Kapteinens blogg 29.04.2011

Nå sitter jeg og rocker i kontorstolen med kaffe og kvikk lunsj i henda, og nrj på radion på full guffe.
Da har jeg det ca så bra som det går på en fredagsmorgen, noe som minner meg på at jeg må få levert selvangivelsen i dag, og det minner meg på at jeg må ta en titt på den. Huff, selvangivelse, et grusomt ord egentlig. Høres ut som man angir seg selv for noe galt man har gjort. Tyster på seg selv. Jaja, hvis noen skulle tyste er jeg glad det var meg selv 🙂

Hunden min Evo kommer ofte bort til tastaturet her og legger hodet oppå tastene så de blir fulle av hundesikkel. Jeg mistenker det har noe med kvikk lunsjen å gjøre som ligger framfor meg. 

Jeg har hatt en utrolig interessant dag på facebook, bruker glimte til der avogtil også. Samtaler som utvikler seg til det noe merkelige. Bensinpumper som får meg til å utvikle paranormale evner så jeg får meg jobb i “jakten på den 6 sans”,  angrepiller som kan brukes til alt man angrer på,  overleve å bli kastet i elver med sterk strøm bare strømmen går. Dette begynner å minne om “bygd for trygd josseprat” på høyt nivå.

Så hva skjer i hodet mitt for tiden?
Det at jeg ikke lengre har noe fast bloggemønster gjør meg litt diffus og sporadisk til det hele. Så jeg får gjøre som først planlagt for et års tid siden, lufte mine egne ideer og tanker og planer. 

Jeg lå i natt å prøvde kategorisere meg selv. For i bunn å grunn kan vel alle settes i forskjellige kategorier, eller ramle innenfor en steretoypisk karakter av en eller annen form. Jeg er ikke så ulik andre som er ganske lik meg selv, hvis man kan si det sånn.  Vi er alle forskjellige, noe som gjør oss alle like :p

Jeg tenker en del på hva folk må tenke når man legger ut bilder av seg selv litt lettere kledd, i vill posering. Er jeg da en bimbo som prøver å følge fotsporene til hundrevis av jenter som ender opp som glamourmodeller og får sine 15 minutter med berømmelse, eller er jeg en jente med dårlig selvtillit som trosser seg selv ved å legge ut bilder av seg selv for å få positiv eller negativ kritikk og velger å ta med seg den negative kritikken som en bekreftelse på at man ikke er god nok, og da lar usikkerheten og sin dårlige selvtillit ta helt overhånd? Er det mangel på impulsivitetskontroll som får meg til å legge ut noe slikt, og hvem er det jeg ønsker bekreftelser fra? 

Jeg skal ikke lyge, jeg har en liten drøm om å være på forsiden av et blad, men veien å gå fram er ikke bestandig like lett å finne ut av, og ved å legge ut litt slikt på forhånd, kan man få en peiling på om man er helt på villspor, eller om man kanskje burde go for it. 

Her er jeg i en indre konflikt med meg selv. For jeg har dårlig selvtillit, men ønsker å gjøre alt mulig hvertfall EN gang. Jeg vil ikke noe være uprøvd, for jeg vil ha mange opplevelser å se tilbake på når jeg blir gammel. Å man må tøre ta risker. Riskiere negativ kritikk,tørre drite seg ut, tørre feile. Men jeg prøver iallefall, så den lille drømmen om å kanskje en dag være i et blad, er nå et hakk nærmere. 🙂



5 kommentarer
    1. Heija, æ syns du e såå sykt pen ! Du skriv at du har dårli sælltillit, å d kan æ ikke sjønne så pen som du e :/ Men d æ lurte på va om du går eller har gådd til psykolog for d ? Slit nå så jævli m sælltillita sjøll, å lure på om d e nåt håp i å snakke m nån ? trur æ har bynt å utvikle spiseforstyrrelse, får alt æ tænke på e kaloria å d å vær tynn.. Prøvd å si ifra t ho mamma, men ho vil ikke tro på d 🙁 sku ønske æ kunne prate m nån som kan vær litt nøytral , men vet ikke om nån tilbud for sånne som mæij .. så dærfor æ lurte på om du visste nåt om d eller har ærfaringe 🙂
      Syns bloggen din e bra og spennanes å læse, å som sakt så e du sinnsykt pen! trur d e sykt mange som sku ønske dæm va like pen som dæij 🙂
      Hilsn ei usikker jenta på 15 ..

    2. Ida Helene:
      Det va et fint innlegg du hadde skrevet til meg, men allikavel veldig tungt å lese.
      Spiseforstyrrelsa å dårlig selvtillit e nåkka æ syns burde taes veldig alvorlig, å viktigst av alt e at man blir hørt om man faktisk tør å fortelle nån om det man gjennomgår.

      En psykolog kan være veldig bra å henvende seg til fordi det som blir sagt e “hemmelig” å dem kan komme med hjelpende råd, og det å bygge opp selvbildet ditt, å hjelpe deg å mestre tanka å følelsa som kan være “triggera” til spiseforstyrrelsa.

      Når æ va på din alder begynte æ plages med tanka om å ikke være tynn nok, at æ måtte slutte å spise o.l. snakka ikke med nån om det, fordi æ trudde ikke det va et problem, men heller nokka æ måtte gjøre for å ha kontroll over meg sjøl.

      Det finnes masse tilbud for unge menneska som ikke har det helt greit, og det e veldig viktig å begynne så tidlig som mulig å få hjelp. På skolen kan du få helsesøster til å henvise deg til BUP ( barne og ungdomspsykiatri), som e helt gratis, der du får en fast psykolog som vil hjelpe deg og som har taushetsplikt, og e veldig flink å følge deg opp.
      E veldig glad for at du har lyst å få hjelp, for det vise at du e ei kjempesmart og sterk jenta.
      Husk at der e nok mange jente som vil se ut som deg også, man tenke bare ikke på det bestandig 🙂
      Om der e nåt æ kan hjelpe deg med håpe æ du tar kontakt, så vi kan utveksle kontaktinfo. Æ håpe nåt av det her va til hjelp, og vit at æ nu tenke på deg og håpe du får det bra 🙂

    3. Tuuusn takk for svar 🙂
      Det hjælpe masse å læse sånne ord, kjenne mengang at æ får mere mot til å få hjælp og vikle mæij ut av det tulle hær! Æ ser jo alle andre jentn e pen, å dæm et jo helt vanlig og spis jo helt normalt.. æ bare ser mæij i speilet å føle mæij som den feiteste jenta i verden, å d e helt jævlig! Men som sakt, tusn takk for svar! Nu har æ løst å ta mot til mæij å gå å snakke m helsesøster så kansje nån tar mæij seriøst, fårr trur ikke d æ holl på med e særli bra, å d e heller ikke nåkka æ ønske å driv på med. E jo ikke bra å sulte sæij :/
      æ tar kontakt med dæij hvis æ lure på nåt eller træng nån å snakke med, for du virke som en go person æ gjærne kunne likt å snakka med 🙂 Æ kan si ifra korsn d har gådd hos foreksempel helsesøster hvis æ klare å kave mæij dit. Trur æ ska skrive ner på en lapp nåt av d du har skrevve til mæij som æ kan læse hver mårran, for æ ble så glad av d 🙂
      Takk for goe ord <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg