Jeg har alltid hatt lyst å gjøre noe litt fancy med håret. Jeg lar meg jo påvirke så altfor lett av det jeg måtte se på tv, og når jenter som Katy Perry svanser rundt med knall lilla/rosa hår, eller disse damene i tattoo-sjappene i usa med knallfargede manker kommer på skjermen, så blir jeg helt grønn av begeistring og sjalusi. Slik vil jeg også ha. Det går vel en slags uskreven grense for når det er for sent å gjøre litt sprelske ting med denne type hårfarger, med mindre man er en musikkartist eller råkjent tattovør, så jeg tenkte at skal jeg prøve det så må det bli nå.

Jeg fant inspirasjon på internett, og kontaktet en venninne som er en meget dyktig frisør. Hun tok utfordringen, og nå skulle jeg få lilla hår.

Jeg fikk satt på hår, ettersom det jeg har aldri blir lengre enn til skuldrene av en eller annen kjemisk årsak.

Her sitter jeg på Monasalongen i Alta og tyller i meg brus og godterier mens Malin gjør jobben!

100 hårfester! Malin mente dette var altfor lite, men siden jeg har like god økonomisk sans som en ilder, hadde jeg ikke råd til flere.

Slik så det ut! Jeg elsker langt, blondt hår. Lurer på om jeg ble påvirket av pappa gjennom oppveksten, for han syntes nemlig Pamela Anderson var the shit, om man kan si det slik.

Vi avtalte at jeg skulle få ha bare blondt, langt hår noen dager. Bare så jeg kunne stå foran speilet hjemme å vifte med det og leke rapunzel og prøve tvinge naboene til å klatre opp etter håret mitt. Desverre bor nærmeste nabo så langt unna at jeg ble bare hengende ut av vinduet, uten noe “napp”.

Så skulle håret farges, og jeg var livredd. Her har jeg sittet i godt og vel en halv time, og vært helt på gråten og lurt på hva i helvete jeg egentlig har begitt meg ut på. Jeg fikk opp skrekkbilder i hodet av en gusjete koksgråbrun bæsjefarge, og prøvde holde tilbake tårene, slik at ikke Malin skulle se hvor redd jeg var. Hele tiden betrygget hun meg om at dette kom til å bli bra, og når Malin sier det, så tror jeg på det. Hun har faen meg peiling når det kommer til hår.

Når fargen var skylt ut, og håret var tørt, var det tett før jeg tok en høggrolig bacflip rundt i lokalet. Håret ble så kult at jeg satt bare å gliste fra øre til øre, og så på Malin som om jeg hadde lyst å rive henne ned i vill klining på stedet.

Det som er litt dumt med slike farger, er at kameraene på telefon og lignende har litt problemer med å gjengi de riktig. Så det dere får se, er kanskje halvparten så kult som i virkeligheten, men jeg ble bare råfornøyd.

I bilen så det liksom blått ut, men det er vel blå-lilla-rosa-sølv-blondt! for å være helt nøyaktig!

Disse bildene ble mest “riktig”. De er tatt ute på kvelden uten blitz. Men jeg tok jo mange flere!

Jeg er råfornøyd, bildene jeg tar gir ikke fargene rette “æren” om man kan si det slik. Tusen takk Malin på Monasalongen, du er bare råflink! Jeg må også takke Monasalongen for utlån av både frisør, utstyr og lokale. Har du lyst å gjøre noe kreativt med håret, men er litt redd, og vet at du ikke burde begynne på det på egenhånd, kan jeg anbefale Malin på det varmeste. Neste gang blir det rosa hår, og jeg gleder meg allerede!