I morgen skal jeg til tannlegen. Er det noenting jeg utsetter lengst mulig i denne verdenen, så er det tannlegebesøkene. Jeg har hatt intens tannlegeskrekk siden jeg var liten, og jeg husker da jeg skulle til den årlige tannsjekken da jeg gikk i 3 klasse. Når mamma ikke så, klarte jeg lure en lommekniv med meg som jeg hadde tenkt å kjøre i låret på tannlegen om de gjorde meg vondt. Jeg husker at jeg kleip så hardt rundt den lommekniven mens tannlegen undersøkte tennene mine, at jeg hadde blitt helt våt i lomma av all svetten fra hånda. Snakker om å være nervøs!

Jeg vet at mange, inkludert meg selv, ikke benyttet seg fullt ut av gratis tannbehandling fram til fylte 18, pga tannlegeskrekk. Istedet var det å stressborre så mange hull som mulig mens man ennå hadde 70% rabatt ut året man var 20 eller 21. Nå har det gått veldig mange år, og etter at jeg hadde tannregulering har skrekken min for tannleger blitt ennå verre.
Når jeg skulle få satt på reguleringen, måtte to av de bakerste tennene trekkes. Etter en dag eller to, hadde ansiktet mitt hovnet kraftig opp på den ene siden, og smertene var store. Det viste seg at jeg hadde fått noe de kalte “dry socket”. Da ligger kjevebeinet blottet etter å ha trekt tenner, og det blir da til en infeksjon.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

å grufulle skjebne..

For å løse dette, måtte en fille med antibiotika dyttes oppi hullet. På kvelden kjentes det ut som den hadde blitt borte, så jeg fikk satt inn en ny fille dagen etter, som jeg fjernet igjen etter en dag. Det grodde fint, og jeg tenkte ikke mer over det, til jeg en dag satt å kjente rundt i munnen med tunga, og det kjentes ut som et hårstrå der det en gang hadde vært en tann. Jeg fikk ikke tak i den med fingrene, så jeg tok en pinsett, og forsøkte trekke den ut. Det endte opp med at jeg trakk ut en kjempelang tråd som stammet fra den filla med antibiotika langt oppi tannkjøttet en plass. Da kjente jeg et ørlite behov til å svime av, og ville egentlig kaste litt opp.

Faen som jeg hater tannleger.

Noen av de er ganske god til å distrahere, slik at man får andre ting å tenke på. Jeg vet ikke om jeg hadde total mangel på bryster i min ungdom, men en tannlegeassistent hadde som vane å legge hånda si på den ene puppen min, om jeg ikke holdt henne i hånda. Kanskje hun ikke var klar over at jeg hadde en pupp akkurat der, eller kanskje hun skjønte at jeg ikke akkurat var i en posisjon der jeg kunne jage henne vekk. Uansett, jeg syntes ikke det var helt på sin plass å holde dette fremmede mennesket i hånda, ettersom jeg ikke kjente henne, og timingen var noe dårlig.

En annen gang var jeg hos en tannlege jeg mistenker for å ha vært full på jobb, ikke bare fordi han hadde rykte på seg for å være glad i flaska, men også virket nokså wasted når jeg lå i stolen. Da ble min tannlegefrykt ytterligere forsterket. Han sprutet vann over hele meg gjentatte ganger med instrumententene, og så ikke ut til å forstå hvordan han skulle bruke dem. Han viftet rundt, og fortsatte sprute vann på meg og det som sto rundt oss av instrumenter og tannlegeassistenten. Jeg fikk fire sprøyter med bedøvlse på samme plass, og endte opp med å ha større smerter i kinn og tannkjøtt etterpå, enn selve tannen. Heldigvis var en dyktig tannlegeassistent til stede, som tok kommandoen når ting begynte gå over styr. Kanskje litt dumt å sitte å minne seg selv på disse opplevelsene så nært neste tannlegetime.

Hadde man fortsatt fått disse små lekene og gavene for å ha vært flink å sitte stille, kunne det hjulpet betraktelig. Da har man hvertfall noe å se fram til, ikke bare bli kastet på dør etter å ha blitt nærmest voldtatt i kjeften av et team med borre-happye tullinger med munnbind og papirhatt/badehette.

Lurer på når det er akseptabelt å begynne forhøre seg etter gebiss? Det er jo nærmest vedlikeholdsfritt? Bare litt tannpuss og sandblåsing i ny og ne?Om jeg overlever tannlegetimen i morgen, blir det forhåpentligvis nytt blogginnlegg om ikke lenge. Håper vi sees igjen, kjære leser!:)