Crazy woman picks her nose while singing killing me softly

Hei

Jeg tror jeg bare begynner med et vanlig “hei” i dag. Når det er så lenge siden sist, så blir det alltid vanskelig å vite hva som er en god åpningsreplikk.

Så hva skjer her da?

Jeg har nesten akkurat avsluttet min første sesong bak spakene i brøytebil, en av de absolutt kuleste jobbene jeg har gjort for penger.

Når jeg var yngre var jeg sammen med en som kjørte brøytebil. Jeg tenkte at det måtte være verdens kjedeligste jobb.
Jeg holdt på å utvikle ebolaviruset av å sitte på, og hadde absolutt ingen forståelse av hva som foregikk. Alt jeg så var en mann som kjørte lastebil i toppen 50 km/t. Som ung og vanskelig bimbo, var det vanskelig å forstå at det lå faktisk litt mer bak enn å bare la være å kjøre så fort man klarte med en brøytebil.

Når jeg begynte kjøre i min nye jobb, hadde jeg bare hatt storbilsertifikat i ett år, og kjørt heller lite lastebil. Det tok en måned før jeg turte ha på radioen i bilen. Snakker om å være konsentrert!
Så lastet jeg ned 90 podcaster med radioresepsjonen, og hørte på det sammenhengende hvert 12-timers skift. Når man er alene i bilen, så kan det være fint å ikke bare høre musikk, og med radioresepsjonen på ørene gikk tiden alvorlig fort.
Til slutt var jeg nesten forelsket i Bjarte, Tore og Steinar, og jeg tror hver eneste samtale jeg hadde inneholdt en eller annen referanse til radioresepsjonen. Gleder meg til de starter opp på nytt igjen med nye sendinger til høsten!
Sjefen sa til meg at brøytebilene var overvåket, og jeg holdt på å svime av i ren pinlighet.
Når jeg kjører så synger jeg og roper, kjefter og prater med meg selv, og har sånn nerdete dans med hodet når jeg hører bra musikk, og så for meg at dette kom til å ligge ute på youtube ved neste firmafest, men jeg ble betrygget med at det bare var gps- overvåkning. Paranoiaen i meg sier at det er mer enn bare gps-overvåkning, men jeg har ikke funnet noen video på youtube som heter “Crazy woman picks her nose while singing killing me softly”. Ennå.
Det som også er fint med å kjøre brøytebil er at om du ikke trives på jobben, så er det bare nesten bare en selv en kan takke ettersom man er alene hele tiden. Heldigvis går jeg sånn høvelig overens med meg selv, og har ikke hatt større utfordringer med å være innesperret på et så lite område over lengre tid ennå.
Vinteren har gått så altfor fort, men slik er det jo gjerne når man gjør noe man trives med. Jeg trenger vel nesten ikke legge til at jeg gleder meg kjempemasse til neste vinter, og ennå mer brøyting! 

Når jeg ikke har jobbet, har jeg forsøkt å kjøre litt snøscooter, dette var jo i tillegg min første vinter med ordentlig maskin! De jeg har hatt før har ikke vært egnet til å kjøre mer enn 200 meter fra huset med engang uten å ha tilgang til assistanse i umiddelbar nærhet. Lynxen min er så lettkjørt at det føles nesten ut som jeg KAN kjøre scooter.
Helt til det kom store snøfall, og det ble veldig mye løs snø. Da kjørte jeg meg fast i både opp og nedoverbakker, om jeg hadde litt fart og tilogmed når jeg sto i ro. Da følte jeg meg like talentløs som første gang jeg plantet stussen min på et scootersete. Men med tiden kommer erfaringen. Håper jeg.
I mellomtiden får jeg bare hoppe av, se hjelpesløs ut og få de stakkars turkameratene mine til å hjelpe meg løs.

