Da jeg begynte denne bloggingen for fulle mugger, i går faktisk, var jeg ganske kritisk til om dette bare kom til å bli en stor flause. I skrivende stund må jeg innrømme at jeg har blitt helt hekta. Jeg tenker på å skrive hele tiden, og vil ha flere å lese å den. Dette er jo faktisk nesten som et rusmiddel, og du vil at alle vennene dine skal være med på festen.
Jeg kom i en indre konflikt med meg selv, av alle mennesker i verden, der jeg lurte på hvor ærlig og oppriktig jeg skulle tørre være. Men når man skriver om seg selv, det man har gjort, sagt og holdninger man har til alt, tror jeg det er en ting som gjelder: gå all in. For jeg står for alt jeg har gjort, og tror de fleste kan se at dette ikke er til så stor skade for noen.

At man får gode tilbakemeldinger gjør at man vil skrive mer og mer, og panikken har faktisk allerede innhentet meg angående hva pokker jeg skal skrive om når jeg er ferdig å blogge til boka 100 ting å gjøre før du dør. Men jeg tror også jeg har mange rare historier på lur for fremtiden, for ingen dag er helt den samme, og det er alltid ting jeg husker fra dagene som går med et smil om munnen. Så da er det vel bare å fortsette med like stor iver som tidligere!

 

Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt

 

051: Feire il redentore

Dette er visstnok en festival i Venezia der de feirer pesten som forsvant for lang tid tilbake. Det er jo en smule merkelig synes jeg. Det er som at vi i Alta skulle begynne skyte raketter midt i mars for feire at man får utdelt gratis klamydia medisin. Det er kanskje noe alle synes er flott, men jeg vet ikke hvor fantastisk resten av verden synes det er. Så kan klamydiakurerte stå på en talerstol å fortelle om hvor fantastisk det var å bli kvitt faenskapet  fra forrige 16. mai feiring mens resten av altaværingene sitter på hver sin snøscooter i Alta sentrum og spiser tapas mens de ler og har konebytte.

Men for å finne en hendelse fra mitt eget liv må jeg atter en gang tolke dette på mitt eget vis.

Å feire illrøde tore

Nå kjenner jeg ingen illrød Tore, tror ikke jeg kjenner noen Tore i det hele tatt, men jeg har vært i Töre i Sverige vel flere anledninger. Å da var jeg ikke illrød, men manglet lighter. Jeg hadde hentet en ambulanse sørpå som jeg kjørte oppover herlige Sverige, og på et eller annet tidspunkt en natt gikk jeg fri for lightergass, ikke av ivrig sniffing, men rett og slett brukt opp. Det skjer meg stadig vekk, spesielt når jeg er alene og ikke har andre lightre.
Det var i alle fall tilfellet her, og jeg hadde kjørt i timesvis og tenkt at jeg ikke skulle stoppe for å skaffe lighter, men når jeg kom til Töre midt på salige natten var jeg så røyksugen at jeg nærmest sto på hodet i bilsetet å kjørte. Bensinstasjonen var stengt, så jeg la på fult firsprang inn i “bygda” med sykebilen. Etter litt overivrig speiding etter en levende sjel, får jeg øye på en superharry ungdomsbil fyllt med svenske unge karer. Jeg bråbremser rett foran bilen deres og sperrer veien å løper ut mot dem. De ser noe skremt ut, men står helt stille, jeg nærmest brøler “HAR DERE LIGHTER?!” noe de ikke skjønte, og begynte da en lettere VILL gestikulering med en sigarett i munnen. Til slutt får jeg fyr på røyken og setter meg tilbake i bilen og kjører lettet og fornøyd videre. Sykebilen hadde ikke sigarettenner om dere skulle lure på det.
Nå visste jeg at det var langt til neste anledning å få kjøpt lighter, så jeg fyrte på neste sigarett med en opprøkt sigarett, og den neste og den neste. Med starthjelpen jeg fikk i Töre, holdt jeg liv i sigaretter i 3 timer før jeg var så kvalm og tørr i halsen at jeg tenkte det fikk holde for noen timer, og kastet den snart døende sigaretten ut av vinduet.

