om når man ligger i det, kan brunfargen fort være det siste du når å oppnå i livet, idet du blør ihjel over 10 overhetede tannings-rør som ligger å halvkoker under overflaten.

Men jeg har prøvd det to dager på rad nå, og i dag fikk jeg masse fregner. Jeg får fregner av å være i mye sol, noe jeg alltid har hatet. Bestemor brukte spørre meg om jeg hadde solt meg gjennom en te-sil, så når jeg var i fjortis-alderen var jeg aldri i nærheten av sola. Jeg fikk ufrivillig en goth-look med mitt mørke hår og likbleke hud, og frykten for å skille meg for mye ut, gjorde at jeg kledde meg i mørke klær. Jeg så faktisk ut som en tulling nå når jeg tenker etter.

Siden jeg har brukt sommeren på holde meg inne å jobbe litt, så har det ikke gjort meg noe at det kun har vært drittvær. Det regner hele tiden, og drømmen om brunfarge virket nokså uoppnåelig, fram til solsenga på loftet startet, uten å sette fyr på hele sikringsskapet og loftetasjen. Fantastisk.

Jeg prøver også å gå ned til min trivselsvekt, og har det siste halvåret drukket så mye brus tannlegen nesten har brutt ut i intens break-dancing hver gang jeg åpner en ny flaske. Så jeg prøvde konferere med min personlige trener pekå, om hva jeg skulle gjøre for å klare trene og gå ned i vekt. Først sa han at jeg var nødt til å kutte ut all brusdrikkingen. Da slo jeg meg helt vrang, og fikk en slags hyperaktiv slangedans/apekatt lignende adferd, mens jeg hylte og ropte “NEEEI” og viftet med armene. Litt stor i øynene, sa han rolig “Du kan hvertfall kutte ned fra 1,5 liter om dagen til EN halvliter per dag”. Etter litt tenking sa jeg at det var greit, helt til han sa “Kanskje du da klarer å slutte helt med brusdrikking etterhvert”. Igjen fikk jeg disse apekatt-hyperaktive-klikk-bevegelsene, mens jeg rullet spasmisk fram og tilbake og ropte “NEEEI NEEEI NEEI!!!”, til pekå på nytt sa, “ok, EN halvliter om dagen!”.

Og det har gått høvelig greit, hvertfall med tanke på at den brusen man drikker når ingen ser, gjelder ikke. Jeg tok meg friheten til å forandre llitt på spørsmålet “Om et tre faller i skogen, og ingen hører det, lager det da lyd?”

“Om christin drikker en cola, og ingen ser det, er det egentlig noen kalorier i den da?”

Såå, med det, sier jeg god natt, sov godt, drøm søtt, deilig er jorden, og ha en fin natt 🙂