God mandags formiddag!

Jeg er verdens verste surrehode. Hadde ikke armer og ben vært godt festet i kroppen min, ville de ligget gjenglemt en eller annen mystisk plass, mest sannsynlig i umiddelbar nærhet til der jeg oppholder meg.

Om jeg har tidlige tegn på alzheimers, eller bare rett og slett er helt fjern av natur, er jeg ikke hundre prosent sikker på.

Banken har foreksempel vært en av de som har klary å gjøre ting vanskelig for meg. Ved å utstyre sine kunder med en bank-id brikke på størrelse med ei god snørrklyse, har hvertfall jeg fått meg en heftig utfordring i hverdagen. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har klart å miste denne, og har måtte begynne betale for ny hver gang.

Det kan hende det er litt latskap med i bildet, for jeg har egentlig ikke tall på hvor mange av disse brikkene som på mystisk vis dukker opp rundt meg.

Jeg mistet bank-id på nytt, og håpet den ville dukke opp igjen av seg selv, slik ting gjør, men etter en dag ble jeg lei av å vente. Jeg ringte banken og forklarte min håpløshet, damen i telefonen lo når hun så hvor mange jeg hadde hentet ut fra før. Denne gangen skulle jeg være ordentlig lur, og hadde funnet den forrige jeg mistet, og lurte på om hun ikke bare kunne registrere den på nytt igjen.

Det gikk selvfølgelig ikke.

Men hun hjalp meg å ordne bank-id på telefonen, noe dette tekniske vidunderet ikke har klart før, så jeg skulle slippe betale 100kr for ny brikke.

Dagen etter dukket brikken opp i ei arbeidsbukse.

Hvorfor er ikke bank-id brikker slik som nøkkelhenget til mange toaletter på bensinstasjoner rundt om? Der de har festet et traktordekk i nøkkelen, eller en spade, eller mikrobølgeovn eller noe annet stort? Det mest optimale hadde vært om den måtte støypes fast i stuegulvet hjemme og vært på størrelseb med en gammel kopimaskin. Sånn type 1×1 meter. Dette skal jeg foreslå for Jens Stoltenberg om jeg noengang skulle støte på han i en mørk bakgate. FN burde ta det opp. Noen burde gjøre noe. Obama burde kreve større bank-id brikker. Dette er håpløst!

Så mistet jeg kortmappa mi, og var nokså flau der jeg sto å skulle betale for noe, og måtte gå fra kassa for å låne penger hos en kompis.

I vill leting hjemme etter kortmappa dukket plutselig husnøkkelen min opp. Den hadde vært borte i ca en måned, etter at jeg bestemte meg for å begynne låse døren hjemme når det var så mange av disse beryktede sigøynerne i området.

Før lot jeg nøkkelen stå i døra så jeg skulle vite hvor den var. Da var vel egentlig hele konseptet med lås på døra borte, så det var kanskje lurt å begynne ta den med seg.

Du tenker kanskje at nøkkelknippe hadde vært noe for meg, men jeg har alltid ment at nøkkelknipper er en fantastisk måte å miste mange nøkler på en gang.

Forrige helg mistet jeg bilnøkkelen min. Etter å ha lett overalt, dukket den opp på magisk vis dagen etter.

Jeg er totalt håpløs, selv om jeg sparer mange kilometre på forsikringen på bilen av å miste nøkkelen, jeg sparer penger på kontoen av å aldri kunne handle på nett med bank-id, men huset er litt kjipt å måtte bryte seg inn hver gang jeg roter bort nøkkelen.

Jeg håper snart at jeg kan få tak i en dørlås med fingeravtrykk-scanner, samme med innlogging til nettbank. Det hadde vært utrolig høvelig, men typisk min flaks, får jeg nok handa kappet av og klarer rote den bort så de ikke får sydd den på.

Jeg har sikkert glemt å fortelle dere noe jeg hadde lyst å skrive om, men det får vi ta i neste episode!

Ha en fin uke, takk for at du stakk innom, håper vi sees igjen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå