Ja da kan man vel si at jeg tok jomfrudommen på bloggen min.
Jeg ville finne ut hva denne "blogginga" dreide seg om, å hva er vel bedre enn å prøve det sjøl?
Så nå er jeg litt spent, tør jeg gi adressa til noen,så det faktisk blir lest? Vil vennene mine faktisk lese så mye av det jeg skriver at jeg faktisk orker å fortsette med dette? Og ikke minst, hvor lenge har jeg tålmodighet til å holde på med dette?
Jeg kjenner allerede nå en slags oppgitthet over å bruke bokmål når jeg skriver, noe som har blitt ganske uvanlig etter så mange år med sms'ing på dialekt. Jeg tror faktisk jeg kun bruker bokmål når jeg skriver søknader og formelle brev. Og når jeg skriver sms til min sjef eller far 🙂
Og så tilbake til min nye hobby. Jeg må innrømme, jeg er litt spent over å "forevige" mine tanker på en gratis blogg-greie. Men hva skal jeg med dette?
Er det her jeg skal lefse ut med detaljer jeg ikke orker skrive om i facebook statusen min? Skal dette bli min offisielle dagbok? Skal jeg bruke denne bloggen som en slags skulderletter for mine daglidagse problemer, gjøremål og irritasjonsmomenter? Skal jeg bare skrive akkurat det jeg føler for, uten å følge noen rød tråd som henter meg inn igjen når jeg er langt inni de finske skoger på tyttebærtur i det jeg forklarer noe jeg kanskje ikke helt selvforstår? Ja hvorfor ikke, alt i alt er det kanskje bare jeg selv som kommer til å lese dette. Så nå blir det tanketømming for alle penga, selv om dette er tilnærmet gratis, se bort fra tapt arbeidstid, tellerskritt på nett, slitasje over tid på pc utstyr osv.
O