Nyttårsnerver

Nytt år.

Nye muligheter..

Nye tabber skal begås..

Nye steder skal utforskes..

Nye minner skal skapes.

Det nye året mitt startet med et brudd mellom meg og kjæresten. To dager etter bruddet, kom forlovelsesringene i posten. Det er da jeg tenker at Gud har en merkelig form for humor. Gud, skjebnen, hvem det nå enn er som sitter og leker med spakene.

Vi bor fortsatt sammen. Først tenkte jeg at det var best på grunn av praktiske hensyn med tanke på hvordan han jobber. Det er ganske vanskelig å bo sammen med en eks, uten å ha sex med han. Og når man har sex, opprettholdes det følelsesmessige båndet, som ellers ville blitt brutt sakte men sikkert om vi hadde flyttet fra hverandre med en gang. Og når det følelsesmessige båndet opprettholdes, fortsetter man i et slags merkelig forhold med udefinert status. Som når man begynner å rote med et menneske, og ikke helt vet om man er sammen eller ikke. Det er litt usikkerhet og mange rare blikk ute å går.

Så tok vi hverandre i hånda. Vi tok hverandre i hånda på at vi ikke skal ha sex med andre så lenge vi har sex. Og da tenkte jeg at nå har jeg egentlig driti på draget. For da er man jo egentlig i et forhold! men siden facebook ikke har en egen sivilstatus som lyder “I et seksuelt forhold”, er definisjonen noe uklar, og vi svever mellom singel og sammen.

Jeg kunne ha skrevet en hel bok om min håpløshet i kjærlighetslivet, men jeg tror jeg lar det ligge.

 

Før jul var jeg med i en ulykke. Jeg og pekå hadde vært og handlet og var på vei hjem fra butikken, da vi fikk en henger i fronten midt i en sving. Airbaggene løstes ut, og pekå mistet kontrollen over bilen, bilen svingte over på motsatt side av veien, ned i grøfta og stoppet i noen trær. Jeg satt på passasjersiden, og hadde tatt et lite hopp i midtkonsollen. Jeg kunne ikke få opp døra siden det sto et tre rett atme, og pekå fikk ikke opp døra fordi forhjulet på hans side var blidd skjøvet bakover av hengern, og hadde presset forskjermen og døra bakover.

Det kom en bil og stoppet og skulle ta oss med til legevakta. Førern og passassjeren av den andre bilen kom ikke engang bort å så til oss, siden de var mer opptatt av å plukke opp bitene fra hengeren. Føreren av bilen som skulle kjøre oss til legevakta stoppet ved siden av dem og forklarte at de skulle kjøre oss til legevakta, og at de kunne møte oss der. Så så vi ikke mer til dem.

Bortsett fra på facebook, der de refererte til meg som blekemiddelskadet. Noe jeg syntes var nokså spesielt ettersom DE ikke engang kom å så hvordan det sto til med oss, eller ga fra seg personopplysninger, noe som er et ganske kraftig lovbrudd.

Vi hadde litt vondt her og der, og etter mitt lille hopp i midtkonsollen, begynte et blåmerke på størrelse med asia og dukke opp på den ene rumpeballen min. Det er det største blåmerket jeg noengang har sett, og jeg takker gud for at jeg ikke landet på girstanga eller handbrekket. Det kunne ha blitt nokså ubehagelig.

Før dette var jeg nokså plaget med vond rygg, og etter dette har det bare blitt verre. Så jeg bestemte meg for å dra til legen, ettersom jeg ikke har lyst å spise tramadol hver jævla dag til fylte 80, og fikk da beskjed om at jeg skulle på MR røntgen.

Når jeg gikk ut fra legekontoret begynte tankene å svirre. MR..var ikke det i den svære tuben med det trange lille hullet man blir skjøvet inn i? Ja jeg klarte trekke tankene inn på noe seksuelt, når jeg så bildene av maskinen, utrolig nok.

Så begynte jeg tenke på alt som kunne gå galt. Selvfølgelig gjorde jeg det. MR røntgen lager et magnetfelt rundt deg slik at alle atomkjernene i kroppen orienteres langs magnetfeltets retning. Så sendes en elektromagnetisk puls gjennom feltet, og atomene forandrer retning fordi de kommer i en tilstand med mer energi. Når de så returnerer til sin utgangsstilling sender de fra seg overskuddsenergien i form av et signal som MR-maskinen registrerer.

Først tenkte jeg på piercingene mine. Det er jo greit, de må jeg ta ut. Så tenkte jeg “hva om jeg har spist en skrue?”. Men hvorfor i all verden skulle jeg ha spist en skrue? Jeg tok dette opp med pekå, og han mente jeg burde si ifra til legen som skulle undersøke meg at dette var ting jeg tenkte på som gjorde meg nervøs. Men om jeg sier tl legen at jeg er redd for at jeg har spist en skrue, og at den skal rives ut av kroppen min med dritsterk magnetisk kraft, så tror jeg nok at han tror at jeg har større problemer enn vanlig nervøsitet.

Så begynte fantasien å spinne på seg. Min mor drev med konkurranseskyting i sin ungdom.  Hva om hun og far kranglet, og mamma skjøt etter han med rifla, og så fikk jeg en bit av kula i hodet? og den sitter der ennå fordi mamma og pappa ikke turte dra til legen fordi mamma hadde skutt med rifle inni huset, og da kunne hun miste  bæretillatelsen? Og hvis man nå fjerner den så dør jeg fordi hjernen har dannet en beskyttende hinne rundt kulerestene, og den da kortslutter om man fjerner den?

Hva om jeg ble påkjørt av en bil på tur hjem fra skolen som liten, og svelgte en bit av et panser før jeg rullet ned i grøfta og fikk masse gamle spikrer og skruer rundt i armer og ben? Så ble jeg plukket opp av gjeng reisende sigøynere på et omreisende karnival/ sirkus, og oppdratt som en av deres egne, og så fremført en forestilling for en kjempetrist konge, og så tatt på meg oppdraget å dra ut å leite etter en forsvunnet julestjerne, funnet den for så å bli prinsesse i kongeriket og fått tilbake min mor ogfar, og så sendt den dumme greven i fangehullet der han hadde blitt seksuelt misbrukt av en ape?

Jeg er livredd for å ha for mye jern i blodet. Alle som har sett x-men vet at når mystiqe skulle hjelpe magneto i glassfengslet sprøytet hun en masse jern i blodet til fangevakta, slik at magneto kunne trekke til seg alt jernet med sine mutantkrefter, og lage små kuler og dritt for å komme seg ut av fengslet. ENN OM NOE LIGNENDE HAR SKJEDD MEG? Hva om jeg har blitt bortført av en ufo for så å bli injisert masse jern under et psycho eksperiment? Eller om helsesøsteren på barneskoln egentlig var en gal professor og sprøytet i meg flytende jern i stedet for bcg og kusma-vaksine, slik at jeg nå kommer til å bli drept i mr maskinen når alt jernet suges ut av meg?

Dette er faen meg helt jævlig. Jeg har altfor stor fantasi til å IKKE bli dritredd for noe så enkelt som en MR-røntgen. Tipper det blir et par tre valium før jeg skal inn i det helvettes hølet. Og med det, sier jeg nervøst god natt for denne gang.

Takk for at du stakk innom, sees snart kjære leser 😉



4 kommentarer
    1. Hmmmm…..du ekkje helt vetti du frøken strøken ;P
      Men håpe no alt årne sæ, å det bruke det jo å gjøre for snille jente <3
      Muss Mus(s) ;P

    2. Ja, røyking hjelper mot ryggproblemer. Spesielt fordi det struper blodtilførselen til skivene i ryggraden og gjør dem mindre fleksible.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg