Jeg hater å våkne sent. Jeg føler at jeg mister hele dagen, banner mens jeg ser for meg alt jeg kunne fått unnagjort, selv om jeg strengt tatt aldri gjør disse tingene når jeg våkner tidlig.

Så nå sitter jeg med kaffekoppen i hånda å er litt sur på meg selv. Og når jeg ser kaffen tenker jeg på alt det gode man kan ha til. Sjokolade, kjeks, belgisk vaffel, kaker, og tar meg selv i å le litt når jeg tenker på en diskusjon jeg hadde med min eks. Han synes jeg er rar, selv om han alltid understreker at det er på en positiv måte.
Vi så en film som het Land Of The Lost, med Will Ferrel, min yndlingsskuespiller, og i en av scenene kryper de gjennom ørkenen. Da utbryter jeg “åh, den sanden så ut som kjeks jo!”. Han sier at jeg synes jo alt jeg ser ligner på mat, og da kommer klassikeren “hva faen, synes du jeg er feit eller?!”
Jeg har jo selvfølgelig drap i blikket, men begynner å gapskratte da han sier “Nei det er ikke det jeg sier, men du sier at tv- bordet mitt ser ut som en kjeks, og taklampa mi ser ut som en mentos! Og nå sier du at sanden i filmen ligner på kjeks! Du synes jo alt ligner på mat!”
Joda jeg er glad i søtsaker, og har kanskje litt god fantasi når søtsuget nærmer seg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men tilbake til nåtiden 🙂 Jeg blogger som sagt til Fredrik Skavlans bok “100 ting å gjøre før du dør” og er nå kommet til punkt:

083: Gå inn i Kheopspyramiden

Hvordan skal jeg angripe dette? Jeg har aldri vært i nærheten av en pyramide, og strengt tatt har jeg ikke vært i nærheten av en trekant heller. Men jeg er racer på å lage mine egne fantastiske byggverk som mange ikke tør nærme seg, ikke engang når det dreier seg om mat.
Jeg har en vaffel spesial som kunne bragt fram like mange stirrende blikk som enhver pyramide, for de som har sett den reagerer med både forundrelse, avsky og nysjerrighet.
Min vaffel spesial lages slik: så mange vafler du tror du klarer på + noen til for å skape overvekt i magen, som deretter presser ned maten som er der, og lager plass til ennå mer mat. Vaflene smøres så med enten sjokoladesaus eller nugatti, legg på noen kuler is, gjerne litt banan og krem, hell over lønnesirup eller karamellsaus, legg på en ny vaffel, og bygg videre til du skremmer vettet av fastlegen din med alle karbohydratene. Spises med biffkniv og gaffel, og gjerne en kopp kaffe til. Kaffe er fantastisk når du spiser noe forferdelig søtt, fordi det virker som munnen nullstilles etter hver slurk, slik at du kan fortsette å nyte det søte hjerteinfarktet på fatet ditt. 
Kanskje min vaffel spesial på en måte er den moderne tids pyramide. Et fantastisk byggverk av mat som har tatt lang tid å bygge, krevd mye energi og fantasi, og inni skjuler det seg fantastiske skatter av den totale herligheten som ligger der, midt i kjøkkenørkenen, gyllenbrun og mystisk. men når du går inn i den, eller spiser den, utløses forbannelsen som ligger over slike godsaker, nemlig et mulig framtidig hjerteinfarkt, for høyt kolestrol og jæda jæda jæda. Du tar sjansen, uansett hva Kari Jaqueson sier.

084: Bygge en båt

Jeg kan jo ikke svømme med mindre jeg kjenner hav/ svømmebasseng bunnen med føttene. Gjør jeg ikke det, mister jeg alt jeg har lært av både crawl, brystsvømming og det hele. Da går jeg ned som en stein. Så oddsen for at jeg noengang skulle klart å bygge en båt som flyter er ikke sannsynlig.
Men jeg har en uvane med å brette papirbåter av alle kvitteringene jeg får tak i. Når jeg jobbet i butikk og det var fryktelig stille og det ikke var flere oppgaver og ta seg til der og da, begynte jeg med en slags indre konkurranse. Hvor små klarte jeg å brette disse båtene? Så da sitter jeg der og myser ned mot hendene med tunga på skrå ut av munnen og bretter så smått så smått. Dette ble jo til slutt en tvangslidelse jeg ikke klarte legge fra meg. Jeg tenkte på å brette båter hele tiden, og mengang en kunde ikke ville ha kvitteringen, brettet jeg en båt av den så snart jeg var alene. Til slutt klarte jeg ikke kaste de fineste båtene heller, jeg fargela de med markørtusj og tok vare på dem. Det sier seg selv at dette var på tur å bli et stort problem for meg, for om du har jobbet i butikk, vet du akkurat hvor mye kvitteringer dette dreier seg om. Og jeg må si at jeg tror ikke jeg var spesielt dårlig å brette, for det gikk ikke i veien for annet arbeid eller kunder. Jeg har ennå tendenser til å brette om jeg har litt smått papir liggende, så dette er faktisk farlig. Det er et problem som burde bli tatt alvorlig. Båtbrettings tvansgslidelse.

085: Gå en erindringstur

Jeg ble sittende å tenke nå, har jeg egentlig gått spesielt mye tur? Jo jeg har vel det. Men har noen av de egentlig betydd noe, eller hatt noen form for innvirkning? Og da kom jeg på to turer.
Her i Alta har vi en slags ordning som kalles tre topper tror jeg. Du går opp tre topper, stempler et kort, og får en t-skjorte med den überfete logoen av noen fjell og teksten “Jeg var på alle toppene” eller noe i den duren. Jeg bestemte meg for å gå disse toppene, og det endte jo opp med at jeg gikk opp og ned flere ganger daglig i flere uker. Jeg satt på toppen sammen med hunden min og likte stillheten og utsikten og brukte freden og roen til å tenke over tingenes tilstand. På dette tidspunktet skrantet også forholdet jeg var i, og det ble slutt den  sommeren.
Alle jeg kjente skulle drikke St hansaften, noe jeg ikke var i humør til. Jeg bestemte meg for å gå opp en av disse toppene akkurat den kvelden for å sitte der å fundere litt. En jeg var blitt kjent med nokså nylig da, bestemte seg for å droppe festen for å bli med meg å gå. Det var utrolig fint, helt stille og rolig, bare to venner på en topp som satt å pratet om alt mellom himmel og jord.

En annen gang måtte jeg gå i 4 timer for å komme meg hjem fra et nach jeg hadde vært på. Venninna mi pratet i telefonen med han som skulle hente oss, men når han ikke forsto veiforklaringen hun gav ham, ble hun så sint at hun slang på røret og det endte opp med at vi måtte gå. Jeg husker at jeg stoppet opp å så på en snegle som krøyp over den våte asfalten. Jeg løftet den opp og satt den på den andre siden. Nå er jeg usikker på om jeg egentlig gjorde den en tjeneste, eller gjorde veikryssingen til et helvete.

Nå må jeg ordne meg mer kaffe og en røyk før jeg fortsetter 🙂

I mens kan dere jo se om dere drar kjensel på personen på bildet fra Alteidet 🙂 svarer du rett vinner du to søppelsekker med tomgods.