Før når folk spurte meg “Hvordan er drømmemannen din?” så hadde jeg veldig mange kriterier.

Han måtte være morsom, ha samme musikksmak som meg, være snill, omtenksom, impulsiv, eventyrlysten, karismatisk, tøff, en bad boy med en mykere side bare jeg kunne få fram, og han måtte like meg mer enn noe annet i verden. Blandt annet.

Med både hell og uhell i kjærlighet begynte kravene mine å minske. Til slutt trengte han nesten egentlig bare være snill.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men hvordan er egentlig drømmemannen min? Bortsett fra snill?

Har jeg tendenser til å forgude straffedømte, eller ordentlige pusegutter? Altså skikkelig bad boy, eller ordentlig tøffel? Er jeg ute etter en mellomting? Jeg ble sittende å tenke på det, og klarte oppsumere det ved hjelp av filmer jeg har sett, så disse to filmene har jeg basert hele min drømmemann på.

De fleste har sett Twilight. Første gang jeg så den, sa venninna mi “Fy faen han Edward er så sykt deilig!”, og jeg rynket på nesen, mens jeg nærmest ropte æsj. Han så jo faen meg ikke ut. Han så lite tøff ut, og hadde ekstremt høyt hår. Jeg liker ikke når gutter har så høyt hår, får relasjoner til slike coneheads, så man vet jo ikke hvor hodet egentlig slutter og håret begynner. Om man ved et uhell snauer dem, viser det seg at håret egentlig bare er 2 cm, så har de ekstremt høyt hode? Og så bruker sikkert Edward flere timer på badet, for det første kan han det, siden han tross alt har hele evigheten på seg, og for det andre så må han jo tupere det og bruke tørrshampoo og hele pakka for å få det så høyt, og jeg vil IKKE ha en mann som bruker lengre tid på badet enn meg. Da blir jeg stressa og føler meg ikke bra.

Men etter en stund inn i filmen begynte denne Edward å gi meg både høyere puls, og en anelse varmefølelse i både kinn og nyrer. Jepp, han var sykt deilig. Ikke utseendemessig, men adferden. Jeg likte at en mann kunne bli så besatt av ei dame, og var villig til å gå gjennom ild og vann for henne, samtidig som han var helt på knærne. Bare på en litt tøff måte, som egentlig gjorde det hele litt sexy, framfor psykotisk og masete. Han var snill og kjærlig, og når de hadde sex raserte han et helt rom.

En matcho mann, som allikevel ikke er redd for å vise følelser!

I tillegg er han villig til å ofre livet sitt til varulver, og det var jeg litt redd for når jeg var mindre. Min mann burde absolutt kune gå ut å skremme bort varulver om jeg ber om det. Om du tilfeldigvis er en vaskeekte vampyr i tillegg, så er det superhot, men ingen nødvendighet.

Super romantisk uten å bli en klisjè, og pen i skjorter! Viktig!

Så var det Walk The Line. Filmen om livet til Johnny Cash. Den har jeg sett så utrolig mange ganger, jeg bare elsker den filmen.

Hvis ikke dette gjør noe med eggstokkene dine, ja da vet ikke jeg. Mystisk, sneip i kjeften, og engasjert i et ok instrument. Tuba er foreksempel ikke sexy. Ikke kastanjetter heller. Akseptabel høyde på håret, men likevel litt vel mye brylcreme.

Her ser vi også et nokså høyt intensitetsnivå når han legger seg etter June, men han klarer likevel å gjøre det sexy, og ikke masete. Det er en hårfin linje mellom psykotisk og sexy, og med en gang den grensen er brutt, er alt ferdig. Da er det fysj! 

Det at mannen blir narkis og riv ruskende gal om ikke hun vil ha noe med han å gjøre, er også sexy. På film hvertfall. Sikkert slitsomt for June, men spennende og hot for en utenforstående. I filmen så er det også noe med måten han ser på henne. Det dype, intense blikket, der du ser all verdens pine og glede på en og samme gang. Hadde noen sett på meg slik, hadde bena mine smeltet vekk under meg, og jeg hadde rett og slett blitt seende ut som en blekksprut. Ikke så sexy med andre ord. Overkropp og rennebein. Uansett, i filmen skjerper han seg også for denne dama, noe som sier at han er villig til å gjøre mye for at de to skal kunne være sammen.

Dette bildet gjør meg alltid helt forelsket. Jeg liker veldig godt å bli løftet opp. Det er litt for sjeldent mellom hver gang,

Så kort oppsummert er drømmemannen min en intens, elskovssyk vampyr, som spiller inn en hel haug med world-famous-music, og som tar meg med på turnè, og hver gang vi krangler ruser han seg og knuser inventar på hoteller, og legger seg inn til avrusning hver gang jeg ber han skjerpe seg. I tillegg beskytter han meg mot eventyrskapninger, og tar meg med på villaer på øde øyer så ingen kan høre når vi raserer soverom. Han ser også dypt inn i øynene mine når han synger, og har meg på ryggen mens han flyr i trær. Han ser i tillegg drop dead gorgeous ut, etter å ha brukt bare 5 minutter på badet, og håret har akseptabel høyde.

Hengiven og øm/ Kjærlig. Min drømmemann har selvfølgelig skjorte uten rysjer på ermet, men ser hot ut i skjorter. Skjorter er snasent!

Han tar kontrollerte brekkslenger når vi kjører bil, men kødder aldri med min bilkjøring. Han bærer meg også rundt ofte, ettersom jeg er for lat til å gå selv, men gjør det på en romantisk, diskrè måte. Han lager mat til meg, og om jeg blir gravid, peker han på magen og kaller den ondskapsfull. Jeg vil selvfølgelig ikke at han skal glinstre i sola, det blir litt påtrengende og forstyrrende, feks om vi er på sydentur. Han skal heller ikke kjøre disse nyere volvoene som er så kort bak, og han skal heller ikke klikke tulling når han setter traktoren fast i ei myr, for det er bare flaut. Han trenger ikke være kjempebrun, men må gjerne være litt brunere enn et vanlig kopipapir-ark. Han får heller ikke lov å lese tankene mine, men må gjerne fortelle meg hva andre tenker. Han må kunne være en ordentlig mann, men likevel vise at han trenger meg!

I realiteten tror jeg en slik type fyr hadde blitt nokså slitsom, og ikke minst ustabil, for den virkelige verden. Men jeg synes jeg har laget en fin fantasifigur til eventuell fremtidig husmorporno om jeg skulle begynne skrive slikt!

Så det var kveldens fjortis tanker, nå skal jeg gå å bli litt mer voksen, nemlig lage pannekaker til kvelds. Håper vi sees igjen!

BEklager min overdrevne bruk av ordet “sexy” men snakker vi drømmer, så snakker vi drømmer!