Når kjærester blir spist av drager

Jeg er ikke den enkleste skrotten å være i et forhold med. Jeg tror selv jeg virker kjempefair, men virkeligheten kan være noe helt annet. Om det er min livlige fantasi, den hormonelle rollercoastern jeg raser rundt på en gang i måneden, eller min overdrevne elsk som gjør meg til en mentalpasient i flekkene, er jeg usikker på. Kanskje en god blanding, selv om jeg tør vedde en femtilapp på hormoner.

Av og til kommer jeg med hypoteser og tenkte situasjoner, som aldri i verden ville hendt i den virkelige verden, bare for å være helt hundre prosent sikker på at mine tenkte scenarioer ikke skulle få ødelegge forholdet jeg er i. Ting som faktisk ødelegger forhold, er ikke øverst på prioriteringslisten min. Ting som kjedsomhet, at man tar hverandre for gitt etc, etc.

Men spørsmål som “Hvis du måtte forandre på èn ting med meg, hva ville det vært?” , “Hvis du kunne tatt et kilo fra en plass på kroppen min og flyttet det til et annet, hvor ville det vært?” og “Hvis du måtte velge mellom at jeg eller ipoden din skulle bli spist av en drage, hva ville du valgt?” blir fort blodig alvor. Her kan man ikke velge pass på spørsmålene, og svarene blir strengt tatt heller aldri godkjent i mitt fasitregister. Aldri.
Hadde jeg vært sammen med Hugh Grant, hadde jeg nok kunne ventet en 15 minutters lang tale om hvor fantastisk jeg er, og hvordan alt i hele verden stopper opp når jeg våkner om morgenen og klør meg under armen mens jeg gjesper som om hodet mitt holder på å rakne rundt hele veien, og at ingenting gjør han mer lykkelig enn når jeg prøver å skjule en fis ved å åpne en skinkepakke 5-6 ganger etter hverandre i høyt tempo når jeg står å graver i kjøleskapet.
Kjæresten min ble ikke utstyrt med et manus. Han svarer så godt han kan, og sitter med et blikk som forteller meg at det hele føles veldig, veldig håpløst, mens jeg river meg i håret og hyler og vræler “hva mener du med at jeg og Carmen Electra er CIRKA like deilig?!”

Ja så er jeg håpløs. Jeg er tydeligvis også mentalt likestilt med et 8 år gammelt enebarn, så når jeg først slår meg tverr, så er jeg helt umulig å ha med å gjøre. Under de verste rundene med pms kunne jeg likegreit bare ha løftet den stakkars kjæresten min opp etter veggen med en kniv på strupen og brølt “ELSK MEG FOR HELVETE!”, for så å være helt rolig og avbalansert en uke etterpå. Da er alt i sin skjønneste orden, og jeg virker ikke som en kjærlighetspredator i det hele tatt.

Det jeg kanskje kan oppnå etterhvert med denne noe psykotiske adferden, er at kjæresten min tilslutt blir så forvirret og forstyrret, at han blir ca like gal som meg. Så en gang i måneden river vi av oss klærne, smører oss inn i leire og mose, og jager etter hverandre i skogen og brøler som gamle steinaldermenn, og jakter hverandre ned. Da kjemper vi for å være alfa-han og alfa-hun i en ukes tid, der vi dreper og lemlester alt som måtte komme i vår vei. I skogen kan sikkert en lekker hun-gaupe føles som selveste Carmen Electra, og må elimineres på flekken. For hannes del kan kanskje en bjørn eller ei lekker furu være noe han ser for seg at jeg kanskje kunne tenkt meg en romantisk aften med, og må da smådrepe disse litt for å beskytte det som er hans.

Når pms’n min, og sympatipms’n hans er over for den gangen, trekker vi oss helt stille og rolig tilbake til huset vårt og lever helt vanlig i ca en måned før helvete bryter løs igjen. Og ingen har noen som helst form for mistanke, bortsett fra den synkende dyre-og jegerbestanden akkurat rundt huset vårt.

Ah, kanskje det er det perfekte forholdet likevel, jeg må bare slutte bekymre meg sånn.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!:)


6 kommentarer
    1. Mange kjenner seg nok (litt) igjen,,men ikke alle klarer å beskrive “tilstanden” så ildfull levende som en finnmarking,,og i nord,overdrives det ikke…………..

    2. vel dragene dine kan få ipodn min any time.sammen med oppfineen av dem
      Haater ipod så intentst.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg