I dag var jeg hos den fryktede tannlegen. Alternativet om å bli sendt til Tromsø for å få narkose under tannlegebesøket var ikke aktuelt, ettersom jeg har sett min del av skrekkhistorier på nettet om pasienter i narkose som har vært ufrivillig deltager i noe som kan virke som et merkelig pornofilm-konsept. Jeg liker å vite hvem eller hva jeg eventuelt måtte få skjøvet opp i toern (og enern for den slags skyld), og vil heller være våken og meget tilstedeværende når folk herjer som verst med meg.
Turen gikk til Kolpus Tannklinikk i Alta, der de har sett meg gråte som et lite barn så altfor mange ganger før, men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle være forberedt. Jeg tok et par beroligende, og håpet det ville gjøre susen, men så fant tannlegen på noe som var ennå bedre. Hun stakk noe som så ut som en tampong inn i munnen min, vel dyppet i bedøvende, som gjorde meg helt nummen før den store skrekken av en sprøyte kom fram.
Vanligvis, er det nå tårene begynner sprute. Jeg kjente ikke sprøyta, og for å hindre ising smurte hun resten av tennene med fluor. Jeg kjente absolutt ingenting, den grusomme isingen jeg var vant med, meldte seg ikke i det hele tatt. Jeg lo tilogmed av noe tannlegeassistenten sa, og dette har jeg aldri klart før.
Jeg er så glad at det finnes tannleger som tar slik skrekk på alvor, så når neste tannlegetime om en uke begynner nærme seg, kommer jeg til å ta det med knusende ro. Dagen i dag har nemlig vært full av hyppige toalettbesøk, ettersom jeg alltid blir forferdelig dårlig i magen når jeg er nervøs. Kanskje en av grunnene til at jeg sjelden tar skumle karuseller og slikt, for som om ikke det var kjedlig å bli truffet av andres oppkast, er det hvertfall kjedlig å bli truffet av andres ekskrementer i en fornøyelsespark. Ok, det er ekkelt uansett hvor man befinner seg.
Jeg var så utrolig dårlig form forrige uke, men nå er formen begynt å komme seg, og jeg gleder meg skikkelig til å dra på jobb i morgen. Det høres kanskje rart ut, men nå savner jeg virkelig sjefen min å den andre “nut-casen” på jobben 🙂
Og ja forresten, det var supert å smile til meg selv i speilet i dag, for hullet de fikset var i en av fortennene, så nå føler jeg meg som et menneske igjen. Bilturen hjem gikk mye ut på å vri alle speila i bilen slik at jeg kunne se, så var det bare å smile som om jeg hadde solgt altfor dyrt smør. Herlig! Gleder meg til å få resten av tennene på stell igjen!
Så kjære leser, siden jeg overlevde, blir det nytt innlegg i morgen, og skal se om jeg ikke snur den crazye siden til, å kommer med en matti-bildeserie av det useriøse slaget. De ser ut til å falle i smak!:)
Ha en fin kveld, og håper vi sees igjen!