 

052: Stemme i karnevalskostyme

Jeg elsker å kle meg ut, ta på meg en annen rolle. Hadde jeg vært mann, hadde jeg vært drag, garantert. Men i voksen alder er det vanskelig å kle på seg en kostyme å få andre å forstå at man ikke lider av en alvorlig identitetsforstyrrelse.
Men jeg har stemt, og jeg stemmer hver gang jeg har muligheten, selv når noe ikke stemmer.
Jeg og venninna mi Trine skulle stemme her for noen år tilbake. Vi gikk i hver vår bås og pratet høylytt og lo, det hele virket kanskje litt uprofesjonelt. Vi er begge frp velgere og det sa vi vel også noe høylytt om jeg husker rett. Men så var det slik at du skulle sette kryss ved flere av navnene for å gi enkeltpersoner ekstra poeng eller stemme frem eller vekk, eller hvordan det opplegget egentlig er. Trine var veldig bestemt på hvem hun skulle satse sine kryss på, og fortalte fornøyd hvem hun hadde gitt kryss til idet hun la stemmeseddelen i boksen. Da stopper jeg opp, og sier “men Trine, du har jo gjort feil!” Vi hadde vært så kjapp at hun hadde ikke lest ordentlig igjennom, og hadde nå x’et bort sin valgfavoritt, som de kanskje ville sagt på norske talenter, og heller gitt alle hun ikke ville ha ekstrapoeng.Trine spurte pent om hun kunne få valgseddelen sin tilbake fra den store metallboksen, men dette lot seg ikke gjøre.
Trine tok det hele med et smil, for alt i alt, så var det jo tanken som telte.

 

053: Gå uvasket

Nå er jeg glad i å føle meg nogenlunde ren og pen, men å jobbe som bilmekaniker gjør fort at man blir skitten. Og da snakker vi SVART.
Men jeg jobbet en stund som biloppretter, og nektet å bruke støvmaske når jeg pusset , fordi jeg så ut som en koalabjørn med diabetes. Så hver gang jeg snøt nesen så jeg på snørret i papiret hvilken farge det var på bilen jeg holdt på med.
En gang jeg var ganske liten, skulle jeg imponere en besøkende venninne med bestefars sauegård. Jeg hoppet bråkjekt ned i saueflokken i fjøsen. Det endte opp med at hele saueflokken fikk panikk og reagerte med å springe meg ned i tur og orden. Jeg husker at jeg hadde hvit genser og hvit bokse med rosa striper. Skikkelig polkagris.
Jeg gikk fortumlet hjem, og i stuen hadde mamma og pappa kaffebesøk. Jeg var flau og redd for å få kjeft, så jeg gikk i hemmelig-agent stil bortetter veggen da det var ryggen og baken som hadde landet ned i sauedritten, og fikk mamma til å komme i gangen. Jeg unnskylte meg med at sauene hadde angrepet meg fordi jeg hadde pekt på dem, på god avstand vel og merke, og rett og slett sprunget meg ned uprovosert. Mamma ble stor i øynene da hele min bakside var svart av sauebæsj. Herlig.

 

054: Treffe Dalai Lama

Nå vet jeg at dette er ganske usannsynlig, da jeg såvidt vet hvem Dalai Lama er.  Jeg prøvde sende “tlf Dalai Lama” til 2424 for å høre om det var mulig å slå av en kaffe, men jeg tror han har hemmelig nummer.
Jeg har ikke truffet noen som er mer kjent enn en vanlig gjennomsnittlig mann, og det er kanskje like greit siden jeg er fæl å begynne stamme når jeg snakker med fremmede folk. Rett og slett fordi jeg er sjenert, utrolig nok.
Men er det noen jeg kunne tenke meg å treffe så må det bli Espen Thoresen Værsegod Takkskalduha. Når han hadde radioprogram på kanal24 for noen år tilbake hørte jeg alltid på han i mine fancye hørselvern med radio på jobb. Jeg lo så høyt mange ganger at andre på jobben kom til rommene jeg var i med store øyne og spurte hva jeg holdt på med. Jeg begynner ennå å le høylytt av de tingene jeg husker. En gang begynte han å kjefte på en liten unge som var i studioet og mente det var uprofft å utgi seg for å være en annerkjent professor fra et universitet så kunne ikke ungen engang svare på de enkleste spørsmål. Man må kanskje ha hørt det selv, men nå er det slik at unger sier så forferdelig mye rart. Jeg har ofte fått meg en god latter av å høre barn fortelle om sitt syn på ting som skjer, og er stor fan av bøker med gullkorn fra barnemunn.

Jeg hadde ei venninne med en utrolig søt jentunge. Jeg skulle sette denne ungen inn i barnestolen i bilen, men hun insisterte på å sette seg inn selv. Jeg sto å lo litt i skjul når jeg hørte jentas frustrasjon og knurr når hun ikke fikk seg i dette barnesetet. Plutselig utbryter hun “helvete!” og haka mi ramlet i bakken. Jeg bryter ut i høymælt latter, rett og slett fordi jeg ble så overrasket. Jeg henter meg inn og spør hvem det er som har lært henne dette ordet. Hun svarer ikke, og jeg spør “Har pappa sagt det?” og hun svarer ja. Jeg spør “Når sa han det?” og hun svarer torsdag. Så spør jeg “har mamma sagt det?” og hun svarer ja en gang til.  Så spør jeg når hennes mor sa det. “Torsdag” svarer hun likegyldig. Da sier jeg “Torsdag var kanskje ikke noen bra dag?”, og spenner fast setebeltet. “Joda!” sier hun uten den minste bekymring angående bannskapstorsdagen.
Barn er herlig, så lenge de ikke er mine egne vel og merke.

 

055: Anlegge en hage

Jeg har pratet litt om min karriere innenfor å så forskjellige frø. Men det første jeg tenkte her, var at for noen år tilbake ble det veldig “in” med intimfrisering på høyt nivå. Jeg tenkte overraske en kjæreste med et rødt hjerte nedentil, og begynte å spare. Det heter vel kanskje heller å legge barbersakene på hylla.
Jeg satt å drakk øl med noen venner, og stemningen var bra. Tilfeldigvis får jeg tak i blekemiddel, og låser meg inn på badet, og begynner å bleke den fancye hageflekken min. Jeg springer rundt i huset med en hånduk rundt livet mens jeg venter på at blekingen gjør det den skal. Jeg går å skyller ut og har nå helt platinablondt understell. Jeg holder på å le meg fordervet, og går å drikker videre.
Det ble aldri noe av den rødfargen, men det var ganske spesielt å gå rundt med bleika understell, og jeg følte meg som Dennis Rodman.

 

 

056: Se Norge fra sjøen

Jeg har vokst opp i en fjord med flotte fjell på øversiden av huset, og fantastisk hav på baksiden av huset. Jeg kunne stå i romvinduet og se på solnedgangens flotte fargespill over hav og fjell. Det er vakrere enn alle kunstverk i verden, og må bare oppleves.
Når jeg gikk på skole hadde jeg ekstrajobb på en kafè, og det var mange ganger stille og rolig i ukedagene og det medførte også en del kjedsomhet. I ren mangel på impulskontroll, kastet jeg mobiltelefonen min inn i mikrobølgeovnen og slo den på. Jeg hylte og hoppet bak en av benkene i det blå gnister begynte stå ut av telefonen.

Jeg kontaktet forsikringsselskapet og fortalte med enorm innlevelse om en dramatisk redningsaksjon der jeg hadde reddet en liten jente fra å drukne i havet og hatt telefonen på innerlomma. Telefonen ble erstattet.

 

Nå er det en kjapp pause med mat og røyk før jeg fortsetter med
“100 ting man må gjøre før man dør del 6!” 😀