Morsomme dyr, som ikke er så dyr.

Jeg har tilbrakt litt av kvelden hos ei herlig venninne av meg, Jeanett Taftø, som har flyttet fra Alta og ut på landet. Der har de bondegård, med sauer å kyr og traktorer og alt som hører bondelivet til.

Jeg tok med meg Evo, hunden min, for han kan absolutt ikke være alene ett sekund i huset uten å gå berserk. Han har gjort så mye skade på bilen i sin oppvekst at det er ikke mer å ødelegge der. For å si det kort, så spiste han opp gps’en, begge sikkerhetsselene foran, rattet, handbrekket, beltelåsene og vindusspyler hendelen ved siden av rattet. Jeg kaller det collateral damage.

Evo er på en måte guttungen min, og er med meg overalt. Han er litt rampete, men en herlig hund med masse personlighet. Og det er sikkert og visst, så nå må ikke en eller annen psykotisk hundefaen komme å fortelle meg noe annet. Da mener jeg de som anser hunder på lik linje med et aggregat, som kun er til for å tjene mennesket og lignende.

Men tilbake til Evo og den sære personligheten hans. Når vi kjører bil sitter han alltid foran i setet, om ikke andre er med. Han ser ut av vinduet, og om jeg synger, så brøler han på lik linje med chewbacca i star wars.

Men en ting som alltid går igjen på bilturene våre er at han må holde meg i hånda. Ellers blir han helt speisa. Så da sitter han å lener seg mot ene sida i setet og holder meg i hånda.



Jeg klarte å knipse dette bildet isted. Nå tenker du sikkert “herregud, du bryter jo 800 av kjøreforeskriftene og norges veitrafikklover ditt gale utyske”, men det overlever jeg. Det kan jo være jeg bare sitter her å lyver, og faktisk ikke eier verken hund eller bil, og bare har stjelt en telefon full av bilder og bruker det i bloggen min.

Men tilbake til fremtiden. Om du lurer på hvordan resten av hunden ser ut, er det ca slik:

Veldig ålreit hund.

På Taftø’s farmville hadde de for øyeblikket barnesauer, eller lam om du vil. Synes det er helt utrolig. De blir født lam, men klarer å gå etterhvert.

Den ene saueungen prøvde krype inn gjennom kameralinsen på telefonen å bli en slags sauecyborg. Man ser tydelig på bildet at en sau består av en god del ull, og hvertfall ETT øye. Cyclops-saue-cyborg.

 

Her er bilde fra et møte i norges handicap forening, og disse du ser på bildet er lam.

 

 

Jeg ville også ha en bondegård, men hadde ikke noen sauer eller kyr tilgjengelig, så for en liten stund var Lemmo en del av familien, før jeg slapp han løs i det fri igjen.

Takk til Sigve, som fanget denne lemen..lemenen…til meg med håv.


Jeg har også vært i kontakt med en bjørn, men en mye mer rolig en i forhold til mange sinte bjørner man ofte treffer på i det fri.

Bjørn

“Bjørn han sover, Bjørn han sover, i sitt spikerteeelt!”

 

Har du noen spennende dyr som gjør hverdagen litt mer kulinarisk eller spennende?

4 kommentarer
    1. Jacqueline: Det e bare en myte, dem blir så stressa at dem får hjertestans og kanskje dør litt 🙂 Mitt søskenbarn har vært å fanga rundt i skogan her med håv faktisk 🙂 å det va en veldig bråkat å sint liten pelsklomp :p freste å lagde skithøye skarpe pipelyda.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg