Brennende brødristere og trappefrie hus

Jeg har aldri følt meg spesielt overbeskyttet av foreldrene mine. Jeg føler selv at jeg har fått lov, og ikke minst, fått tilliten til å prøve og feile på egenhånd ute i den store verden. Noe som har gjort meg både selvstendig og fornuftig. Synes jeg selv da. Men hvis livet mitt var et teaterstykke, ville foreldrene mine vært de som jobbet bak i kulissene for å få alt til å gå knirkefritt, uten at jeg hadde merket noe som helst. Ja kanskje tilogmed tatt det harde arbeidet deres for gitt.

Det er ikke lenge siden jeg fikk vite av pappa at barndomshjemmet mitt som er et hus på ett plan, ble bygget akkurat slik fordi det ikke skulle være noen trapper vi ungene kunne ramle å slå oss i. Det hadde ikke jeg tenkt på. Men jeg har mange ganger tenkt hvorfor ikke vi har en fancy loftstue, eller en sokkelleilighet i kjelleren og lignende, men så viser det seg altså at de bygger et hus slik, kun for at ikke vi skal slå oss fordervet, mest sannsynlig også fordi mamma vet at vi ungene har koordinasjonsevne og balanse som en tørrfisk. Jeg snubler i fugene mellom fliser, og er det et stort åpent område der det ligger èn eneste hindring, kan du være sikker på at jeg på et eller annet vis tryner rett over akkurat denne.

Når mamma og pappa flyttet fra hverandre, bodde mamma i et hus med loft. Hva gjør søsteren min? Hun ruller ned hele trappen. Det er slikt som får en til å tenke. Kunne denne trapperamlingen vært unngått ved å ha et hus med trapper i, slik at vi hadde fått øvd oss fra dag èn til å bevege oss smertefritt opp og ned trapper? Eller er mamma utstyrt med en så sterk forutanelse om hvordan vi barna kom til å utvikle oss, at hun bare rett og slett VISSTE at det ville være umulig for oss barna å gå opp og ned en trapp? At vi er som kyr, vi kan bare gå opp trapper, og ikke ned?

Når jeg spurte mamma om dette stemte, la hun til at de fleste som brenner inne når hus brenner, er på loftet. Jeg vet ikke om dette stemmer, eller om det er noe hun tror, for det kommer vel litt an på hvor brannen starter. Men jeg orket ikke diskutere dette. Ingen av oss barna har til nå brent inne på loftet, eller blitt skadet betraktelig av å ramle ned trapper, så planen deres fungerte jo slik den skulle.

Tenk at noe så simpelt som en trapp skal få være med å avgjøre byggingen av et hus. Jeg tror ikke jeg unngår trapper bevisst, men når jeg går i dem er jeg alltid veldig konsentrert, jeg går liksom sidelengs ned, som om jeg er med i en musical. Egentlig kunne jeg sparket ut foten for hvert trinn jeg tok nedover samtidig som jeg elegant slengte ut armene i samme farten. DA hadde det sett ut som jeg var med i en musical eller noe.

Men det var ikke bare dette med trappen. For kanskje en uke siden gikk varmtvannstanken til helvete her i barndomshjemmet mitt. Pappa monterte en ny. I èn uke, har jeg brent meg konstant når jeg skal vaske hendene eller dusje her. Det er helt håpløst, jeg hyler av smerte og vifter med henda så såpeskummen flyger, og i dusjen hviner jeg som en gris, og trekker meg sammen som en flaggermus som bretter vingene inn mot kroppen, samtidig som jeg presser meg inn i den kroken som er lengst unna dusjstrålen, mens jeg febrilsk feklter etter temperaturreguleringen.

Da viser det seg at når mamma og pappa bygget huset, stilte pappa temperaturen på varmtvannstanken ned, slik at ingen skulle brenne seg. Og jeg har vel aldri brent meg på vannet her i huset før, når jeg nå tenker over det. Men nå brenner jeg meg hele tiden, 24 år med akkurat passelig varmtvann kommer til å ta lang tid til å venne seg fra.

Noe av det elektriske i huset har vært her siden huset ble bygget. Den 23 år gamle mikroen tok kveld i fjor, noe som gjorde alle i huset helt forvirret. Det var som om verden stoppet opp da electrolux mikroen fra 1989, som da kostet 3500 kr, plutselig bare sluttet å virke. Alle forsøkte trykke på den. Åpne den og lukke den, som om årsaken til at den ikke virket mer, lå inni. Som om en ond liten gnom satt med sikringen i hånda på innsiden av mikroen.

Pappa har allerede byttet mikro to-tre ganger etter det. Ingen er liksom den samme. Jeg er faktisk helt enig, de føles så..billig og simple i forhold. De forstår ikke hvordan jeg vil ha ferdig-pizzaen eller pirogen min varmet. Eller hvor mye et rundstykke egentlig skal tine.

Vi har en 24 år gammel brødrister også! Den fungerer helt fint! Den rister brød som bare det, men nå har altså mamma fått nok. Hun mener den er livsfarlig, og forstår ikke hvorfor ikke vi har brent inne til nå. Så den har hun gjemt vekk så ikke vi andre skal finne den. Men jeg vet hvor mamma gjemmer ting, så jeg fikk tatt et bilde til dere.

Behold…En 24 år gammel brødrister…Den ser da ikke så farlig ut?

Men uansett, nå skal jeg dra å trene litt! Husk morsdag på søndag, uansett hvor overbeskyttende hun er, eller ikke!:)

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

8 kommentarer
    1. Hei igjen
      Som vanlig bringer du lys og latter i stua ,takk for det !
      men hva hendte med dette løftet ?
      (sitat:Jeg vil også si takk til dere som kommenterer og liker innleggene mine, det er kanonbra, jeg har desverre tatt meg altfor lite tid til å svare på kommentarene deres, så der skal jeg skjerpe meg!)
      og den derre “Husk meg” knappen virker ikke,tror du må få dyrlegen til å se på den……
      Ha det kjekt,hilsen Harald

    2. Harald: Haha, ja her er det noe feil med husken!
      Synes det er bra dere leserne passer litt på, og “poker” litt i meg avogtil, det trenger jeg!
      Jeg prøver å svare når jeg har skrevet nytt innlegg, men jeg må helt klart skjerpe meg! Fortsett å lese Harald, utrolig morsomt at du “passer litt på” 😉

    3. En gang DA, hver gang NÅR:
      Når mamma og pappa flyttetR fra hverandre, … (Enten skal de gjøre det, eller så gjør de det ofte)
      DA mamma og pappa flytteT fra hverandre, … (Det har skjedd en gang)

    4. Jeg skjønner ikke helt. Er du på besøk i barndomshjemmet i denne fortellinga, mens ellers bor du selv et annet sted? Jada, jeg er bare nysgjerrig; eller nei forresten, jeg skjønner ikke bare sammenhengen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg