Som sagt, har jeg begynt å blogge til fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør”, og er nå kommet til punkt
057: Se nordlyset
Nordlyset er et fantastisk og fortryllende syn. Samene trodde visstnok at om man viftet med noe hvitt kom nordlyset og tok deg. Det trodde jeg selvfølgelig blindt på som barn, og det medførte at jeg sto å hylte som en gal på trappen og så opp mot nordlyset i det det så ut som det kom nærmere og nærmere.
Barndomshjemmet mitt ligger 50 meter fra hjemmet til søskenbarnet mitt som er 1 år yngre enn meg. Vi sprang over til hverandre rett som det var. Jeg er jo ekstremt mørkeredd og sprang gjerne mye fortere på kvelden enn på dagen når det var lyst. Min eldre bror var litt av en skøyer og fortalte meg og søskenbarnet mitt en horribel historie om at Djevelen selv bodde oppi skogen, og han var utstyrt med motorsag, og det var ingenting han elsket mer enn å komme ned fra skogen og drepe barn. Heldigvis er tydeligvis Djevelen utstyrt med en slags sikkerhetsbuffer. Broren min sa at om man ikke var ute mer enn 3 sekunder, ville ikke Djevelen med motorsaga nå å komme ned fra skogen for å drepe deg. Dette medførte jo at jeg og søskenbarnet mitt løp som gale mens vi telte lavt inni oss, og tårene trillet, og nervøse blikk ble kastet opp mot skogen idet vi klarte klore tak i håndtaket på ytterdøra.
Jeg synes kanskje ikke det er så forferdelig rart at jeg sover med lyset på, og er livredd mørket?
058: Se “les demoiselles d’avignon”
Det er et bilde av Picasso som selvfølgelig er kjempestygt. Fy faen, tilogmed JEG tegner finere på post it lapper når jeg prater i telefonen med nav! med blyanten i ræva å øya igjen. Nåvel, å overdrive er en kunst det og. Å male er gøy, men jeg kan ikke male noe som skal se ut som noe. En gang prøvde jeg male hvordan jeg hadde det. Bildet ble svart, selv om det va en av de fargene jeg ikke brukte.
Når jeg var liten lekte jeg og broren min “avis” på mitt rom. Det innebærte egentlig bare et slags trykkeri ved hjelp av maling og ark. Jeg ble derimot så ivrig at jeg malte gardinene i tillegg, til min fars store fortvilelse.
Når jeg fikk min første bil, en mercedes 190, kjøpte jeg to bokser lakk, og la meg i bilen med malingsrulle og pensler med alt av vinduer og dører lukket, og malte i timesvis. Her fikk alt gjennomgå. dørtrekk(!), dashbord,dører, tak etc etc. Når jeg åpnet døren, ramlet jeg ut, og følte meg noe diffus og svimmel. Jeg krøp bakkelangs tilbake til huset.
På videregående hadde en klassevenninne en gammel ford med stålfelger. Disse lakket jeg ivrig med en boks kromspray. Uten vaske først eller noe, så etterhvert som grus og sand ramlet av, ramlet også de nye fete kromstålfelgene av. Hengerfeste på min bil og buksa mi fikk også smake kromspray. Tekstil og kromspray er ingen bra kombo.
Jeg og en venn av meg som heter Magne, tok en gang og pimpet opp en mazda han hadde ved hjelp av en pakke elektrotape i ass. farger. Vi lagde viper-striper skrev “pussy wagon” i bakruta og andre fete detaljer. Det sier seg selv at dette var den råeste bilen i bygda så lenge det varte.
059: Konvertere
Når jeg var liten var jeg utrolig redd for å dø mens jeg sov. Jeg turte ikke ligge på rygg med hendene foldet på magen, i tilfelle Gud skulle ta feil av meg og en som var død, og da hente meg opp til himmelen.
Det ble mange våkenetter på meg og min mor!
Jeg ble aldri konfirmert, jeg sa til presten at i respekt for de troende ville jeg ikke lyve i kirken for pengenes del, ettersom jeg ikke selv trodde på Gud.
I ettertid har jeg følt meg litt dum da jeg stadigvekk tyr til å rope etter hjelp fra gud hver gang jeg er veldig mørkeredd eller spøkelsesredd.
Jeg har flere ganger bedt meg selv huske på å lære meg fadervår, men jeg glemmer det med en gang spøkelsestrusselen blir borte. Jeg skulle i tillegg hatt tak i nummeret til ghostbusters og en god exorsist i mange tilfeller.
Jeg tror at så mye rart som det er oppi hodet mitt, ville en religion i tillegg fått meg til å vippe av pinnen tenker jeg. Er nok best å ha troen på seg selv alt i alt!
060: Ta toget
Når jeg skulle hente en bil sørpå, tok jeg toget fra Gardermoen. Det jeg ikke visste, var at jeg var utrolig trøtt. Det kom som lyn fra klar himmel at jeg sovnet, for jeg er som regel redd for å sove foran fremmede. Jeg våknet av at en togmann spurte meg om jeg hadde tenkt meg langt avgårde, for her var siste stopp. Jeg ville ikke virke helt sesam stasjon, så jeg hoppet av etter en lang glose bannskap, stirret raskt på en togtabell som like så godt kunne vært en ukrainsk bruksanvisning til et røntgenapparat for bruk på gamle mokkasiner med smuglegods, hoppet i en drosje og endte opp med å betale 600 kroner ekstra for å komme til min destinasjon. Jeg tror aldri søvn har kostet meg så mye før. Man får jo et enkeltrom med frokost i en eller annen luguber bakgate i disse dager for den prisen.
Jeg kunne godt tenkt meg å ta toget en gang, og da mener jeg stjele det og ha det på plenen hjemme. Kanskje selge pølser eller stein fra en av vognene.
Nå er det natt for mattilakken 🙂
fortsetter i morgen med
100 ting man må gjøre før man dør..Del 7
🙂