Ja hei du!

I dag har vært litt av en dag! Tidligere denne uken ringte telefonen. Den bruker ringe flere ganger i uken, men denne gangen var det nokså spesielt. Mannen i telefonen sa han var fra se og hør, og hadde hørt at jeg skulle være med på tv, så han ønsket å komme til Langfjord for et intervju. Jeg sa noe sånt som “Langfjord? Hit? Meg? Seriøst?”, og siden jeg ikke eier noen form for impulskontroll så svarte jeg ja.

Så ble jeg grepet av panikk. Hva i helvete, tenkte jeg. For det første, har jeg noe i Se og Hør å gjøre? Og hva faen skal jeg ha på meg? Jeg har jo bare arbeidsklær og joggebukser! GJETT hvor mange ganger jeg pynter meg her ute på bygda? SJELDENT. Og jeg har jo pene klær, men jeg kunne jo ikke akkurat stille opp i bunad eller julebord-kjole. Så jeg var en tur i Alta og skulle få litt shoppe-hjelp av en venninne. Og den dama er den mest puppefikserte personen jeg vet om. ALT skulle fremheve pupper. Til slutt klarte jeg ikke tenke på noe annet enn pupper, og gled sakte inn i en slags shoppe/puppe-transe, der jeg fløt mellom bevisthet og avsviming en god stund, før jeg måtte gi opp. Jeg hadde fått handlet litt, men jeg følte ikke at jeg var helt i mål. Men jeg hadde klart å få med meg noe, og etter en liten manekengoppvisning for et par andre venninner, fant jeg endelig noe som så helt normalt ut. Ikke for jålete, ikke for femi, ikke for lite Christin, ikke for mye Mattilakken, og ikke “åpenbar-jåling-for-journalistbesøk” antrekk heller. Helt casual, bare en smule mer sofistikert enn altfor stor joggebukse og enda større hettegenser. Som btw, er yndlingsklærne mine.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg eventuelt skulle snakke om, eller hvilke bilder han ville ta. For sikkerhets skyld turte jeg ikke spise noe i dag, bortsett fra et knekkebrød og mye kaffe, for å unngå oppblåst mage på bilder.

I fire tiden kom Rune fra se og hør, og jeg stresset villmann for å komme meg hjem å møte han. Berit sendte med meg kyllinggryte jeg kunne spise senere, og eplekake med krem til journalisten.

Så satt vi her i stuen min, og pratet. Spørsmålene dreide seg om hva jeg egentlig gjorde her ute, hvordan det var å være med på Utkant, og hva jeg tenkte om modelldrømmen min, og litt andre småspørsmål. Jeg pratet så godt jeg kunne, og vi kom selvfølgelig inn på temaet snøscooter og dramatikk. Han ville veldig gjerne høre om det hadde hendt meg noe dramatisk noen gang. Det har nok hendt veldig mye dramatisk, men jeg forsøker alltid legge slike ting bak meg, så jeg husker nesten bare solskinnsdager og blide ansikter. Vel, nesten. Men jeg og søskenbarnet mitt holdt på å bli tatt av ras en gang på snøscooter, og det var jo litt dramatisk, så jeg fortalte om det, bare for å ikke virke som jeg har vært neddopet på lykkepiller hele mitt liv.

Så spurte han om vi kunne ta noen bilder, og ville selvfølgelig at vi skulle kombinere mekking og glamour. Jeg forsøkte si til han at jeg ikke hadde barbert leggene, så det ville nok ikke bli så bra bilder, men han påsto at det ikke gjorde noe. Dette hadde jeg ikke forberedt meg på. Så i all hui og hast løp jeg for å skifte til undertøy som matchet i det minste. Så la jeg meg under panseret på en bil, og gliste til kameraet som om jeg hadde vunnet 50 millioner i lotto. Journalisten sa at jeg var flink, men jeg vet at de fleste bildene av meg ender opp med nervøse øyne og fårete glis.

Så kom pekå innom og spurte etter et motorsykkeldekk jeg hadde byttet for han, og da tok journalisten masse bilder av han også. Det var litt kaldt å stå ute i 2 plussgrader å glise i bare undertøyet, mens pekå det svinet, hadde både scooterbukse og tykk genser på. Så fikk jeg på meg anstendige klær, og bildetakingen fortsatte. Han satt opp blitzer og stativ rundt hele E6’n på nedsiden av huset her, og fotograferte så det ljomet. Det som var litt morsomt, var at alle bilene som kjørende, bråbremset når han satt på huk med kameraet. Det var nok mange som tenkte at lappen røk, før de så at det bare var et speilreflekskamera. På toppen av hele fjorden og alt som har med fjordinger å gjøre, kom en kjenning susende, og stoppet rett atmed oss og pratet som ingenting mens journalisten tok bilder. Han hang seg ut av bilvinduet og ble med på noen av bildene han også.

Så dro journalisten etter et par timer, og jeg satt igjen med intense nerveproblemer og en sinnsyk dritelyst. Jeg følte det gikk veldig fort, og at jeg kanskje skulle sagt noenting annerledes, men jeg skulle få lov å lese artikkelen før det ble publisert, og det er jo nokså greit.

Jeg har laget en rekonstruksjon for å vise deg hva vi gjorde.

Her ser man meg og de hårete leggene mine under panseret på bilen. Jeg hadde egentlig en jakke på meg, men man ser ikke det fordi jeg ikke tegnet den.

Her hadde jeg et uhell med en bunnpanne jeg skulle ta ned, og så rakk jeg ikke engang si “ninjafisk” før jeg hadde en god dæsj olje oppå hodet mitt. Det så helt emo ut, og jeg dusjet håret en fantasillion ganger med søvshampo, for å ikke ha oljefarge på toppen av håret mitt. Det hadde ikke helt samme funksjon som den der moroccan oil alle driver å smører inn hodet sitt med.

Her ser du hva jeg hadde på meg når jeg fikk lov å ha klær på. Puppe-t-skjorte fra kappahl til en skarve hundrings. Valgfri størrelse på utringning, noe som betyr at du kan bruke den både i kirka, eller på strippejobben din.

Den strikka greia kjøpte jeg faktisk på barneavdelinga på kappahl. Den var skikkelig fin, og kostet 270 kroner. Fordelen med å være en meter høy, er at jeg kan handle nettopp på barneavdelinger. Billig og lekkert, helt til du møter en unge med samme antrekk som deg.

Her sitter jeg på gulvet og knør, i den best belyste delen av stua.

Om du leste sminkeinnkjøps-innlegget mitt, så fikk du kanskje med deg at jeg var ute etter en foundation som ikke fettet til trynet mitt så jeg så jeg ble seende ut som en oljete pornopung, og kjøpte en fra max factor. Har hatt på foundation i noen timer nå, og føles ikke fettete what so ever. Herlig! Endelig sminke som duger!

Men nå er det hypersent, og jeg kjenner at jeg skulle nok ikke drukket 1 liter cola så sent på kvelden, men det er jo ikke alt jeg kan noe for. Så med mindre jeg ikke får sove, så snakkes vi i morgen kjære leser! Eller. Vi snakker jo ikke, men det føles nesten litt sånn ut.

God natt, takk for at du stakk innom!:)