Ja da er jeg kommet i min siste runde av “100 ting å gjøre før du dør” som er en bok av Fredrik Skavlan som jeg har valgt å blogge til. Det har vært utrolig morsomt, og har fått mye bra respons. Både kjente og ukjente har lest og kommentert bloggen, både på nett og in “real life”. Jeg har ligget på topp ti lista over bloggere i alta, noe som gjorde at jeg holdte på å ta back- flip i sofan. Jeg har også fått mail fra medforfatterne til Fredrik Skavlans bok, og synes det hele har vært kjempespennende.
Jeg tror ikke det blir vanskelig å fortsette å blogge uten denne boka, selv om det har vært fint å ha et slags system jeg kunne følge. Jeg sitter på nok tanker til å fortsette med dette i lang tid fremover, så her er det bare viljen det står på. Men nå fortsetter jeg med de fire siste punktene, så får vi se hva som skjer i neste runde 🙂 God lesning!:)

096: Sy rull

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Min bestemor lagde verdens beste rull. Og det sier jeg fordi alle i familien syntes det, untatt jeg. men jeg liker ikke rull. Jeg liker rullekake, og det har jeg lagd selv ved flere anledninger. Jeg hadde det på en prøve på hotell og næring, og da var fargen på kaka avgjørende for karakteren, og mens jeg var opptatt med å prate masse tull med en av mine klassekamerater, sto rullekaka mi å dro på seg en fantastisk brunfarge i ovnen. For rullekaker skal være gylne, ikke mocca brun. Nåvel, dette satte ikke en stopper for min indre konditor, som snappet rullekaka ut av ovnen, skjærte den i skiver, og pyntet hver eneste skive som en miniatyr bløtkake/ marsipankake. Sensorene under prøven syntes dette var en kreativ og morsom redning av en først antatt ødelagt rullekake.

En sommer jeg var alene hjemme, spiste jeg sjokoladekake hver dag. Jeg aner ikke hvordan jeg har klart det. Sjokoladekake til frokost middag og kvelds. Men jeg var ikke helt usunn, det gikk med en liter melk til hver sjokoladekake runde. Det er jo ingenting som er bedre enn varm sjokoladekake med iskald melk til, er det vel?

097: Gå i bunad

Jeg har aldri hatt bunad, eller festdrakt. Men jeg har aldri villet hatt det. Før var jeg ikke så begeistret for å pynte meg, og jeg husker min mors frustrasjon da jeg hadde tatt på meg noen lekre høyhælte åpne pensko, med hvite tennissokker inni, og jeg forsto ike hvorfor det ikke var akseptabelt med sokker til. Nå vet jeg jo bedre da.
Jeg synes ikke bunad er særlig lekkert, da det kan få den lekreste kroppen i bygda til å se ut som en bredhoftet, kraftig fjellbudeie. Men så er det nå smak og behag, og jeg tror ikke det er meningen man skal se ut som en catwalk modell i bunad.
Men hvorfor ser alle kroppstyper likedan ut i bunad? Det er jo et festplagg som brukes i tide og utide, og du trenger bare kjøpe èn, som varer hele ditt liv, du kan legge den inn og ut, alt etter hvor mye eller lite du går opp og ned i vekt gjennom ditt liv.
Ble bunaden opprinnelig brukt for å gjøre alle likeverdig på kjøttmarkedet, og uten mulighet for kroppsfiksering? Da tror jeg det var her trynefaktoren ble skapt og tok overhånd. For hvis alle jentekroppene så like ut, så var det bare en ting som kunne skille dem fra hverandre, nemlig ansiktet. Så da ble kanskje den neste bruden i bygda valgt for trynet, og trynet alene. Jeg begynner å fatte skissa med burka, for om man velger sin partner basert på utseendet til føttene, så favoriserer man hverken kropp, tryne eller personlighet. Rettferdig for alle, untatt skadede i landminer, som kanskje bare har en fot eller sitter i rullestol. Noe som gjør hele burkafrieriet om til en slags surprisepakke.

098: Overnatte i arresten

Denne har jeg ennå til gode, men jeg kjenner mange som har sovet ut fylla på glattcella ved flere anledninger. Det er vist ikke et spesielt lukrativt opphold, men sikkert en festlig opplevelse i det store og det hele.

Jeg har hørt at den første gangen er gratis, men sånn er det vel med alt? Da høres det mer fristende ut, og sjansen for at man kommer tilbake er større. Kanskje jeg må ta meg et opphold på glattcelle eller i arresten? Eller kanskje ikke, jeg er tross alt livredd politi.

099: Lese Tolstoj

Dette er vist en bok om en mann som skal dø, og tar et oppgjør med livet sitt. Men hvorfor lese om det når man kan gjøre det? Jeg har selv startet en prosess med å ta et oppgjør med alt rundt meg. Jeg ender stadig i krangler med meg selv eller en nærstående radio, for her skal ingenting være usagt om jeg skulle finne på å stryke med før neste episode av hotell cæsar. Nåvel, kanskje ikke helt.

Jeg har alltid sagt at om jeg visste at jeg skulle dø om foreksempel en uke, hadde jeg tatt alle de lånene jeg klarte, levd som en galning, stjelt biler og herjet som en idiot og gjort alle de store tingene, gjerne farlige ting, som kanskje hadde fått meg til å stryke med litt før tiden. Bare for å ha det gjort. Jeg har også sagt at man må hvertfall prøve alt èn gang før man dør. Innenfor rimelighetens grenser, vel og merke.
I realiteten tror jeg det hadde blitt lite stjeling, plyndring, herjing og villmannsoppførsel, men heller sosialt samvær med de jeg er glad i og setter pris på, og gjort min siste tid på jorden til et positive og minneverdige øyeblikk, så de kunne huske meg med glede.

Men jeg tror jeg hadde tatt mange lån og kjøpt meg trommesett foreksempel. Men jeg hadde vel kanskje måttet ordne en forsikring som gjor at mine etterlatte ikke tok over lånene etter meg? Mamma prater om det støtt og stadig synes jeg. At det ikke skal være noe gjeld som går i arv til barna hennes, men heller hus eller lignende så vi kan nyte godt av hennes død på en måte. Litt makabert egentlig? Mamma mener at vi skal ha et godt liv med det vi trenger når hun velger å “Levere inn skiltene” (et uttrykk min eks brukte ofte som egentlig betyr å dø). Veldig snill og omtenksom mamma har jeg 🙂

100: Snekre sin egen kiste

Ja den hadde ramlet sammen før den kalde stussen min hadde truffet bunnplankene. Men før ønsket jeg å være en vampyr, og ønsket meg en kiste jeg kunne sove i, men jeg var jo livredd for å dø samtidig. Så ble jeg klaustrofobisk, og ønsket ingen kiste likevel. Jeg har tenkt på å bli kremert eller balsamert og kanskje bli stilt ut som et forskningsobjekt. Men jeg var veldig glad i ulver når jeg var mindre, skummelt fascinert. Ønsket å være ulv, og tegnet ulver og leste om dem og var helt besatt. Så jeg sa til min mor at når jeg døde, ønsket jeg å bli partert i små biter og kastet til ulvene i Alaska, for det kunne være vanskelig å finne mat der. Jeg var ikke så veldig gammel når jeg sa dette, så det sier seg selv at min mor syntes dette hørtes noe grusomt ut.
Jeg tror ikke jeg ønsker det samme nå, men kanskje jeg bygger meg en liten flytebrygge/båt og setter meg på den når jeg kjenner at jeg begynner å få lite tid, får familie til å stikke fyr på den, og dytte hele greia ut på havet så kan jeg brenne opp mens greia jeg sitter på synker, så om jeg ikke dør av alderdom mens jeg sitter der, er oddsene store for at jeg enten brenner opp eller drukner. Så da har vi jo flere av mine største redsler samlet på en og samme plass. Hvis det endatil suser en UFO forbi med et par politimenn hengende bakpå og en djevel med motorsag og hufsa fra mumitrollet så burde jo det være nok til å stoppe det livredde hjertet mitt.

101: Spise soft is med en venn

Dette punktet legger jeg til fordi en morsom kar jeg kjenner mener at dette er en av tingene man må gjøre før man dør. Vi har spist belgisk vaffel, noe som han mente smakte noe sånt som “gjengvoldtatt ungarsk vaffel helvete”, så vi har ennå soft is til gode.

Kanskje jeg må ta turen innom biblioteket nå og finne ny inspirasjon?