Dette ordtaket påstår at så lenge du har en fin rumpe, så vil alt være bra.

Men hva med oss andre, som kanskje ikke har fått utlevert en brazilian ass, eller lignende?

Jeg har lastet ned zumba, 30 days shred, en eller annen “but but,brazilian but” video fra det store cyberspace, og brent på plate, så jeg kan trene meg opp til den perfekte kropp og rumpe hjemme i min egen stue. Hva gjør man ikke for å få det bra i livet?

Jeg skulle egentlig si at det har vært litt lenge mellom hvert blogginnlegg om dagene, fordi jeg har hatt det så travelt. Men jeg må bli flinkere å legge igjen noen spor etter meg, for jeg finner ut at jeg har flere og flere faste lesere av bloggen, noe som gjorde meg enormt glad.

For nå spiller det ikke noen rolle lengre å komme høyt på blogglistene, eller trekke til seg mest mulig lesere. Det at jeg faktisk skriver slik at folk vender tilbake hit for å lese mer, er noe som har gjort meg så stolt, glad og takknemlig.

og så kom jeg på at i forrige uke, nådde jeg aldri oppdatere deg på hva som skjedde uka før der. Hvis det fortsetter slik, så er det ikke lenge før jeg oppdaterer deg på eldgammel historie, fordi jeg henger så etter med skrivinga.  Så jeg får lynraskt oppdatere deg på uka før forrige uke jeg skulle oppdatere i forrige uke…

Helga før forrige uke var jeg som sagt i hammerfest på bomp comp. Det var veldig gøy, og jeg skreiv litt om det i forrige innlegg.

Så følte jeg meg veldig singel, noe jeg ikke takler, så jeg skreiv melding til eksen min hver dag, og hver dag sa jeg at jeg skulle slutte å plage han med meldingene mine. Det er rart det der, når man blir enig om at ikke ting lengre funker mellom hverandre, så får man så lyst på eksen som man aldri har hatt. Eller kanskje det bare gjelder meg.

Nok om det, jeg hadde en stund i forveien av hele denne begivenhetsrike uken, sendt inn noen bilder til et firma som heter Modelfactory. Jeg ble kalt inn til testshoot den torsdagen, og bestemte meg for å ta fly fra Tromsø til oslo på onsdag, da dette viste seg å bli ca 4000 kr billigere enn å ta fly fra Alta. Men her kommer det store “aberet”..

4 mil fra tromsø, kommer blålysa på bak meg i det jeg holder på å kjøre forbi en bil.. Jeg hyler som en gal, da jeg er livredd politiet, jeg står på bremsa, blir helt skrekkslagen, mister kontrollen over pusten, armene og bena, og rister som en gal.

De ber meg kjøre til siden, ber meg pent om å sette meg inn i bilen deres, og jeg får da vite at de har gjennomsnittsmålt meg i ei 60 sone til rundt 83-84 km/t. De sa ingenting på at jeg kjørte forbi bilen foran i ca 115-120 i en 90 sone? Merkelig. Uansett, denne lille hendelsen ga meg to prikker ekstra på førerkortet, og en pen liten bot på 6500 kroner. Jeg snufset og gråt i politibilen, da politimannen i setet foran meg snur seg og sier “Du og jeg har da møtt hverandre før. I en 60-sone i Vadsø..! Du kjører jo ikke noe roligere!”

Da var det bare å tørke tårene, og mumle fram et nei, før jeg gikk tilbake i min bil. Man kan vel si at jeg kjørte noenlunde sakte resten av veien, mens jeg forbannet tenkte at det hadde alt i alt vært billigere å fly fra Alta likevel.

Jeg fikk vært en snartur hos Adelene, en herlig venninne av meg i Tromsø, før jeg stresset til flyplassen. Vel fremme i Oslo, dro jeg til Marie, atter en herlig veninne.

Jeg hadde på forhånd avtalt å dra til Marie, for hun skulle hjelpe meg med sminke og hår før jeg skulle på shooten. Hun er utdannet make up artist, og utsatte sine planer for å hjelpe meg, så TUSEN takk Marie, du er helt herlig 🙂

På et av mine tidligere innlegg, vurderte jeg jo å kjøpe clip on hair extensions. Det hadde jeg altså bestilt, og hadde med meg i bagen til Oslo, sammen med masse undertøy og sko til shooten.

Torsdagen kom, og Marie friserte, sminket, pudret og kostet, tuperte og stelte meg etter alle kunstens regler. Det eneste jeg hadde trengt å gjøre selv, var å barbere legger og…hmm…ja du fatter skissa, og smøre meg med selvbruning.

Jeg og Marie dro for å møte fotografen, og vi dro til en kjempefin strand med en brygge, og der skulle bildene tas. Jeg måtte da skifte til det medbrakte undertøyet i skogen, og klarte tryne skikkelig idet jeg prøvde å diskret skli på meg ei knallrosa blondetruse. Jeg kom skrattende ned fra skogen, og fortalte hva som hadde skjedd. Det neste undertøysettet skiftet jeg på brygga for å unngå å drepe meg sjøl alene i skogen, og jeg valgte å bruke en teknikk som jeg lærte av Mr.Bean som ung. Kle på seg truse, mens man har truse på. Dette gikk smertefritt, og jeg var nogenlunde imponert selv.

Når shooten var over, var det bare å skynte seg til flyplassen og komme seg hjem igjen. Det var faktisk bare såvidt jeg nådde flyet, fordi en person hadde begått selvmord med å hoppe på flytogbanen, så alle flytogene var innstilt. Nokså grusomt når sånt skjer.

Når jeg var kommet hjem, fikk jeg link til alle bildene fra shooten, og et skjema der jeg fikk se hvordan ting hadde gått. Jeg fikk tilbud om å bli Model factory Glamourmodell, og jeg ble jo kjempeglad, selvfølgelig. Jeg skreiv under kontrakten og sendte den inn.

Og så måtte jeg jo si til Marie noe som var litt koselig, og det var at jeg fikk full score på sminken, som hun hadde stått for 🙂 Så henne skal jeg bruke ved alle anledningene jeg får 🙂

For å ikke bryte noen av reglene fra fotografen, kan jeg ikke legge ut noen bilder fra shooten, før jeg har fått mine kopier, så med en gang jeg får de, så skal de legges ut her, og bare her 🙂 “eksklusivt” 😉

Jeg tror jeg sier det er bra med oppdatering for forrige forrigesuke! Så blir neste innlegg om noe helt annet 🙂

Takk for at du leste, kom gjerne igjen 🙂