Damn you, sweet-coffee-based-refreshing-devil-juice!

I går var jeg i Tromsø en snartur. Altså søndagen. På tilbaketuren ville jeg ha noe å drikke, og tok turen innom Statoil i Skibotn. Siden jeg alt hadde drukket så mye brus den dagen, tenkte jeg at “nå skal jeg pinadø ta meg en iskaffe!” for i mitt hode, er iskaffe det samme som melk, og dermed et mye sunnere alternativ enn brus. Vennligst ikke rett opp i disse tankene, for det er slik jeg lurer forbrenningen min til å tro at jeg har et sunt kosthold.

Anyways, klokken er nesten elleve på kvelden, og valget faller på en iskaffe jeg ikke har prøvd før. 3xEspresso står det.. “oi” tenker jeg.  Jeg tenker at 3 er et magisk tall, og at dette kommer til å bli en kjempeerstatning for colaen jeg alltid sutter på når jeg kjører bil.

Hvem har bestemt at det er lov å selge trippel espresso over disk til folk som meg? Hvem har latt være å merke denne iskaffen med en enorm rød trekant, slik at jeg kanskje får en aldri så liten indikasjon på at dette, DETTE, kan bli litt mye for en allerede hyperaktiv liten person? Hvorfor er ikke de ansatte på bensinstasjonen lært opp til å advare kunder etter klokken 18.00 på kvelden mot trippel espresso?


Synderen..og ikke kom å si at jeg burde vært advart fordi boksen er merket “energi”, for det kan i enkelte tilfeller sammenlignes med “god energi” i samme forstand som karma. Kanskje dette bare var god karma!

Den smakte aldeles nydelig, jeg tror hver celle i kroppen min kjente at her, her er det faen meg flybensinmolekyler blandet i denne deilige, kaffebaserte, melkeholdige, oppfriskende lekker-drinken på en liten boks. Og allerede etter en halvtime, var energinivået mitt så høyt at jeg tror jeg lo på meg strekk i en muskel i den ene skuldra.

Jeg hadde litt problemer med å ikke fortelle om absolutt alt jeg hadde sett av uinteressante filmer på youtube, litt for mye info om hva jeg legger i betydningen av bakgrunnstromming i en sang, og dype underliggende meninger i svenske sangtekster, som ikke gir mening for noen andre enn meg selv, og forferdelig mye annet et vanlig menneske ville sett på som sinnsvakt babbel fra en spinnvill sukkergnom.

Til slutt måtte jeg stirre intenst og monotont forover på veien mens jeg bet meg i leppa, for å klare fokusere på det jeg holdt på med. Nemlig kjøre bil. Det kan bli litt for mye “møllers” for de som omgås meg, når jeg inntar en slik form.

Når jeg kom hjem, reiv jeg av meg klærne og la meg for å sove, og jeg er sikker på at før hodet traff puta, var jeg oppreist igjen, fullt påkledd, og på tur inn på kjøkkenet for å steike all maten jeg kom over, mens jeg pratet og pratet.

Jeg skulle da atter en gang fokusere på å legge meg, men endte opp med å kjenne på min egen hvilepuls som lå på ca 180, samtidig som det kjentes ut som øynene mine var to råstore påhengsmotorer til en racer-båt som sto på tomgang, slik at hele hodet mitt rett og slett dirret.

Man skulle tro at det var meget enkelt å sovne i en slik tilstand, men det er det altså ikke, i alle fall ikke når du klarer tenke 400 tanker på en gang, og alle er like uviktige. Noen tanker får meg til å fnise og le for meg selv, mens jeg kniper igjen øynene for å få sove, mens andre tanker minner meg på ting jeg ikke visste at jeg engang hadde glemt allerede før de ble tenkt. Jeg fant fort ut at energien man får ut av en trippel espresso er meget lite konstruktiv. Når du ikke klarer å sette en eneste av alle tankene i hodet ditt sammen til noe du faktisk kan gjøre noe med, men heller blir liggende å riste og levitere 15 cm over madrassen, føles det nokså bortkastet å ha energi nok i kroppen til å forsyne Australia med strøm i 42 timer.

Slike øyeblikk, lurer jeg virkelig på hvilken ondskapsfull faen som bestemte seg for å selge dette til hvem som helst over disken på en helt vanlig Statoil stasjon. Og jeg lurer på hvorfor, hvorfor tar ingen ansvar og advarer meg. Tanken “hvilken idiot drikker trippel espresso klokken elleve på kvelden??!” kom og gikk mellom tredve og førti ganger i hodet mitt før jeg endelig klarte sovne, til den dyssende lyden av mitt eget hjerte som hørtes ut som vingeslagene til en kolibri.

Og med det sier jeg god natt kjære leser, ikke drikk trippel espresso etter klokken 18.00 på kvelden, og håper vi sees igjen snart 🙂

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg