Nå har jeg koset meg med kanelboller, cola og nytt Nemi-blad. Kvalitetstid med meg selv, i allefall de ti minuttene jeg brukte på å lese og spise.
Jeg skulle egentlig legge meg tidlig, men så begynte faren min å skru på traileren han kjører, og da løp jeg ut for å se. Jeg synes det er morsomt å skru sammen med pappa, noe som er litt spesielt. Far og datter i garasjen liksom!
Her har han jekket opp styrehuset litt, og fortalte meg skrekkhistorier om folk som har dauet etter å ha fått styrehuset deisende i hodet mens de har skrudd. Man skal visstnok jekke det helt opp, men da ramler alt som ligger løst inni traileren fram i ruta, og da blir det så mye å rydde opp. Jeg ble med en gang kjemperedd for å få den i hodet og dø, så dette var vel det nærmeste jeg kom en nær-døden-opplevelse i dag.
Her står pappa å skrur!
Det er litt størrelse på dette, brukte hånda mi for å vise hvor stort alt er. Litt større en det jeg bruker å skru på, for å si det sånn!
Når vi var ferdig og jeg skulle gå opp i huset mitt igjen, så jeg de blinkende julelysene jeg hengte opp rundt huset i november en gang. Jeg var forbannet den dagen, og trampet opp i stigen for å henge julelysene opp rundt taket. Vanligvis har jeg ekstrem høydeskrekk, og klarer ikke stå på kjøkkenbenken engang uten å begynne kaldsvette og får en slags heroinknekk i knærne, så jeg har ikke turt å klatre opp igjen for å ta dem ned. jeg kjøpte lysene på netthandelen for 30 kroner, og siden det er led bruker det jo ikke strøm, så jeg lot de like så godt henge der. Ikke vanskelig å se hvor jeg bor, de 11 månedene i året andre folk ikke har pyntet til jul!
Jeg og hunden min var ute å kjørte bil i sted, og den bilen har automatgir. Plutselig girte bilen ned hele tiden, og det begynte blinke blått av cd spilleren. Så ser jeg at bikkja jobber fælt fra passasjersetet for å få kjørt litt bil. Labbene gikk som bare juling der hun girte og styrte. Jeg tenker at det er et tegn på at bikkja begynner bli klar for å øvelseskjøre litt bil, så jeg kan sende henne ut på egenhånd etterhvert. Utrolig praktisk når hundene blir såpass uavhengig.
Jeg har også fjernet nummerreservasjonen fra telefonnummeret mitt. En gang sto søsteren min sitt nummer i mitt navn, og etter det har alskens mulige meldinger og telefoner haglet inn på hennes telefon i et forsøk på å få tak i meg. Så det var kanskje på tide å gjøre mitt numemr synlig for “the public” så jeg ikke ender opp med å måtte betale henne for å være sekretæren og manageren min.
Det var en rask update, nå er det natt!:)
Takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!:)