Bortsett fra det, så ble jeg singel igjen for en liten stund siden. Jeg vil påstå at jeg har opplevd litt av hvert med det motsatte kjønn, og dette har desverre medført en egenrådighet og stahet som gjør at det nesten er grunn til å date andre om dorullen henger med papirenden feil vei.
Jeg og lillesøsteren min hadde en gang i tiden en diskusjon om at det var jeg og henne som kom til å bli gammel sammen. Man skal passe seg litt for hva man sier, for nå frykter jeg faktisk litt at om 50-60 år fra nå, så er det jeg og henne som sitter på hver vår side av kjøkkenbordet og glaner ut i hagen og skyter kråker som hakker på søpla mens vi banner over alt mulig galt i denne verden.
Siden ingen av oss er kattemennesker, vil vi mest sannsynlig ha huset fullt av hunder jeg har klart å overtale henne til at vi skal beholde.
Søsteren min er veldig fornuftig. Mye mer fornuftig enn meg. Om noen hadde gitt meg 20 valper, hadde jeg nok sikkert tatt de imot. Søsteren min sier ting til meg som “Du klarer ikke passe så mange hunder” og da blir jeg sur og lei meg. “Du klarer nok å passe så mange hunder, men tenk så lite tid du får til å gjøre andre morsomme ting!” kan hun finne på å si når hun ser hvor langt ned geipen min henger. Så blir jeg glad igjen.
Hun er kanskje ikke den verste å dele resten av livet sitt med siden hun utfyller meg så godt, det er bare trist å tenke på at det ikke kommer til å bli verken barn eller barnebarn av å henge med din beste venn hele ditt liv. Håper søsteren min får kids så jeg kan leke med dem.

Ellers så er dagen i dag siste frist for å levere selvangivelsen. Det har jeg visst hele denne måneden, men klarte likevel ikke sette meg ned å føre opp ting på den før i dag. Jeg hadde faktisk satt av denne dagen til akkurat det. Jeg bestemte meg for det i går. Neida, jeg bestemte meg for det når jeg våknet i dag.
Men det skulle ikke være så enkelt som jeg hadde trodd! Jeg satte meg ned foran pc’n med selvangivelsen foran meg, noen blanke ark, kalkulator og penn, og var ved godt mot. Så fant jeg mange kjempemorsomme bilder på facebook, og lo litt av disse en stund.
Tok opp selvangivelsen en gang til, skrev ned noen tall, og før jeg visste ordet av det sto jeg på treningsstudioet i Burfjord, klar til å pumpe jern. Men der var det så mange blodtrimmede, freshe ungdommer, at jeg fikk skikkelig angst, tok ca 4 knebøy, og var på tur ut døra fortere enn du klarer si “spaghetti carbonara”.
Slukøret og med halen mellom bena tuslet jeg mot bilen. Plutselig kom en unge bort til meg å sa “du er veldig pen!”. Da ble jeg så glad at jeg nærmest brølte takk.
Med treningsfiaskoen friskt i minne, endte jeg opp med å handle en drøss vårruller og dro hjem for å spise disse. Så litt på selvangivelsen, og i neste øyeblikk var jeg i full sving med å bake rullekake. Bakte faktisk to.
Veldig mett og litt emosjonelt ustabil inni meg satte jeg meg foran dataen igjen. Ringte samme mannen jeg ringer hvert år når jeg trenger hjelp til utfylling, og trampet inn tallene på altinn.
Antiklimakset var da det hele tok ca 5 minutter å fylle inn, se over og sende inn. Her har jeg jobbet så hardt for å unngå dette så lenge, og så tar det så kort tid.

Så nå har jeg hele kvelden foran meg. Av en eller grunn begynte det å snø ute nå, og det er mest sannsynlig fordi jeg tenkte jeg skulle sykle meg en tur. Ser ut til at jeg får legge meg foran tv’n med rullekaka plassert rett foran ansiktet mitt, og bare kaste meg mot den å ta små tygger mens jeg glaner på tv. Hvorfor forbrenne kalorier i det hele tatt liksom.

Før jeg avslutter for denne gang, så vil jeg bare tipse om at fredag morgen kan du godt tune inn på P4! For da kommer de nemlig til meg, og jeg er veldig klar til å stå opp kloken 7 å servere folket den groggye morgenstemmen min akkompagnert med forvirrelsen som medfølger så tidlig på dagen.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!



5 kommentarer
    1. Din blogg bør virkelig bli mer populær. Søkte den opp etter at jeg fikk et glims av deg på Charterfeber, og har siden gått innom når jeg trenger en god latter. Du må være et herlig menneske, virkelig.

    2. Moro å lese et innlegg fra deg igjen, så nå må du ikke la det gå 2,5 måneder til neste innlegg igjen 😉

    3. Hei Søte mattilakken. eller søl på laken… ska si du begynne å bli træg me å skrive på bloggen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg