Fett interiør

Jeg leste en gang at du har ikke virkelig mistet noe før moren din ikke kan finne det. Aldri har vel noe jeg har lest på nett vært mer passende.
Ti minutter etter gårsdagens blogginnlegg fikk jeg en sms fra min mor der det sto at vaffeljernet mitt befant seg hos pappa, og det er snart ett år siden jeg har tatt det dit tydeligvis. Så beklager til de av eks-kjærestene mine jeg hengte ut som potensielle elektronikktyver. Men om du følte deg truffet er det vel en grunn til det.
Stå på!
Siden arbeidsledighet er et problem synes jeg derfor at politihunder kan settes litt mer på sidelinjen og heller la arbeidsledige mødre slippe til. Ta de med å leite etter savnede folk, dop, tyvgods og lignende. Garantert at de finner det!
Jeg må bare legge til at min mor ikke er arbeidsledig. Bortsett fra sin 100% stilling i alta, jobber hun også deltid med å lete etter ting jeg selv har flyttet rundt på og som har blitt borte.
Mamma om du leser dette, vet du hvor den rosa godteriskåla i glass er? Det siste jeg husker er at jeg stakk den inn i oppvaskmaskinen. Til tross for at jeg har tømt maskinen sikkert 5899 ganger etter det, måtte jeg allikevel ta en titt inni den for å se om den lå der. Hvem vet, enkelte vaskemaskiner har hemmelige sokke-rom, så da må det vel være mulig at godterskåler kan forsvinne i oppvaskmaskiner.

Jeg ble veldig glad for endelig få oppklart hvor vaffeljernet mitt befant seg. Jeg fant nemlig et 18 år gammelt vaffeljern på boden. Jeg skulle ta det fram og titte på det, og nesten to tiår med fett smilte opp til meg fra det velbrukte jernet. Hendene kjentes ut som jeg hadde strøket over ansiktet mitt når det var på sitt aller feteste i puberteten etter å ha løftet det fram, og tørkede koksfargede klumper som en gang i tiden var en del av en deilig vaffelkake var knødd rundt i jernets kriker og kroker.
Hadde det ikke vært for at det hang en ledning fast i den, hadde jeg mest sannsynlig lagt den i et dieselbad i to uker før jeg hadde sendt den gjennom bilvasken på statoil.
Var dette jernet mulig å vaske?

Jeg fant ut at wilfas “rensevaffel” jeg fant oppskriften til på nettet mest sannsynlig ikke kom til å gjøre dette jernet spesielt delikat, og tøffere tiltak måtte til.

Å surre en plastpose rundt ledningen å hive jernet på kokvask virket som en smart, men desperat idé. Flaks at meldingen fra mamma tikket inn før jeg fikk fylt opp skyllemiddel i kammeret og trykket på start.

På instagram følger jeg mange brukere som lever liv jeg bare kan drømme om. Folk med perfekt hår og sminke, veltrente kropper og et kosthold som får statens ernæringsråd til å framstå som en gjeng inkompetente idioter med tilgang på pc og stangselleri.

Interiør er også en favoritt på insta. Mest fordi jeg alltid har vært nyskjerrig på hvordan folk har det i hjemmene sine, men også for å sitte med en misfornøyd mine mens jeg misunner folks evne til å innrede et hjem så gjennomført og nydelig at mitt hjem ser ut som en brakkerigg på fjellet fra krigens dager. Når det kommer til stil, finner du vel ikke større tilfeldigheter enn hjemme hos meg. Ser jeg noe fint så kjøper jeg det. Til tross for at det kanskje kræsjer med alt det andre som kræsjer hjemme.

Det ser så lekkert og fint ut med et stuebord så pyntet og flott, gjør det ikke? Men jeg må spørre meg selv om hvor brukervennlig dette er.
Jeg har en tv foran sofaen, noe jeg tror er ganske vanlig. Bare det står et aldri så lite vannglass på bordet holder jeg på å få spade fordi jeg går glipp av 1/28 del av teksten nederst på skjermen.
Så hvordan i helvete får folk med seg beat for beat for eksempel med et halvt eiffeltårn framfor seg? Hvor setter man fra seg godterskåla? Er det egentlig noen av disse interiørfreakene som faktisk BOR i hjemmene sine, eller går de bare rundt å banker puter og flytter på cotton balls’a hvert våkne minutt?
Jeg fant ut at jeg måtte stable ting på bordet som kunne se ut som det var i samme form og høyde for å se om det faktisk er mulig å ha det slik før jeg eventuelt skeier ut på Black Design sjappa eller andre plasser de selger ting som fyller ut hver eneste ledige flate du har i huset.

Svaret er nei. Takke meg til den ene telysholderen jeg har, og all plassen som er tilgjengelig til fat og glass, og overdimensjonerte potetgullposer.

Takk for at du stakk innom kjære leser, håper vi sees igjen!

Ps! Takk til alle som stemmer på meg i brun og blid konkurransen! Bare i dag tredoblet dere stemmene jeg hadde etter at jeg postet link på facebook! Herlig! Så jeg legger ved et bilde da jeg var litt brun i alle fall!

3 kommentarer
    1. Veldig kul blogg, Christin! Det er så utroliiiig sant det du sier angående mødre og det å finne ting 😉 haha! Gleder meg til å følge deg og bloggen din videre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg