Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt

031: Reise til en krigssone

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg bruker ofte reise fra en krigssone. Leiligheten min. Men avreiseturer fra hjemmet ender ofte med like mange hjemreiser.  For å beskrive leiligheten min, se for deg en container fylt opp med bøker, klær, kjøkkenutstyr, ting fra netthandelen, puter, pledd, verktøy, hvite tennissokker, colaflasker og døde planter. Nå legger du to kilo TNT på toppen i denne containeren å lar hele greia eksplodere. Hypotetisk sett, tåler veggene og vinduene og møblene dette, og alle tingene lander rundt omkring på de merkeligste plasser. Ja jeg har hatt et kjøleskap i gangen i et halvt år, ja tørkestativet sperrer for badet, og jeg har ikke sjangs å finne min egen  venstrefot om jeg skulle være så uheldig å plante den godt ned på gulvet, men jeg mener at litt rot gjenspeiler en filosof i arbeid. Og her velger jeg å legge til uttrykkene “Bedre med system i rotet enn rot i systemet” og min favoritt “Bedre med litt rot her og der enn et rent helvete”

Jeg søkte faktisk jagerpilotutdanning i militæret. Jeg ble kalt inn på sesjon, og troppet opp med godt humør og et stort smil om munnen. Scorte bra på tester, inntil jeg snakket med lege. Jeg fikk beskjed om at “Folk med adhd og skytevåpen går sjeldent bra sammen” jeg utbrøt “Så jeg får ikke fly jagerfly?!” de sa nei, og takket for at jeg kom, jeg ga mitt faste håndtrykk og sa med et smil “jaja, men dere har nummeret mitt nå, det er bare å ringe om det skulle bli krig!”

Det som er litt spesielt er at jeg veldig redd for å fly, og jeg har høydeskrekk. Men jeg har avogtil perioder der jeg føler jeg må gjøre ting jeg ikke burde.

032: Kjøre Porsche

Jeg har aldri vært noen stor fan av verken Porsche eller Lamborghini og alle de plakat-bilene. Faktisk tror jeg at de eneste realistiske målene jeg setter meg, har med biler å gjøre. Drømmebilen min er en hundgammel Mercedes 190 2.5 16 evo. Fantastisk bil med sjarm, sjel og personlighet. En bil er ikke en drømmebil før den har navnet ditt skrevet over hele seg.

Men jeg har prøvekjørt en bil langt over mitt prisnivå. Jeg fikk prøvekjøre en ganske ny Lexus med hybridmotor. Den var helt fantastisk å kjøre, sett fra en 60 år gammel pengegrisk tulling sitt synspunkt. Men nå er det slik at jeg og gasspedaler er et spennende fenomen. Jeg liker å kjøre biler der forbikjøring går like smurt som babyolje på en lekker mannekropp. Jeg har aldri hatt biler som går spesielt godt, men denne bilen hadde jeg 220 km/t på før jeg måtte gi meg fordi jeg syntes det var altfor uforsvarlig. Men det gjør noe med hodet når man hører at motoren synes dette er småtteri og bare purrer pent som en katt som legger seg til rette på et varmt godt pledd. Jeg brukte kanskje 10 minutterpå vill panikksletting av kjørecomputeren før jeg leverte bilen tilbake til selgeren.

033: Løpe New York maraton

Jeg har aldri vært av den løpende menneskearten. Jeg har latt dagens transportmidler ta meg fra A-B og flere tilfeller D også i mye høyere hastigheter. Men hunden min Evo er av den noe rampete sorten. Ser han en anledning i en ulåst dør, eller et åpent vindu, ja så stikker han. Og han løper fort. Så det er ikke et uvanlig syn å kjøre forbi leiligheten min å se ytterdøra på vidt gap, ei jente løpende for harde livet i sokkene på sneen, gjerne med mascaraen i ene hånda å håndkle på hodet og et stykke foran, en brun hund i full galopp med verdens mest tilfredse blikk i det lille hundetrynet. En gang i vinter hoppet jeg inn i en hage barbent med sjokoladekake i begge henda og landet over Evo for å fange han. Dette ser nok komisk ut, men for en som røyker bortimot 20 om dagen er dette sakte selvmord, og da snakker jeg ikke om sigarettene. Og sjokoladekaka, den var delvis til meg, delvis lokkemat til Evo.

034: Fly hangglider

Ingen har mer høydeskrekk enn meg. Det er jeg bombesikker på. Jeg kan ikke klatre opp på en kjøkkenstok uten å kjenne en svimlende prikkende sensasjon i hodet. Jeg mister all kroppskontroll over 1 meters tillegshøyde, og får en slags “heroinknekk” i knærne å holder meg fast i alt mulig rart, bare det ikke er meg selv.
Men jeg har latt meg feste fast i en sele med strikk å blitt sluppet fra en høyde jeg vanligvis aldri ville la meg droppe fra.
Det var i en fornøyelsespark full av folk i alle aldre, mest barn. I det jeg ble sluppet, tenkte jeg alt fra at jeg var verdens største idiot, til at om jeg overlevde dette skulle jeg faen meg aldri forlate bakken, og om jeg hadde husket å låse bilen. Men jeg hylte. Og ropte. Ikke vanlige skrekkfilmhyl, neida, dette var hardbarka nord-norsk banning på ekspert-nivå. I noen brøkdels sekunder virket det som at hele parken stoppet opp og forsøkte finne ut hvor disse salige glosene kom fra. Jeg har i ettertid ikke hatt noen som helst ønsker om å la meg spenne fast å oppleve fritt fall what so ever. det er en grunn til at jeg raver kun 165 cm over bakken og ikke har vinger.

035: Kvitte seg med minner

Jeg har brent bilder, banket sammen forlovelsesringer og forsøkt å smelte de på komfyren, knivstukket telefoner full av meldinger, gitt bort ting med fortidsminner, men denne bloggen er en fin måte å kvitte seg med noen overflødige minner som kanskje kan gi andre et lite smil om munnen 😉

036: Sitte ved cowboyenes bål

Jeg kan ikke egenhåndig starte en brann uten hjelp av 4 liter tennvæske. Men ingenting er som å sitte ved et bål som knitrer og gjør en stille skog eller strand om til noe mye mer magisk og beroligende. Jeg var mye i fjor høst på fisketurer med min eks og Evo. Det var utrolig koselig. Bare å sitte atmed et bål og fortelle skrønehistorier til hverandre mens turkniven skamferte nærliggende trær etter alle kunstens måter. Og jeg anser meg selv mange ganger for å være en nymotens cowboy til tross for min hest og ku-frykt.

037: Lære et instrument

Da jeg var barn spilte jeg piano og orgel og hele tangent driten. Jeg spilte ikke etter noter, men “spilte på øre”, og kunne klassikere som für Elise og toccata i D moll. Da jeg ble litt eldre tenkte jeg “nå må valget mellom nerd og hardbarka tøffing tas!” og jeg la fra meg hele piano opplegget. Veldig synd, for det er veldig morsomt å kunne spille.
I 4 klasse insisterte jeg på å være med i korps, og fikk utdelt en trombone. Jeg nektet å lære å spille ordentlig, og ville are stå å lage ulyder i den. Dette ble fort tatt fra meg.
For et par år tilbake ble jeg rammet av Guitar Hero bølgen for fullt. Det var så morsomt at jeg på pimpuls dro ut å kjøpte meg en gitar, og en “lær å spille gitar” dvd på tilsammen 1500kr. Jeg setter på dvd’n, og får beskjed om at assistenten til gitarlæreren aldri har spilt gitar før. Han viser henne tre grep, så kan hun spille alle sangene på dvd’n samtidig som hun synger av full hals. Jeg sitter ennå å lurer på hvor pekefingern skulle plasseres.  Gitaren kastes inn i en bod i ett år å selges for 500kr.

038: Lære en papegøye å snakke

Jeg har aldri hatt verken papegøye eller undulat. Men min far kom en gang hjem med 40 kyllinger og en hane og ville at vi skulle begynne å selge egg. Og det gjorde vi. Flotte høns ble det, brune å fine. Mens hanen var en svart og orange liten sak med sånn haukenebb. Jeg kalte hanen for Rocky, og lot han sitte på skulderen min når jeg kjørte traktor. Hønene hakket hverandre ihjel over tid, og minnet om Rockys bortgang er tydeligvis fortrengt. Men jeg husker at han alltid galte til feil tidspunkt, og det er nok derfor jeg er så døgnvill nå i voksen alder.

039: Vente på en venn

Nå er jeg verdens mest utålmodige person med verdens mest tålmodige venner. Når jeg vil ha noe gjort, skulle det vært gjort i går, og jeg eier ikke tidsbegrep. Det som for meg har virket som et kvarter, er i realiteten 6 timer. Ei fantastisk venninne av meg, Jeanett Taftø Simonsen, brukte å inviterere meg på fester i helgene. Til meg sa hun at man skulle komme rundt 19.00. Til alle andre sa hun 21.00-22.00. Jeg var allikevel den som kom sist, bestandig like overrasket over at andre kom før meg.

040: Få massasje

Jeg har aldri vært noen stor fan av massasje. Jeg kan gi det selv, men helst ikke få. Men jeg har sittet i slike massasjestoler, og hatt et noe nervøst ansiktsuttrykk i det “skinnstol-tomlene fra helvete” griper tak om nakken. Jeg går rundt i den tro at man ikke burde prøve løse opp de stivhetene jeg har opparbeidet meg i kroppen, ettersom de er med på å holde meg oppe og nå fungerer som avlastning for skjelettet mitt.

en rask  kopp te og litt røyk mens jeg koser meg til aerosmith på radio alta, så er det tilbake til

100 ting man må gjøre før man dør..Del 4