Spacewheel! (Romjul)

En befriende sinnsro har lagt seg over meg, som et slags usynlig slør av valium, omhyggelig svøpt rundt min ellers nokså elleville kropp. Man skulle kanskje tro at dette var resultatet etter en heidundrende orgasme, eller mye adhd medisin, men nei, ikke denne gangen.

Jeg føler meg på en måte “hel” igjen. Som om en langvarig jakt er over. Byttet er mitt, og nå kan jeg nyte det. Om du noengang har gått rundt i timesvis, ja kanskje dagesvis, med følelsen av at du hadde kunnet drept for et stykke ostekake feks, og endelig får din etterlengtede ostekake,da vet du hvilken følelse jeg snakker om. Gang den følelsen med 10, så kan du tenke deg hvor rolig og avbalansert jeg er for øyeblikket.

Så hvilket mirakel har klart å temme denne villaksen av et menneske?

Jeg vet nesten ikke hvilke ord jeg skal velge for å fortelle deg om dette, for dette øyeblikket har jeg ventet på i mange år..

Endelig…Endelig….

Som du vet har vi jo nettopp feiret jul i de fleste hjem, med familie og venner, god mat og det hele, og selvfølgelig, SELVFØLGELIG julepresangene.

Jeg spiller av øyeblikket i hodet mitt, som en kortfilm på youtube, om igjen og om igjen. Hvordan pakkene rundt meg, bløte eller harde, begynte å miste betydningen for den ene. The One. Alt rundt meg ble skyggete, uskarpt, uviktig. Juletreet og alle presangene ble bare en stor fargerik røre, med mange små lyssglimt. Et lite øyeblikk så jeg bare den. Den lille papirbiten, brettet omhyggelig sammen, inni en tom sigarettpakke. Tiden sto nesten stille når jeg fomlet etter papirlappen med de små pølsefingrene mine, og brettet den ut for å se. Hva er så satans spesielt med en papirlapp at den får alt i verden til å blekne i noen minutter? Når den papirlappen er en kvittering på en SUKKERSPINNMASKIN og en METALLDETEKTOR, ja da er det ikke mange tingene som hadde klart å tørke det salige gliset av ansiktet mitt. Endelig hadde jeg blitt tatt på alvor. Kjæresten min  hadde ikke rukket å få tingene til jul, og ga meg heller kvitteringen så jeg skulle skjønne at det var på tur.

Jeg tok ca trippel baklengssalto med flikkflakk. Endelig metalldetektor, endelig! Og sukkerspinnmaskin! Jeg kjenner jeg er rolig nå. Jeg vet at snart ligger sukkerspinnmaskinen og metalldetektoren i armene mine, og da er jeg hel. Min jakt er over, heretter blir det bare skattejakt med påfølgende sukker-kick. Herlig.

Ellers fikk jeg en del flasker vin (inkludert den jeg pakket inn og ga til meg selv, så jeg skulle ha mer å pakke opp), godterier, klær, håndduker og kontanter.

Kontanter er fint å få. Må man rømme landet, er det greit å ha en “fluktkasse” med penger og pass og noen klesskift.

Søsteren min hadde malt meg to bilder. Da fikk jeg klump i halsen, men som sagt, gliset fra metalldetektor/sukkerspinnmaskin pakken, hang så hardt igjen, at tårene i øyekroken ble holdt tilbake av munnvikene mine som faktisk gikk helt opp i tinninga på hver side. Bildet var malt på to avlange lerret så man kunne henge dem atmed hverandre på en fancy måte, og på det var det et hjerte som ikke var helt før man satt bildene mot hverandre, og på det ene bildet sto det “Our roots say we are sisters..Our hearts say we are friends..But I say…”, og på det andre bildet “We are partners in crime!”. Jeg syntes det var ordentlig fint. Så når jeg kom hjem banket jeg bildene opp på veggen helt selv, og satt og tok en røyk mens jeg beundret bildene.

Av venninna mi Jeanette Bjerring, fikk jeg Metallica billett i kombinert jule/bursdagsgave, og det er faen meg awesome..!:)

Så jeg er storfornøyd med julefeiringa. Når familien samles her hjemme, er det lite som kan ødelegge dagen for meg.

Jeg må bare si: อ้าว น้าชาติของเก๊กสักภาพ, som betyr “jeg liker ikke eksistensen av en rett ansikt” på thai. Jeg googleoversettet en kommentar under et bilde på en eller annens profil på facebook. Merkelig ting å si.

Men uansett, Her kommer noen bilder fra jula mi, håper du hadde en fin julefeiring, og kos deg videre i romjula!:)


Julekuule

 

JOOhleengel



Santas little helper!

 


Silje stikker innom for å se om det går bra når jeg tar bilder..


Pekååå

 


Meg<3pakker

 


Dette er forresten pirayaene vi har hjemme. De bruker å stå på rekke og rad i timesvis å bare glo..jeg kan ikke tenke meg at det er normal fiskeadferd.

 

Sure-børre

Lexie, silje og meg!

 

og til sist, et bilde av meg, som tar bilde av meg selv.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg